Glommens og Laagens Brukseierforening: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Glomma nedslagsfelt.jpg| | {{thumb|Glomma nedslagsfelt.jpg|Glommas og Gudbrandsdalslågens samlede nedbørsfelt.|Glommens og Laagens Brukseierforening}} | ||
'''[[Glommens og Laagens Brukseierforening]]''' er en interesseorganisasjon for de 16 medlemmene som er kraftselskaper og energiverk og vannkraftprodusenter i [[Glomma]]s og [[Gudbrandsdalslågen]]s nedbørfelt, stiftet [[1918]] som en fortsettelse av [[Glommens Brukseierforening]] fra [[1903]]. | '''[[Glommens og Laagens Brukseierforening]]''' er en interesseorganisasjon for de 16 medlemmene som er kraftselskaper og energiverk og vannkraftprodusenter i [[Glomma]]s og [[Gudbrandsdalslågen]]s nedbørfelt, stiftet [[1918]] som en fortsettelse av [[Glommens Brukseierforening]] fra [[1903]]. | ||
Sideversjonen fra 3. des. 2018 kl. 20:15
Glommens og Laagens Brukseierforening er en interesseorganisasjon for de 16 medlemmene som er kraftselskaper og energiverk og vannkraftprodusenter i Glommas og Gudbrandsdalslågens nedbørfelt, stiftet 1918 som en fortsettelse av Glommens Brukseierforening fra 1903.
Virksomheten er hjemlet i Vassdragsreguleringsloven av 1917, og den viktigste oppgaven er å samordne bruken av vannressursene i vassdraget, til felles nytte for alle kraftverkene. Foreningen skal fungere som et bindeledd mellom kraftselskap, myndigheter og allmennhet.
Glommavassdraget dekker ca. 1/8 av Norges landareal og står for en årlig kraftproduksjon på vel 10 000 mill kWh, eller ca. 9 % av landets totale kraftproduksjon. Foreningen har driftskonsesjon for 26 reguleringer og vannoverføringer med en samlet magasinkapasitet på 3500 mill. m³.
Foreningen flyttet i 2005 sine kontorer til Lillehammer.