Gregers Fougner Lundh (1786-1836)

Gregers Fougner Lundh (født 15. mai 1786 i Fron, død 11. juli 1836 i Skedsmo) var offiser og vitenskapsmann. Hans foreldre var Peter Lundh (1750–1836), som var opplysningsprest i Vardal (nå: Gjøvik) og Anna Maria Fougner (1767–1853).

Lundh var med og grunnla Norges første naturvitenskapelige tidsskrift Nyt Magasin for Naturvidenskaberne med Cristopher Hansteen og var Norges første professor i økonomi.

Liv og virke

Lundh tok examen artium ved Christiania Katedralskole og fortsatte til anneneksamen ved universitetet i København, der han begynte på medisinstudiet. Lundh var interessert i språk, særlig norsk språk, og laget skissen til avhandlingen Hvorfor har Norge ikke sit eget National-Sprog?.

I perioden 1807–1814 ble han innrullert i hæren i forbindelse med Napoleonskrigene. Lundhs navn ble allmennt kjent da den svenske oberst Mörner våren 1808 måtte overgi seg «till en pojke». Lundh ble senere hyllet i et dikt skrevet av Jacob Breda Bull, som ble trykt som plakat og hengt opp i mange norske hjem. I 1812 ble han forfremmet til kaptein og returnerte til Norge for å knyttes til stattholderens stab.

Lundh var en allsidig mann. I 1811 ble han sendt av Selskabet for Norges Vel til Danmark for å studere «Metalfabrikation» og landbruksmaskiner. Sommeren 1812 rapporterte han til selskapet om norsk malm og jernverk og om hvilke steder som var særlig egnet for fabrikkanlegg. I perioder var han dets drivende kraft, som sekretær (1820–26) og litterær direktør (1830–32). Han fikk også gjenopplivet selskapets blad Budstikken fra 1817.

Høsten 1814 ble Lundh utnevnt til «lector technologiae» ved det nyopprettede Det kgl. Frederiks Universitet og frem til sommeren 1815 beholdt han også stillingen i Økonomidepartementet. Fra 1818 begynte Lundh å søke andre stillinger, først adjutantstillinger hos kong Karl Johan og kronprins Oscar, senere hos ulike krigskommissærembeter.

10. desember 1814 giftet Lundh seg med Helene Catharine Bergh (1795–1871) i Christiania.

Historisk arbeid

Lundh var en ivrig beskytter av norsk historie. I 1829 fikk han ved en ren tilfeldighet vite at arkivet til Christian II og erkebiskop Olav Engelbrektson hadde havnet i München i Tyskland, og han fikk da regjeringen i Bayern til å returnere dette.

I tillegg grunnla han diplomsamlingen på universitetet og stiftet Samfunnet for det norske folks sprog og historie. Lundh var en viktig foregangsmann for de første vitenskapelige utgivelser av kilder til norsk historie og språk.

Dødsfall

Lundh døde 50 år gammel i en tragisk ulykke. Da han var på besøk hos sin gode venn, fogden Qvigstad på Søndre Brånås på Skedsmo, begynte det om natten å brenne på rommet hans. Lundh fikk hjelp til å komme seg ut, men døde to dager etterpå som følge av brannsår. Henrik Wergeland skrev et dikt til minne om Lundh.

Litteratur og kilder

• «Gregers Fougner Lund» i Norsk biografisk leksikon
• Indre Akershus Blad 1975.09.09. Digital versjon på Nettbiblioteket.