Glomdalsbruden

Glomdalsbruden er en spillefilm fra 1926, med regi av danske Carl Theodor Dreyer (1889–1968), etter eget manus basert på romanen Glomdalsbruden (1908) av Jacob Breda Bull. Dette var den eneste norske filmen Dreyer regisserte, men han hadde også andre produksjoner med tilknytniing til Norge.

Annonse for Glomdalsbruden i avisa Glommen 28. januar 1926.

Hovedrolleinnehaverne var Tove Tellback, Einar Sissener og Stub Wiberg.

Innendørsscenene er tatt opp i et lagerhus på Akershus festning, mens utendørsscenene er spilt inn i Øvre Rendal og Bærum. Dekorasjonene ble laget av Jens Wang.

Den hadde premiere 1. januar 1926 på Carl Johan Teatret i Oslo.

Handling

Tore Braaten vender hjem til en nedslitt gard, som han ønsker å bringe tilbake til fordums storhet. På nabogården på den andre siden av elva bor Berit Glomgaarden og de er glad i hverandre, men hennes far, storbonden Ola Glomgaarden som er steil og stri, vil at hun skal gifte seg med Gjermund, sønn av den rike Berger Haugsett.

Ola vil tvinge sin vilje igjennom og bestiller lysing hos presten for Berit og Gjermund, og narret presten til å tro at dette er med deres samtykke.

Men på reisen til Haugsett, hvor bryllupet skal stå. klarer Berit å rømme, og slåt seg ned på Bråten sammen med Tore.

Berit blir alvorlig syk og er døden nær, men da hun blir frisk igjen oppsøker hun faren for å få forsoning, men blir avvist. Presten støtter imidlertid Berit,og framholder overfor Ola alvoret han har gjort seg skyldig i ved lysingen, samtidig som Ola er ensom etter å ha mistet datteren, gir han til slutt etter og det blir holdt stort bryllup på Berot og Tore på Glomgården.

Rolleliste

Kilder