7 556
redigeringer
For tidlig.
(bilde) |
(For tidlig.) |
||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
<onlyinclude>Han var sønn av handelsmann [[Andreas Schøning]] (omkr. 1680–1740) og Maria Ursin (d. etter 1745). Farsslekta [[Schøning]] var opprinnelig dansk, og hadde kommet til Norge med farfaren [[Jacob Eliassen Schøning]] som omkring 1670 flytta fra Jylland til [[Lødingen]] i [[Nordland]]. Faren, Andreas Schøning, var handelsmann på [[Skotnes]]. Han var også forpakter av [[tiende|kongetienden]] for [[Lofoten]] og [[Vesterålen]]. Som tiåring ble Gerhard Schøning satt i skole hos presten i Buksnes. Senere ble han utdanna videre hos farbroren [[Elias Schøning]], som var sokneprest i [[Vågan]]. Onkelen døde i 1739, og moren tok da med seg sønnen sørover til Trondheim, hvor han ble innskrevet på Katedralskolen. Gerhard Schøning følte seg gjennom resten av livet som nordlending etter sine 17 barne- og ungdomsår på Lofoten. Han fortalte forøvrig at selv om han fikk en god utdanning av prestene der, var undervisninga prega av «den haarde Tvang og Slavisk Frykt». Farbroren hadde vært en god latinlærer, men «ogsaa udi gode Prygl, som han efter de Tiders Maade var temmelig rund at uddele». Ved Katedralskolen møtte han en helt annen form for pedagogikk. I [[Benjamin Dass]]' tid som rektor hadde den blitt en mønsterskole. Schøning fikk god kontakt med Dass. Det ble gjort narr av hans nordnorske opphav, og kanskje var det nettopp det at Dass også var fra Nordland som åpna for det gode forholdet. Det må også ha betydd mye at Schøning raskt utmerka seg som en god elev. Han ble etter det første året flytta rett fra fjerde lektie til avgangsklassen mesterlektien. Allerede i 1742 ble han dimittert med en svært god attest fra rektoren. | <onlyinclude>Han var sønn av handelsmann [[Andreas Schøning]] (omkr. 1680–1740) og Maria Ursin (d. etter 1745). Farsslekta [[Schøning]] var opprinnelig dansk, og hadde kommet til Norge med farfaren [[Jacob Eliassen Schøning]] som omkring 1670 flytta fra Jylland til [[Lødingen]] i [[Nordland]]. Faren, Andreas Schøning, var handelsmann på [[Skotnes]]. Han var også forpakter av [[tiende|kongetienden]] for [[Lofoten]] og [[Vesterålen]]. Som tiåring ble Gerhard Schøning satt i skole hos presten i Buksnes. Senere ble han utdanna videre hos farbroren [[Elias Schøning]], som var sokneprest i [[Vågan]]. Onkelen døde i 1739, og moren tok da med seg sønnen sørover til Trondheim, hvor han ble innskrevet på Katedralskolen. Gerhard Schøning følte seg gjennom resten av livet som nordlending etter sine 17 barne- og ungdomsår på Lofoten. Han fortalte forøvrig at selv om han fikk en god utdanning av prestene der, var undervisninga prega av «den haarde Tvang og Slavisk Frykt». Farbroren hadde vært en god latinlærer, men «ogsaa udi gode Prygl, som han efter de Tiders Maade var temmelig rund at uddele». Ved Katedralskolen møtte han en helt annen form for pedagogikk. I [[Benjamin Dass]]' tid som rektor hadde den blitt en mønsterskole. Schøning fikk god kontakt med Dass. Det ble gjort narr av hans nordnorske opphav, og kanskje var det nettopp det at Dass også var fra Nordland som åpna for det gode forholdet. Det må også ha betydd mye at Schøning raskt utmerka seg som en god elev. Han ble etter det første året flytta rett fra fjerde lektie til avgangsklassen mesterlektien. Allerede i 1742 ble han dimittert med en svært god attest fra rektoren. | ||
</onlyinclude> | </onlyinclude> | ||
Høsten 1742 avla Schøning [[examen artium]] ved [[Københavns universitet]]. Benjamin Dass hadde sikra ham et toårig stipend fra [[Thomas | Høsten 1742 avla Schøning [[examen artium]] ved [[Københavns universitet]]. Benjamin Dass hadde sikra ham et toårig stipend fra [[Thomas Angell]], noe som betydde at han kunne studere på fulltid med bare noen småjobber som huslærer ved siden av. Schøning avla teologisk eksamen i 1744, noe som var obligatorisk for alle studenter. Han hadde vist spesiell interesse for historie, og med hjelp fra Dass fikk han historikeren Hans Gram som veileder for sine videre studier. Han leverte fra 1744 til 1747 fire avhandlinger om orientalsk filosofi ved studenthjemmet Kommunitet, og alle ble trykt. Som vanlig var studerte han mange fag, blant annet norrønt, tysk og fransk språk, flere klassiske språk og flere realfag. Men det var historie som var hans viktigste emne, og etterhvert fikk han veiledning av B. Møllmann, som var [[Ludvig Holberg]]s etterfølger som professor i historie. Han studerte også [[historisk metode]] under Jakob Langebek, som var geheimearkivar. | ||
==Karriere== | ==Karriere== | ||