Gravhauger og gravrøyser i Klæbu: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Teksterstatting – «Kategori:Kulturminner» til «»)
 
(5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{opprydning}}
'''Gravhauger og gravrøyser''' fins det i [[Klæbu kommune|Klæbu]] i flere områder. Det største av dem er Nordalfeltet, som ble oppdaget på 1920-tallet. Også på 2000-tallet er det blitt funnet gravhauger i Klæbu. {{thumb|Gravhaug Nordal.jpg|Gravhaug i Nordal.}}
{{thumb|Gravhaug Nordal.jpg|Gravhaug i Nordal}}
==Nordalfeltet==
'''[[Gravhauger og gravrøyser i Klæbu]]''' er en del av arbeidet [[Klæbu historielag]] begynte i 2012 med å registrere kulturminner i kommunen. Dette er et samarbeidsprosjekt med [[Klæbu kommune]] og Klæbu Historielag, med veiledning fra arkeolog ved [[Fylkesmannen i Sør-Trøndelag]]. Noen gravhauger og gravrøyser var registrerte fra tidligere i Askeladden. Gravhauger og gravrøyser er et av de prioriterte områdene å få kartlagt. I bygda finnes det gravhauger og gravrøyser på følgende steder:
Nordalfeltet strekker seg fra sør ved kirkebakken, der den gamle veien mot Klæbu kirke gikk opp fra Hallset og nordover, der Klæbu rådhus ligger. I bredde varierer feltet fra 20 til opp mot 300 meter. I vest følger det en naturlig slette med ravinedal i hele feltets utstrekning. Jorda består av sandholdig, mørk matjord, med innslag av myr mot nord. Det opprinnelige stedsnavnet er Hesttrø etter sletta som hestene beitet på. Opprinnelig var dette et gravfelt med mange gravhauger, men i 2016 var bare få hele gravhauger igjen, og noen hadde spor etter inngrep.


==Nordal==
På 1920-tallet fant gårdbruker Karl Gundersen på Nordal spor etter fortidig menneskelig aktivitet, da han gravde kjeller til huset sitt. Tre fot under jordoverflata skal han ha funnet kullrester og beinfragmenter, mens to runde steiner ble funnet en fot under jorda. Han fant også en reimspenne i bronse og et tungeformet remendebeslag.  
Nordalsfeltet strekker seg fra sør ved kirkebakken, der den gamle veien gikk opp mot kirka fra [[Hallset]], til nord, der dagens Rådhus ligger.I bredde varierer feltet fra 20 meter til opp mot 300 meter på det bredeste. Det følger en naturlig slette med ravinedal i vest, som strekker seg i hele feltets utstrekning.Jorda består av sandholdig, mørk matjord, med innslag av myr mot nord. Det opprinnelige stedsnavnet er Hesttrø, da dette var en slette hestene beitet på.Opprinnelig var dette et gravfelt med mange gravhauger, men i 2016 er bare få hele gravhauger igjen og noen som har spor av nyere historie sine inngrep.  


Gårdbruker Karl Gundersen på Nordal traff på spor etter menneskelig aktivitet da han først på 1920-tallet gravde kjeller til sitt hus. Dette skal ha vært 3 fot under jordoverflata, og inneholdt kullrester og beinfragmenter. 2 runde steiner ble funnet 1 fot under jorda i samme arbeid. Funnet ble meldt videre til arkeolog Th. Pettersen ved det Kongelige Vitenskapersselskap museum i Trondheim. I 1924 foretok han en arkeologisk undersøkelse av Nordalsfeltet.  
Funnet ble meldt videre til arkeolog Th. Pettersen ved Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs museum i Trondheim. I 1924 ble det registrert 23 gravhauger. En av dem ble åpnet og undersøkt.


Det ble i 1924 registrert 23 gravhauger der. En ny registrering 50 år senere i 1974 viste at bare 6 gravhauger var igjen. Karl Gundersen fant i 1924 en reimspenne i bronse og et tungeformet remendebeslag.
En ny registrering femti år senere, i 1974, viste at bare seks gravhauger var igjen: 


Arkeolog Th. Pettersen undersøkte Nordalsfeltet først på 1900-tallet. Det ble funnet flere gravhauger den gangen. Han åpnet og undersøkte en av disse.  
* Domteighaugen sør for [[Klæbu kirke]].
* Ælshaugen ved Lilleugla ved Sørborgen skole.
*Gravhaugene i Nideng.
*Gravhaugene ved Tanem.
*Gravhaugene i Bjørklia, ved Selbusjøen.
*Gravhaug på sørsiden av Nidelva, på andre siden av Svebakken. Denne er intakt og uten plyndringsgrop. Gravhaugen er ca. 6 meter i diameter og med en tydelig fotsåle rundt, som er ca. 70 cm høyere enn dagens jordoverflate. Den ligger like ved elvebredden, ikke langt unna en kokegrop, som ble funnet under en harejakt i januar 2014, da vinteren var snøfattig.


* Domteighaugen sør for [[Klæbu kirke]]:
==Gravhaugene ved Målsjøen, nordenden av sjøen og ved gamle Målsjøvei==
* Ælshaugen ved Lilleugla ved Sørborgen skole:
En gravhaug like ved hytta til familien Jonsen, som ligger i nærheten av Gamle Målsjøvei og nordenden av Målsjøen, ble funnet av arkeolog Lars Stenvik fra Vitenskapsmuseet, NTNU, under en befaring i forbindelse med at Klæbu kommune gravde vannledning fra Fremo til Brøttem. Gravhaugen ble utfra størrelsen aldersbestemt til yngre jernalder. Haugen har plyndringsgrop i midten. Den er ca. 70 cm høyere enn dagens bakkenivå og er rundt 5-6 meter i diameter. Den består av mannestore steiner og har tydelig kant rundt.
* Gravhaugene i Nideng:
* Gravhaugene ved Tanem:
* Gravhaugene i Bjørklia, ved Selbusjøen.
* Gravhaug på sørsiden av Nidelva, på andre siden av Svebakken. Denne gravhaugen er intakt og uten plyndringsgrop. Ca. 6 meter i diameter og med tydelig fotsåle rundt, ca. 70 cm. høy fra dagens jordoverflate. Ligger like ved elvebredden, vakkert til. Ikke langt unna ligger en kokegrop. Funnet januar 2014 på harejakt, en snøfattig vinter.  


=== Gravhaugene ved Målsjøen, nordenden av sjøen og ved gamle Målsjøvei ===
Innenfor gjerdet til hytte-eiendommen til familien Jonsen ligger flere forhøyninger som kan være gravhauger, uten at disse er nærmere undersøkt. En av dem er avlang og kan være en båtgrav. I et lauvskogområde øst for Målsjøgården ligger flere forhøyninger som kan være gravhauger, uten at dette er bekreftet. Andre arkeologiske spor i området sammenfaller med yngre jernalder.  
En gravhaug like ved hytta til familien Jonsen, som ligger ikke lagt fra Gamle Målsjøvei, og like ved nordenden av Målsjøen. Gravhaugen ble funnet av arkeolog Lars Stenvik fra Vitenskapsmuseet, NTNU, under en befaring av andre arkeologiske funn da Klæbu kommune gravde vannledning fra Fremo til Brøttem. Gravhaugen ble utfra størrelse aldersbestemt til yngre jernalder. Haugen har plyndringsgrop i midten. Den er ca. 70 cm. høyere enn dagens bakkenivå og rundt 5 til 6 meter i diameter. Den består av mannestore steiner og har tydelig kant rundt.
Innenfor gjerdet til hytte-eiendommen til familien Jonsen ligger flere forhøyninger som kan være gravhauger uten at disse er nærmere undersøkt. En av disse forhøyningene er avlang og kan være en båtgrav.  
Øst for Målsjøgården i et lauvskogområde ligger flere forhøyninger som kan være gravhauger, uten at dette er bekreftet. Andre arkeologiske spor i området sammenfaller med yngre jernalder.  


=== Gravhaugene ved Brøttem, sørsiden av Selbusjøen, 300 meter øst for bru ved Brøttemstangen ===
==Gravhaugene ved Brøttem, sørsiden av Selbusjøen, 300 meter øst for bru ved Brøttemstangen ==
Tre gravhauger i samme område ble funnet av Astrid Grendstad i august i 2006. Hun hadde da med seg barnebarnet Emil Helgemo som da var to år gammel. Han hadde bare noen dager tidligere blitt trampet på av en hest og var litt tussemang. Det var mye folk ved stranda på denne varme augustdagen og han trengte et bleieskift. For å komme bort fra de som lå å solte seg gikk vi inn i skogen. Etter at jobben var gjort sa jeg til meg selv "-dette er da gravhauger!". Det skulle gå nesten et år før jeg fikk med en arkeolog fra fylket til å bekrefte dette. Ruth Eriksen kom, og hun hadde med seg utstyr. Hun sa det samme som meg, at dette var gravhauger. Men det er mer her sa hun, og viste meg PC med skannet. På en bakkekant langs med veien til Brungmarka litt lengre øst, ligger en gravhaug på nordsiden av veien. Altså fire gravhauger på samme området. Disse ligger på kanten ut mot Selbusjøen, og klassisk plassert slik som lærebøker forteller om hvor gravhauger ble anlagt. Ingen av disse er nærmere aldersbestemt, bare ut fra størrelse og hvordan de er laget. Alle har plyndringsgroper. Yngre jernalder. 
Tre gravhauger i samme område ble funnet av Astrid Grendstad, som i august i 2006 var på tur i skogen med barnebarnet. Omkring et år senere ble funnet bekreftet av fylkesarkeolog Ruth Eriksen. Hun fant også en gravhaug på nordsiden av veien, som lå på en bakkekant litt lengre øst. Altså fire gravhauger på samme området, som alle ligger på kanten ut mot Selbusjøen, klassisk plassert slik gravhauger ble anlagt. Ingen av gravene er nærmere aldersbestemt, men utfra størrelse og hvordan de er laget sammenfaller de med yngre jernalder. Alle har plyndringsgroper.  


=== Gravhaugene ved Brøttem - Grendstad ===
==Kilder==
*[[Klæbu historielag]] begynte i 2012 å registrere kulturminner i samarbeid med [[Klæbu kommune]] og Klæbu Historielag, med veiledning fra arkeolog ved Fylkesmannen i Sør-Trøndelag.
*Registreringer av gravhauger og gravrøyser i Klæbu i Askeladden.
* Klæbuboka, bind I. "Natur og befolkning gjennom tidene". Av Atle Døssland. 1980. Utgitt av Klæbu kommune. 484 sider.


== Kilder ==
[[Kategori:Gravhauger]]
* Klæbuboka, bind I. "Natur og befolkning gjennom tidene". Av Atle Døssland. 1980. Utgitt av Klæbu kommune. 484 sider.


[[Kategori: Gravhauger]]
[[Kategori:Klæbu]]
[[Kategori: Kulturminner]]
[[Kategori:Trondheim kommune]]
[[Kategori: Klæbu kommune]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 30. jan. 2024 kl. 09:16

Gravhauger og gravrøyser fins det i Klæbu i flere områder. Det største av dem er Nordalfeltet, som ble oppdaget på 1920-tallet. Også på 2000-tallet er det blitt funnet gravhauger i Klæbu.

Gravhaug i Nordal.

Nordalfeltet

Nordalfeltet strekker seg fra sør ved kirkebakken, der den gamle veien mot Klæbu kirke gikk opp fra Hallset og nordover, der Klæbu rådhus ligger. I bredde varierer feltet fra 20 til opp mot 300 meter. I vest følger det en naturlig slette med ravinedal i hele feltets utstrekning. Jorda består av sandholdig, mørk matjord, med innslag av myr mot nord. Det opprinnelige stedsnavnet er Hesttrø etter sletta som hestene beitet på. Opprinnelig var dette et gravfelt med mange gravhauger, men i 2016 var bare få hele gravhauger igjen, og noen hadde spor etter inngrep.

På 1920-tallet fant gårdbruker Karl Gundersen på Nordal spor etter fortidig menneskelig aktivitet, da han gravde kjeller til huset sitt. Tre fot under jordoverflata skal han ha funnet kullrester og beinfragmenter, mens to runde steiner ble funnet en fot under jorda. Han fant også en reimspenne i bronse og et tungeformet remendebeslag.

Funnet ble meldt videre til arkeolog Th. Pettersen ved Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs museum i Trondheim. I 1924 ble det registrert 23 gravhauger. En av dem ble åpnet og undersøkt.

En ny registrering femti år senere, i 1974, viste at bare seks gravhauger var igjen:

  • Domteighaugen sør for Klæbu kirke.
  • Ælshaugen ved Lilleugla ved Sørborgen skole.
  • Gravhaugene i Nideng.
  • Gravhaugene ved Tanem.
  • Gravhaugene i Bjørklia, ved Selbusjøen.
  • Gravhaug på sørsiden av Nidelva, på andre siden av Svebakken. Denne er intakt og uten plyndringsgrop. Gravhaugen er ca. 6 meter i diameter og med en tydelig fotsåle rundt, som er ca. 70 cm høyere enn dagens jordoverflate. Den ligger like ved elvebredden, ikke langt unna en kokegrop, som ble funnet under en harejakt i januar 2014, da vinteren var snøfattig.

Gravhaugene ved Målsjøen, nordenden av sjøen og ved gamle Målsjøvei

En gravhaug like ved hytta til familien Jonsen, som ligger i nærheten av Gamle Målsjøvei og nordenden av Målsjøen, ble funnet av arkeolog Lars Stenvik fra Vitenskapsmuseet, NTNU, under en befaring i forbindelse med at Klæbu kommune gravde vannledning fra Fremo til Brøttem. Gravhaugen ble utfra størrelsen aldersbestemt til yngre jernalder. Haugen har plyndringsgrop i midten. Den er ca. 70 cm høyere enn dagens bakkenivå og er rundt 5-6 meter i diameter. Den består av mannestore steiner og har tydelig kant rundt.

Innenfor gjerdet til hytte-eiendommen til familien Jonsen ligger flere forhøyninger som kan være gravhauger, uten at disse er nærmere undersøkt. En av dem er avlang og kan være en båtgrav. I et lauvskogområde øst for Målsjøgården ligger flere forhøyninger som kan være gravhauger, uten at dette er bekreftet. Andre arkeologiske spor i området sammenfaller med yngre jernalder.

Gravhaugene ved Brøttem, sørsiden av Selbusjøen, 300 meter øst for bru ved Brøttemstangen

Tre gravhauger i samme område ble funnet av Astrid Grendstad, som i august i 2006 var på tur i skogen med barnebarnet. Omkring et år senere ble funnet bekreftet av fylkesarkeolog Ruth Eriksen. Hun fant også en gravhaug på nordsiden av veien, som lå på en bakkekant litt lengre øst. Altså fire gravhauger på samme området, som alle ligger på kanten ut mot Selbusjøen, klassisk plassert slik gravhauger ble anlagt. Ingen av gravene er nærmere aldersbestemt, men utfra størrelse og hvordan de er laget sammenfaller de med yngre jernalder. Alle har plyndringsgroper.

Kilder

  • Klæbu historielag begynte i 2012 å registrere kulturminner i samarbeid med Klæbu kommune og Klæbu Historielag, med veiledning fra arkeolog ved Fylkesmannen i Sør-Trøndelag.
  • Registreringer av gravhauger og gravrøyser i Klæbu i Askeladden.
  • Klæbuboka, bind I. "Natur og befolkning gjennom tidene". Av Atle Døssland. 1980. Utgitt av Klæbu kommune. 484 sider.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Gravhauger_og_gravrøyser_i_Klæbu&oldid=2053448»