Skribenter
95 088
redigeringer
Gestapo: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (10 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Gestapo''', egentlig '''Geheime Staatspolizei''' (''Det hemmelige statspoliti'') var den utøvende del av det tyske sikkerhetspolitiet, [[Sipo]]. Gestapo var virksomme i Norge siden kort tid etter [[angrepet på Norge 1940|invasjonen]] i april [[1940]] til den tyske kapitulasjonen i mai [[1945]]. De etterforsket politisk motiverte handlinger, og var [[motstandsbevegelsen]]s hovedfiende. | {{thumb|565 Oslo, Victoria Terasse - no-nb digifoto 20151104 00008 bldsa PK12130.jpg|Gestapo i Norge hadde sitt hovedkontor på [[Victoria terrasse]], her fra før krigen.|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | ||
'''[[Gestapo]]''', egentlig '''Geheime Staatspolizei''' (''Det hemmelige statspoliti'') var den utøvende del av det tyske sikkerhetspolitiet, [[Sipo]]. Gestapo var virksomme i Norge siden kort tid etter [[angrepet på Norge 1940|invasjonen]] i april [[1940]] til den tyske kapitulasjonen i mai [[1945]]. De etterforsket politisk motiverte handlinger, og var [[motstandsbevegelsen]]s hovedfiende. | |||
De fleste brukte betegnelsen Gestapo om hele Sipo, hvilket betyr at samtidige kilder ofte er upresise. Ofte gjennomførte Gestapo en arrestasjon, mens andre avdelinger sto for den videre behandlingen av fangen. | De fleste brukte betegnelsen Gestapo om hele Sipo, hvilket betyr at samtidige kilder ofte er upresise. Ofte gjennomførte Gestapo en arrestasjon, mens andre avdelinger sto for den videre behandlingen av fangen. | ||
| Linje 5: | Linje 6: | ||
==Ledelse== | ==Ledelse== | ||
Den første Gestapo-sjefen i Norge var dr. [[Wemer Knab]]. Han ble i [[1942]] etterfulgt av [[Hellmuth Reinhard]], som satt til februar [[1945]]. Oslo ble da skilt ut som eget Sipo-område. [[Siegfried Fehmer]] ble Gestapo-sjef i Oslo, mens Discar ble sjef for resten av landet med base på [[ | Den første Gestapo-sjefen i Norge var dr. [[Wemer Knab]]. Han ble i [[1942]] etterfulgt av [[Hellmuth Reinhard]], som satt til februar [[1945]]. Oslo ble da skilt ut som eget Sipo-område. [[Siegfried Fehmer]] ble Gestapo-sjef i Oslo, mens Discar ble sjef for resten av landet med base i [[Festung Furulund]] på [[Ullern]]. | ||
==Hovedkvarterer== | ==Hovedkvarterer== | ||
{{thumb|Gestapo.jpeg|Bygningen hvor Gestapos hovedkvarter i Oslo lå har fått [[Blå plaketter i Oslo|blå plakett]] fra [[Oslo Byes Vel|Selskabet Oslo Byes Vel]].|Terje Lindgjerdet|2018}} | |||
I Oslo holdt Gestapo til på [[Victoria Terrasse]]. I [[Bergen]] hadde de lokaler i Veiten 3, et hus som egentlig tilhørte [[Bergens Haandværks og Industriforening]]. I [[Trondheim]] tok de over [[Misjonshotellet (Trondheim)|Misjonshotellet]], og i [[Kristiansand]] holdt de til i [[Statsarkivet i Kristiansand|Statsarkivet]]. | I Oslo holdt Gestapo til på [[Victoria Terrasse]]. I [[Bergen]] hadde de lokaler i Veiten 3, et hus som egentlig tilhørte [[Bergens Haandværks og Industriforening]]. I [[Trondheim]] tok de over [[Misjonshotellet (Trondheim)|Misjonshotellet]], og i [[Kristiansand]] holdt de til i [[Statsarkivet i Kristiansand|Statsarkivet]]. | ||
| Linje 74: | Linje 76: | ||
De fleste av Gestapos tjenestemenn var utdannet som politifolk. Vanlig politiarbeid var derfor en viktig del av arbeidet. Det ble ført et omfattende kartotek med grundige kryssreferanser, slik at man kunne finne identiteten til mistenkte og knytte personer sammen. Man brukte også telefonavlytting, brevkontroll og radiopeiling. Gestapo hadde også kontroll over gatekontroller, og de gjennomførte razziaer etter eget forgodtbefinnende. | De fleste av Gestapos tjenestemenn var utdannet som politifolk. Vanlig politiarbeid var derfor en viktig del av arbeidet. Det ble ført et omfattende kartotek med grundige kryssreferanser, slik at man kunne finne identiteten til mistenkte og knytte personer sammen. Man brukte også telefonavlytting, brevkontroll og radiopeiling. Gestapo hadde også kontroll over gatekontroller, og de gjennomførte razziaer etter eget forgodtbefinnende. | ||
Personer som var positivt innstilt til okkupasjonsmakten ble rekruttert som angivere, såkalte ''Vertrauensleute''. Særlig i [[Trøndelag]], der [[Henry Rinnan]] ledet [[Sonderabteilung Lola]], var dette utbredet, men over hele landet fant man et nettverk av | Personer som var positivt innstilt til okkupasjonsmakten ble rekruttert som angivere, såkalte ''Vertrauensleute''. Dette arbeidet var organisert innen [[Sicherheitsdienst]] (SD), som etterretningsorgan overfor politiske motstandere, og overlot normalt til Gestapo selve arrestasjonene. Særlig i [[Trøndelag]], der [[Henry Rinnan]] ledet [[Sonderabteilung Lola]], var dette utbredet, men over hele landet fant man et nettverk av SD-agenter som overførte opplysninger videre til Gestapo. I noen tilfeller klarte også SD å infiltrere motstandsgrupper. Mange av motstandsfolkene som ble tatt hadde undervurdert SD og Gestapo eller betrodd seg til en angiver. Det finnes også eksempler på personer som sa ja til å bli angiver for Gestapo for å selv slippe unna, men som så flyktet til Sverige ved første anledning. Disse risikerte rettsforfølgelse etter krigen for falktisk å ha vært agenter. | ||
Forhørsmetodene varierte alt etter hvem man hadde fått tak i. De som ble antatt å være vitner kunne bli utsatt for grundige og lange forhør, og om de ikke svarte metoder som frarøvelse av søvn, konfrontasjon med andre vitner og trusler mot personen selv eller familien. Dersom dette ikke var nok, eller personen var antatt å selv være med i motstandsbevegelsen, ble [[tortur]] brukt. Metodene var meget brutale, og få kunne stå imot. Flere motstandsfolk valgte å ta sitt eget liv for å unnslippe torturen og faren for å røpe kampfeller. | Forhørsmetodene varierte alt etter hvem man hadde fått tak i. De som ble antatt å være vitner kunne bli utsatt for grundige og lange forhør, og om de ikke svarte metoder som frarøvelse av søvn, konfrontasjon med andre vitner og trusler mot personen selv eller familien. Dersom dette ikke var nok, eller personen var antatt å selv være med i motstandsbevegelsen, ble [[tortur]] brukt. Metodene var meget brutale, og få kunne stå imot. Flere motstandsfolk valgte å ta sitt eget liv for å unnslippe torturen og faren for å røpe kampfeller. | ||
==Rettsoppgjøret== | ==Rettsoppgjøret== | ||
| Linje 82: | Linje 84: | ||
Under [[rettsoppgjøret]] ble tolv tyskere dømt til døden. Alle var tjenestemenn fra Gestapo, og ble tiltalt for tortur og drap. | Under [[rettsoppgjøret]] ble tolv tyskere dømt til døden. Alle var tjenestemenn fra Gestapo, og ble tiltalt for tortur og drap. | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Okkupasjonsmakta]] | ||
{{bm}} | |||