Giord Andersen (1651–1720): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
(Opprydning, fjerning av urelevante elementer.)
Linje 1: Linje 1:
'''Giord Andersen''' (født [[5. mars]] [[1651]] på ukjent sted, muligens på Jylland, død [[19. april]] [[1720]] i [[Oslo|Christiania]]) var [[assessor]] i [[Overhoffretten]] fra 1713 til 1720 og handelsmann i Christiania.
'''Giord Andersen''' (født [[5. mars]] [[1651]] på ukjent sted, muligens på Jylland, død [[19. april]] [[1720]] i [[Oslo|Christiania]]) var [[assessor]] i [[Overhoffretten]], tollforpakter og generaltollforvalter og handelsmann i Christiania.


Andersen ble i 1678 gift med Elisabeth [[Thrane]] (1650–1713), datter av sokneprest til [[Nes prestegjeld (Hedmark)|Nes på Hedmarken]] [[Samuel Paulsen Thrane]] og Bente Jacobsdatter Hjort (se [[Hjort (slekt)]]).  
Andersen ble i 1678 gift med Elisabeth [[Thrane]] (1650–1713), datter av sogneprest til [[Nes prestegjeld (Hedmark)|Nes på Hedmarken]] [[Samuel Paulsen Thrane]] og Bente Jacobsdatter Hjort (se [[Hjort (slekt)]]).  


Datteren Benedicte (Bente) Dorothea Giord (Gjords, Gjordsdatter) (1684-1752) ble i 1704 gift i Christiania med daværende major, senere gen.ltn. og overgeneraldirektør for fortifikasjonene i Danmark-Norge og hertugdømmene, Hans Heinrich v. [[Scheel]] (1668 Kolding-1737 Kbh.), og den andre datteren [[Dorthe Gjords]] (1686-) ble i 1728 gift med daværende oberstløytnant, senere stiftamtmann i Akershus og overpresident i København, [[Frederik Otto von Rappe]]<ref>{{Weidling 2000}}, s. 269.{{PAGENAME}}</ref> (1689-1758). Disse arvet Andersen; dennes store godskompleks i Nordmarka (se [[Johan Garmann d.y.]]) ble solgt til kjøpmann Peder [[Grøn]] i Christiania.  
Andersen eide [[Fossesholmgodset]] på [[Eiker]] sammmen med Jørgen Poulsen (Neumann) (1653-1709). Han eide også [[Nordmarksgodset]] 1700-1720 og Aker og Disen i Vang på Hedemark.  


Han fikk tittel av [[kommerseråd]] i 1699, [[kammerråd]] i 1709 og [[justisråd]] i 1712.


I 1675 ble  [[Fossesholmgodset]] på [[Eiker]] «af Høists. K. Christian den 5te skiødet til Baron Constantin von Marcellis [lensbaron Marselis]. Af ham kiøbte Justice-Raad Giord Andersen og Jørgen Poulsen [Neumann (1653-1709): se [[Hans Hansen Rosencreutz]], sitatet dér til Teige:2008 under «Litteratur»] hver sin halve Deel 1697. Jørgen Poulsens Deel kiøbte siden Gabriel von [[Cappelen]], og endelig fik hans Søn Hr. Etats-Raad v. Cappelen begge Dele igjen samlede 1762 og 63».<ref>[http://eiker.org/Arkiv-OE/Litteratur/Bok/Stroem-1784/s264.htm Strøm, s.264]</ref>Andersen eide også [[Nordmarksgodset]] 1700-1720 og Aker og Disen i Vang på Hedemark.  
Historikeren [[Ola Teige]] skriver i sin doktorgradsavhandling av 2008 (s. 186): «Vi kan sammenligne Gjord Andersen med mannen som 80 år senere hadde omtrent samme posisjon som ham, som den rikeste matadoren i Christianias trelasthandel og en lederskikkelse i byens elite, nemlig [[Bernt Anker]]».


Historikeren Ola Teige skriver i sin doktorgradsavhandling av 2008 (s. 186): «Vi kan sammenligne Gjord Andersen med mannen som 80 år senere hadde omtrent samme posisjon som ham, som den rikeste matadoren i Christianias trelasthandel og en lederskikkelse i byens elite, nemlig [[Bernt Anker]]».
 
Datteren Benedicte (Bente) Dorothea Giord (Gjords, Gjordsdatter) (1684-1752) ble i 1704 gift i Christiania med daværende major, senere generalløytnant og overgeneraldirektør for fortifikasjonene i Danmark-Norge og hertugdømmene, Hans Heinrich v. [[Scheel]] (1668-1737). Datteren [[Dorthe Gjords]] (1686-) ble i 1728 gift med daværende oberstløytnant, senere stiftamtmann i Akershus og overpresident i København, [[Frederik Otto von Rappe]]<ref>{{Weidling 2000}}, s. 269.</ref>. Disse arvet Andersen; dennes store godskompleks i Nordmarka (se [[Johan Garmann d.y.]]) ble solgt til kjøpmann Peder [[Grøn]] i Christiania.  


==Referanser==
==Referanser==
Linje 17: Linje 17:
==Kilder==
==Kilder==
*{{Weidling 2000}}, s. 119f.  
*{{Weidling 2000}}, s. 119f.  
*[[Hans Strøm|Strøm, Hans]]: [[Bibliografi:Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger Præstegield|Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger Præstegield]]
* Teige, Ola: «Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680-1750» (2008), dr.avh. ISSN 0806-3222.
* Teige, Ola: «Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680-1750» (2008), dr.avh. ISSN 0806-3222.


Sideversjonen fra 23. des. 2018 kl. 21:34

Giord Andersen (født 5. mars 1651 på ukjent sted, muligens på Jylland, død 19. april 1720 i Christiania) var assessor i Overhoffretten, tollforpakter og generaltollforvalter og handelsmann i Christiania.

Andersen ble i 1678 gift med Elisabeth Thrane (1650–1713), datter av sogneprest til Nes på Hedmarken Samuel Paulsen Thrane og Bente Jacobsdatter Hjort (se Hjort (slekt)).

Andersen eide Fossesholmgodset på Eiker sammmen med Jørgen Poulsen (Neumann) (1653-1709). Han eide også Nordmarksgodset 1700-1720 og Aker og Disen i Vang på Hedemark.


Historikeren Ola Teige skriver i sin doktorgradsavhandling av 2008 (s. 186): «Vi kan sammenligne Gjord Andersen med mannen som 80 år senere hadde omtrent samme posisjon som ham, som den rikeste matadoren i Christianias trelasthandel og en lederskikkelse i byens elite, nemlig Bernt Anker».


Datteren Benedicte (Bente) Dorothea Giord (Gjords, Gjordsdatter) (1684-1752) ble i 1704 gift i Christiania med daværende major, senere generalløytnant og overgeneraldirektør for fortifikasjonene i Danmark-Norge og hertugdømmene, Hans Heinrich v. Scheel (1668-1737). Datteren Dorthe Gjords (1686-) ble i 1728 gift med daværende oberstløytnant, senere stiftamtmann i Akershus og overpresident i København, Frederik Otto von Rappe[1]. Disse arvet Andersen; dennes store godskompleks i Nordmarka (se Johan Garmann d.y.) ble solgt til kjøpmann Peder Grøn i Christiania.

Referanser

  1. ↑ Weidling, Tor: Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814. Riksarkivaren. Oslo. 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 269.

Kilder

  • Weidling, Tor: Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814. Riksarkivaren. Oslo. 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 119f.
  • Teige, Ola: «Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680-1750» (2008), dr.avh. ISSN 0806-3222.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Giord_Andersen_(1651–1720)&oldid=1244516»