Grensesone

En grensesone var under andre verdenskrig et område i Sør-Norge med grense mot Sverige der det var restriksjoner på ferdsel. Grensesonene ble innført for å begrense muligheten til å flykte til Sverige og for å stoppe innsmugling av våpen og annet materiell fra Sverige.

Omfang

Grensesonene ble opprettet i juni 1940. Grensesone Øst omfattet områdene nærmest grensen, mens Grensesone Vest omfattet et langt større område, om omfattet flgende kommuner:

• Sarpsborg
• Fredrikstad
• Moss
• Jeløy
• Larvik
• Stavern
• Brunlanes
• Langesund
• Brevik
• Stathelle
• Kragerø
• Skåtøy

1. januar 1944 ble sonene utvidet.

Restriksjoner

Innbyggerne i grensesonene måtte ha et grenseboerbevis som ble utstedt av politiet. De som bodde helt opp til grensen måtte i tillegg ha et hvitt sperresonebevis. Andre som skulle ferdes i grensesonene måtte ha grensepass.

Privat bilkjøring var forbudt. Busser og tog i grensesoner var derfor som oftest fulle. Det var i tillegg krav om reisetillatelse dersom man skulle lenger enn tre mil. Dette unngikk mange ved å kjøpe billett et stykke av veien, gå av, og kjøpe ny billett videre. Sjåfører og konduktører oppdaget dette, men de aller fleste lukket øynene for det.

Effekt

Grensesonene gjorde passering av svenskegrensen vanskeligere, men på ingen måte umulig. Både sjøveien fra kystbyene i Grensesone Vest og over land i Grensesone Øst var det fullt mulig å komme seg over. Grenseloser tok på seg det farefulle oppdrag å gang på gang føre folk fram til grensen. De fleste av dem var drevet av idealisme og patriotisme, men det var enkelte som kun var grenseloser for pengenes skyld.

Litteratur

• Mal:NK-artikkel

[[Kategori:Akershus ]]