Gjellebekk skanse: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Gjellebekk skanse]]''' ble etablert på begge sider av Høgdabakkene på [[Kongevei]]en mellom [[Kongsberg]] og [[Oslo|Christiania]] i [[1715]] under [[store nordiske krig]], for å sikre forsterknings- og forsyningslinjene over havna i [[Drammen]], og tilsvarende kutte en forsyningslinje for en fiendelig styrke som hadde inntatt Christiania. Den norske krigsplanen gikk ut på å ikke risikere et nederlag hvor | '''[[Gjellebekk skanse]]''' ble etablert på begge sider av Høgdabakkene på [[Kongevei]]en mellom [[Kongsberg]] og [[Oslo|Christiania]] i [[1715]] under [[store nordiske krig]], for å sikre forsterknings- og forsyningslinjene over havna i [[Drammen]], og tilsvarende kutte en forsyningslinje for en fiendelig styrke som hadde inntatt Christiania. Den norske krigsplanen gikk ut på å ikke risikere et nederlag hvor [[Akershus festning]] falt, men heller oppgi selve byen til man kunne få inn forsterkninger på våren og gjøre et kraftig motangrep. | ||
Kommanderende generalløytnant [[Barthold Heinrich von Lützow]] beordret skansen utvidet og forsterket da [[Karl XII]] innledet [[Det første Norgesfelttoget]] 8. mars det følgende året. Dette arbeidet ble ledet av kaptein Hoffmann, og hovedskansen ble lagt i bakkene opp mot høydedraget på [[Gjellebekk]] på begge sider av hovedveien. Feltkanonen hadde fritt skuddfelt i hele lengden av veien. Totalt synes det å ha vært omkring 15 skytestillinger og kanonstillinger beliggende bak palisadeverk og lavere murer. I løpet av en uke var dette utbedringsarbeidet med 22 halvsirkelformede steinmurer som hver ga vern for en tropp eller kanon ferdigstilt. Skogen rundt skansene ble hugget ned av tomtearbeidere fra [[Bragernes]] og [[Strømsø]]. Forsyningene var organisert gjennom fire kjøpmenn fra Bragernes som satte folk i distriktet til å bake brød og brygge øl. | Kommanderende generalløytnant [[Barthold Heinrich von Lützow]] beordret skansen utvidet og forsterket da [[Karl XII]] innledet [[Det første Norgesfelttoget]] 8. mars det følgende året. Dette arbeidet ble ledet av kaptein Hoffmann, og hovedskansen ble lagt i bakkene opp mot høydedraget på [[Gjellebekk]] på begge sider av hovedveien. Feltkanonen hadde fritt skuddfelt i hele lengden av veien. Totalt synes det å ha vært omkring 15 skytestillinger og kanonstillinger beliggende bak palisadeverk og lavere murer. I løpet av en uke var dette utbedringsarbeidet med 22 halvsirkelformede steinmurer som hver ga vern for en tropp eller kanon ferdigstilt. Skogen rundt skansene ble hugget ned av tomtearbeidere fra [[Bragernes]] og [[Strømsø]]. Forsyningene var organisert gjennom fire kjøpmenn fra Bragernes som satte folk i distriktet til å bake brød og brygge øl. | ||
Sideversjonen fra 18. feb. 2021 kl. 12:17
Gjellebekk skanse ble etablert på begge sider av Høgdabakkene på Kongeveien mellom Kongsberg og Christiania i 1715 under store nordiske krig, for å sikre forsterknings- og forsyningslinjene over havna i Drammen, og tilsvarende kutte en forsyningslinje for en fiendelig styrke som hadde inntatt Christiania. Den norske krigsplanen gikk ut på å ikke risikere et nederlag hvor Akershus festning falt, men heller oppgi selve byen til man kunne få inn forsterkninger på våren og gjøre et kraftig motangrep.
Kommanderende generalløytnant Barthold Heinrich von Lützow beordret skansen utvidet og forsterket da Karl XII innledet Det første Norgesfelttoget 8. mars det følgende året. Dette arbeidet ble ledet av kaptein Hoffmann, og hovedskansen ble lagt i bakkene opp mot høydedraget på Gjellebekk på begge sider av hovedveien. Feltkanonen hadde fritt skuddfelt i hele lengden av veien. Totalt synes det å ha vært omkring 15 skytestillinger og kanonstillinger beliggende bak palisadeverk og lavere murer. I løpet av en uke var dette utbedringsarbeidet med 22 halvsirkelformede steinmurer som hver ga vern for en tropp eller kanon ferdigstilt. Skogen rundt skansene ble hugget ned av tomtearbeidere fra Bragernes og Strømsø. Forsyningene var organisert gjennom fire kjøpmenn fra Bragernes som satte folk i distriktet til å bake brød og brygge øl.
I forkant av det svenske angrepet på Christiania og Akershus festning, trakk Lützow den norske hovedstyrken tilbake til denne skansen og han og hovedstyrken 4000 mann var belagt her under den 39 døgn lange beleiringen av Akershus festning.
Under beleiringen gjorde en svensk styrke under ledelse av oberst Dietrich Johan Löwenstierna 23. mars, et angrep på skansen, men denne var for sterk og den svenske styrken måtte trekke seg tilbake.
I dag
Restene etter skansen ble med årene nedgrodd til de ble gjenfunnet av Leif Hamre i 1978. I dag finnes det godt synlige rester i terrenget etter skansen, med ni identifiserte objekter. Mange av disse er intakte, men er delvis utraste deler og noen skader etter moderne skogsmaskiner. Det blir nå foretatt en forsikig årlig rydding området for å hindre ny gjengroing.