Gregers Fougner Lundh (1786-1836)
Gregers Fougner Lundh (født 15. mai 1786 på Fron (nå: Nord-Fron), Oppland og døde 11. juli 1836 på Skedsmo, Akershus) var offiser og vitenskapsmann.
Hans foreldre var Peter Lundh (1750–1836) en "opplysningsprest" i Vardal (nå: Gjøvik) og Anna Maria Fougner (1767–1853).
Lundh var med og grunnla Norges første naturvitenskapelige tidsskrift Nyt Magasin for Naturvidenskaberne med Cristopher Hansteen og var Norges første professor i økonomi.
Han var en viktig foregangsmann i å utgi de første vitenskapelige utgivelser av kilder til norsk historie og språk.
Lundh studerte ved Oslo Katedralskole og tok examen artium der og fortsatte til anneneksamen ved universitetet i København der han begynte på medisinstudiet. Han var interessert i språk og var opptatt av norsk språk og laget skissen til en avhandling "Hvorfor har Norge ikke sit eget National-Sprog?"
Ved krigen 1807-1814 (da Danmark-Norge tok side ved franskmennene under Napoleon som erklærte krig mot Storbritannia) måtte han melde seg til Hæren. Lundhs navn ble kjent da den svenske oberst Mörner våren 1808 måtte overgi seg “till en pojke”. Lundh ble senere hyllet av Jacob B. Bull, og diktet, trykt som plakat, ble hengt opp i mange norske hjem.[1]
I 1811 ble Lundh sendt av Selskabet for Norges Vel til Danmark for å studere “Metalfabrikation” og landbruksmaskiner.
I 1812 ble han forfremmet til kaptein og sendt til Norge for å knyttes til stattholderens stab. Om sommeren rapporterte han til Selskabet for Norges Vel om norsk malm og jernverk og om hvilke steder som var særlig skikket for fabrikkanlegg.
Lundh giftet seg 10. desember 1814 i Christiania med Helene Catharine Bergh (1795–1871).
Høsten 1814 ble Lundh utnevnt til “lector technologiae” ved det nyopprettede universitetet i Christiania og frem til sommeren 1815 beholdt han også stillingen i økonomidepartementet.
Fra 1818 begynte Lundh å søke andre stillinger, først adjutantstillinger hos kong Karl Johan og kronprins Oscar, senere ulike krigskommissærembeter.
Lundh var også i perioder den drivende kraft i Selskabet for Norges Vel (som sekretær 1820–26 og litterær direktør 1830–32) og dets blad Budstikken som han gjenopplivet 1817.