Grinderud (Drammen gnr. 84): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (18 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
| navn =Grinderud | | navn =Grinderud | ||
| bilde =Grinderud.jpg | | bilde =Grinderud.jpg | ||
| bildetekst =Grinderud. Hovedbruket, bnr. 2, og bnr. 3 i 1938. Foto: Arne Thorkilsen/Skoger og Konnerud historielag. | | bildetekst =Grinderud. Hovedbruket, bnr. 2, og bnr. 3 i 1938. Foto: Arne Thorkilsen/[[Skoger og Konnerud historielag|Skoger og Konnerud Historielag]]. | ||
| førstnevnt = | | førstnevnt = | ||
| ryddet = | | ryddet = | ||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
| sokn =[[Konnerud sogn|Konnerud]] | | sokn =[[Konnerud sogn|Konnerud]] | ||
| kommune =[[Drammen kommune|Drammen]] | | kommune =[[Drammen kommune|Drammen]] | ||
| fylke =[[ | | fylke =[[Buskerud fylke|Buskerud]] | ||
| gnr =84 | | gnr =84 | ||
| bnr = | | bnr = | ||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
| type = | | type = | ||
| gateadr = | | gateadr = | ||
}}'''[[Grinderud (Drammen gnr. 84)|Grinderud]]''', gårdsnummer 84, er en matrikkelgård i Drammen, en av de fem tidligste gårdene på [[Konnerud]]. De andre er Eikholt, Gomperud, [[Konnerud (Drammen gnr. 82)|Konnerud]] og [[Eskerud (Drammen gnr. 83)|Eskerud]]. Grinderud ligger vest for Eskerud og øst for Stubberud. Stubberud hører i dag til Konnerud, men lå i [[Eiker]] inntil 1843. | }}'''[[Grinderud (Drammen gnr. 84)|Grinderud]]''', gårdsnummer 84, er en matrikkelgård i [[Drammen kommune]], en av de fem tidligste gårdene på [[Konnerud]]. De andre er [[Eikholt (Drammen gnr. 80)|Eikholt]], [[Gomperud (Drammen gnr. 81)|Gomperud]], [[Konnerud (Drammen gnr. 82)|Konnerud]] og [[Eskerud (Drammen gnr. 83)|Eskerud]]. Grinderud ligger vest for Eskerud og øst for Stubberud. Stubberud hører i dag til Konnerud, men lå i [[Eiker]] inntil 1843. | ||
== Navn == | == Navn == | ||
[[Oluf Rygh]] skriver at i de fleste gårdsnavn der ‘grind’ er førsteleddet, må ‘grind’ oppfattes som lukke for et led, og at stedsnavnet betegner et sted som ligger i nærheten av et grindled<ref>Oluf Rygh (1898): Norske Gaardnavne. Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision. Forord og Indledning, s. 52. Kristiania: W.C. Fabritius & Sønners Bogtrykkeri</ref> Sisteleddet’rud’ beyr rydning så da skulle Grinderud betyr en | [[Oluf Rygh]] skriver at i de fleste gårdsnavn der ‘grind’ er førsteleddet, må ‘grind’ oppfattes som lukke for et led, og at stedsnavnet betegner et sted som ligger i nærheten av et grindled.<ref>Oluf Rygh (1898): Norske Gaardnavne. Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision. Forord og Indledning, s. 52. Kristiania: W.C. Fabritius & Sønners Bogtrykkeri</ref> Sisteleddet’rud’ beyr rydning så da skulle Grinderud betyr en nyrydda plass i nærheten av et grindled. | ||
== Bruk under matrikkelgården Grinderud == | == Bruk under matrikkelgården Grinderud == | ||
Som det meste av jorda på Konnerud, var Grinderud gammalt krongods, seinere blei gården grevegods. I 1699 blei H.C.Hausmann eier av gården ved makeskifte, og Hausmanns sønn solgte gården til Hans Alstrup. Jarlsberg verk blei eier av gården i 1735 og eide gården fram til 1777. Grinderud var den neststørste gården på 2020 mål. Den | Som det meste av jorda på Konnerud, var Grinderud gammalt krongods, seinere blei gården grevegods. I 1699 blei H.C.Hausmann eier av gården ved makeskifte, og Hausmanns sønn solgte gården til Hans Alstrup. Jarlsberg verk blei eier av gården i 1735 og eide gården fram til 1777. Grinderud var den neststørste gården på 2020 mål. Den største gården, Eikholt, var på 2304 mål. I gruvedriftstida bodde arbeiderne på verket på små bruk rundt omkring på Konnerud, og også Grinderud blei delt i flere små bruk. Grev Frederik Anton (II) Wedel Jarlsberg (1748-1811) hadde overtatt Jarlsbergverket etter at faren, grev Frederik Christian Otto Wedel Jarlsberg, døde i 1766, og den nye greven kvittet seg med verket etter at han var blitt eier ved en stor auksjon i 1777. Gården Grinderud blei utparsellert i flere små bruk og disse bruka solgt til sjøleiere. I 1904 var gården stykka opp i 14 bruksnummer. I 2003 var det 99 bruksnummer av eiendommen. Mange av bruksnumrene er hyttetomter. Gården er ikke i samme grad som andre Konnerudgårder oppstykka til boligtomter. | ||
[[Fil:Kinnerud.jpg|venstre|miniatyr|Kinnerud 1925 Foto: Hans Jensen/Toll Tollum]] | |||
Konnerud var ei jordbruksbygd til langt inn på 1900-tallet. Ved folketellinga i 1900 var det åtte gårsbruk bruk under matrikkelgåtrden Grinderud. I | Konnerud var ei jordbruksbygd til langt inn på 1900-tallet. Ved folketellinga i 1900 var det åtte gårsbruk bruk under matrikkelgåtrden Grinderud. I 1947 kom Vestfold-binda av bokverket Norske Gardsbruk og der er det oppført fire gårdsbruk under matrikkelgården Grinderud.<ref>Norske gardsbruk, bd. 6. Vestfold II (1946).</ref> I 1991 kom andre utgave av Norske gardsbruk, og der er to av de same bruka oppført. To bruk er forsvunnet og ett er kommet til,. Det bruket som er kommet til, er det gamle hovedbruket av Grinderud, bnr. 2. Det er vel sannsynlig at den også var drevet i 1946, i alle fall er det ikke snakk om noe nytt bruk. Ett av bruka, bnr. 5, er slått sammen med et bruka av Stubberud, gnr. 85, og regnes i dag som bnr. 88 av gnr. 85. Alle disse bruka hadde mindre enn 50 mål dyrka mark. Alle bruka hadde noe skog. Den største skogen hadde bnr. 2, 372 mål. I 2020 var to av bruka i drift, det gamle hovedbruket, gnr. 2, og Kinnerud som ligger ved Steglevannet. Drammen kommune gjorde bruk av forkjøpsretten og kjøpte Kinnerud i 1973. Gården var forpakta bort fram til sommeren 2023. Forpakter måtte forplikte seg til å drive etter en drifts- og verneplan som er utarbeidet for eiendommen for å bevare gården som et verneverdig kulturlandskap.<ref name=":0">https://byleksikon.drmk.no/kinnerud-sondre/</ref> På Kinnerud blei det drevet historieformidling i praksis slik at skoleelever og andre skulle kunne bli kjent med eldre jordbruksmetoder og besøkende skulle kunne få prøve seg som slåttefolk. Også hesjing og oppsetting av skigard blei gjort på gamlemåten, og kunnskap om dette blei formidla på åpen-gård-arrangement.<ref>Informasjon fra forpakter, 2020</ref>. Gården er på 100 mål med slåtteng og beiter.<ref name=":0" /> I 2022 sa daværende forpakterpar opp avtalen med kommunen, og de flytta fra gården sommeren 2023 <ref>https://www.dt.no/julenissen-flytter-fra-garden/s/5-57-1919965</ref> Etter at forpakterparet flytta fra gården, blei gården stående tom. En talsmann for Drammen kommune opplyste til Drammens Tidende at kommuneadministrasjonen "vil se på ulike muligheter for fremtiden og håper på å finne en bærekraftig driftsform, som tar vare på landskapet og som gir befolkningen opplevelser med et glimt av historiske tider" <ref>https://www.dt.no/usikker-fremtid-for-kinnerud-gard-ikke-fantastisk-infrastruktur/s/5-57-2190368</ref> | ||
== Gruvedrift == | == Gruvedrift == | ||
De fleste gruvene på Konnerud | De fleste gruvene på Konnerud ligger på nabogården til Kinnerud i nord, Konnerud, gnr. 82. På Kinnerud har det vært drevet skjerp. I gruvetida var oppsitterne på de små bruka på Konnerud både gruvearbeidere og bønder, så også på Kinnerud. | ||
I 1795 kjøpte Peder von Cappelen Kinnerud. Steglevannet blei demma opp for å skaffe vann til Nikkerud-gruvene i Eiker. Nikkerudgruvene hørte inn under Eidsfoss verk som Peder von Cappelen eide. Nikkerudgruvene blei nedlagt i siste halvdel av 1800-tallet. Det store våningshuset på Kinnerud blei bygd som direktørbolig og | I 1795 kjøpte Peder von Cappelen Kinnerud. Steglevannet blei demma opp for å skaffe vann til Nikkerud-gruvene i Eiker. Nikkerudgruvene hørte inn under Eidsfoss verk som Peder von Cappelen eide. Nikkerudgruvene blei nedlagt i siste halvdel av 1800-tallet. Det store våningshuset på Kinnerud blei bygd som direktørbolig og administrasjonsbygg for Nikkerudgruvene.<ref>https://byleksikon.drmk.no/nikkerudgruvene/</ref> Etter at Nikkerudgruvene var blitt nedlagt, blei Kinnerud solgt og drevet som gårdsbruk. | ||
[[Fil:Stegla.jpg|miniatyr|Steglevannet]] | [[Fil:Stegla.jpg|miniatyr|Steglevannet Foto: Rune A. Karlsen|alt=]] | ||
[[Fil:Kinnerudbakken ca. 1910.jpg|venstre|miniatyr|Kinnerudbakken klargjøres for hopping. Ca. 1910. Foto: Sverre Kinnerud/[[Skoger og Konnerud historielag|Skoger og Konnerud Historielag]] ]] | |||
== Friluftsliv == | == Friluftsliv == | ||
Grinderud er et populært utgangspunkt for turer i Konnerud-marka, både sommer og vinter. Ved Steglevannet blei det reist to | Grinderud er et populært utgangspunkt for turer i Konnerud-marka, både sommer og vinter. Ved Steglevannet blei det reist to turhytter på 1930-tallet. Skioldhytta blei reist i 1935 av idrettsklubben Skiold og åpna for servering 12. januar 1936. Strømsgodset Idrettsforenings klubbhytte, SIF-hytta, like ved Kinnerud, blei innvia 25. november 1939. Begge disse hyttene er åpne for servering om høsten og vinteren. <ref>https://byleksikon.drmk.no/</ref> | ||
I Kinnerudmarka | I Kinnerudmarka blei det oppført en hoppbakke før første verdenskrig, Kinnerudbakken. Storhopperen Erling Amundsen hoppet der allerede som smågutt. Skiold overtok terrenget i 1930-åra og bygde et kunstig og brattere fartsstillas som ga større fart og lengder. Bakken blei kalt Skioldbakken etter at Skiold overtok. Også Birger Ruud har hoppa i bakken.Bakken var i bruk fram til 1960-tallet.<ref>https://turorientering.no/konnerud/kulturminner/post-39-skioldbakken/</ref> | ||
Konnerud jeger-og | Konnerud jeger- og fiskerforening har klubbhuset sitt, Villmarkshuset, på Dalen, vest for Grinderud gård.<ref>https://byleksikon.drmk.no/konnerud-jaeger-og-fiskerforening/</ref><ref>https://ut.no/tur/115337/fine-skimuligheter-ved-konnerud/kart#14.78/59.72097/10.09647</ref> Huset er ikke åpent for servering, men leies ut som selskapslokale.<ref>https://www.njff.no/buskerud/konnerud/villmarkshuset</ref> | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||
<references />[[Kategori:Konnerud]] | <references /> | ||
{{Bm}} | |||
[[Kategori:Garder]] | |||
[[Kategori:Konnerud]] | |||
[[Kategori:Drammen kommune]] | |||
Nåværende revisjon fra 12. mar. 2024 kl. 23:20
| Grinderud | |
|---|---|
| |
| Grinderud. Hovedbruket, bnr. 2, og bnr. 3 i 1938. Foto: Arne Thorkilsen/Skoger og Konnerud Historielag. | |
| Sted: | Konnerud |
| Sokn: | Konnerud |
| Fylke: | Buskerud |
| Kommune: | Drammen |
| Gnr.: | 84 |
Grinderud, gårdsnummer 84, er en matrikkelgård i Drammen kommune, en av de fem tidligste gårdene på Konnerud. De andre er Eikholt, Gomperud, Konnerud og Eskerud. Grinderud ligger vest for Eskerud og øst for Stubberud. Stubberud hører i dag til Konnerud, men lå i Eiker inntil 1843.
Oluf Rygh skriver at i de fleste gårdsnavn der ‘grind’ er førsteleddet, må ‘grind’ oppfattes som lukke for et led, og at stedsnavnet betegner et sted som ligger i nærheten av et grindled.[1] Sisteleddet’rud’ beyr rydning så da skulle Grinderud betyr en nyrydda plass i nærheten av et grindled.
Bruk under matrikkelgården Grinderud
Som det meste av jorda på Konnerud, var Grinderud gammalt krongods, seinere blei gården grevegods. I 1699 blei H.C.Hausmann eier av gården ved makeskifte, og Hausmanns sønn solgte gården til Hans Alstrup. Jarlsberg verk blei eier av gården i 1735 og eide gården fram til 1777. Grinderud var den neststørste gården på 2020 mål. Den største gården, Eikholt, var på 2304 mål. I gruvedriftstida bodde arbeiderne på verket på små bruk rundt omkring på Konnerud, og også Grinderud blei delt i flere små bruk. Grev Frederik Anton (II) Wedel Jarlsberg (1748-1811) hadde overtatt Jarlsbergverket etter at faren, grev Frederik Christian Otto Wedel Jarlsberg, døde i 1766, og den nye greven kvittet seg med verket etter at han var blitt eier ved en stor auksjon i 1777. Gården Grinderud blei utparsellert i flere små bruk og disse bruka solgt til sjøleiere. I 1904 var gården stykka opp i 14 bruksnummer. I 2003 var det 99 bruksnummer av eiendommen. Mange av bruksnumrene er hyttetomter. Gården er ikke i samme grad som andre Konnerudgårder oppstykka til boligtomter.
Konnerud var ei jordbruksbygd til langt inn på 1900-tallet. Ved folketellinga i 1900 var det åtte gårsbruk bruk under matrikkelgåtrden Grinderud. I 1947 kom Vestfold-binda av bokverket Norske Gardsbruk og der er det oppført fire gårdsbruk under matrikkelgården Grinderud.[2] I 1991 kom andre utgave av Norske gardsbruk, og der er to av de same bruka oppført. To bruk er forsvunnet og ett er kommet til,. Det bruket som er kommet til, er det gamle hovedbruket av Grinderud, bnr. 2. Det er vel sannsynlig at den også var drevet i 1946, i alle fall er det ikke snakk om noe nytt bruk. Ett av bruka, bnr. 5, er slått sammen med et bruka av Stubberud, gnr. 85, og regnes i dag som bnr. 88 av gnr. 85. Alle disse bruka hadde mindre enn 50 mål dyrka mark. Alle bruka hadde noe skog. Den største skogen hadde bnr. 2, 372 mål. I 2020 var to av bruka i drift, det gamle hovedbruket, gnr. 2, og Kinnerud som ligger ved Steglevannet. Drammen kommune gjorde bruk av forkjøpsretten og kjøpte Kinnerud i 1973. Gården var forpakta bort fram til sommeren 2023. Forpakter måtte forplikte seg til å drive etter en drifts- og verneplan som er utarbeidet for eiendommen for å bevare gården som et verneverdig kulturlandskap.[3] På Kinnerud blei det drevet historieformidling i praksis slik at skoleelever og andre skulle kunne bli kjent med eldre jordbruksmetoder og besøkende skulle kunne få prøve seg som slåttefolk. Også hesjing og oppsetting av skigard blei gjort på gamlemåten, og kunnskap om dette blei formidla på åpen-gård-arrangement.[4]. Gården er på 100 mål med slåtteng og beiter.[3] I 2022 sa daværende forpakterpar opp avtalen med kommunen, og de flytta fra gården sommeren 2023 [5] Etter at forpakterparet flytta fra gården, blei gården stående tom. En talsmann for Drammen kommune opplyste til Drammens Tidende at kommuneadministrasjonen "vil se på ulike muligheter for fremtiden og håper på å finne en bærekraftig driftsform, som tar vare på landskapet og som gir befolkningen opplevelser med et glimt av historiske tider" [6]
Gruvedrift
De fleste gruvene på Konnerud ligger på nabogården til Kinnerud i nord, Konnerud, gnr. 82. På Kinnerud har det vært drevet skjerp. I gruvetida var oppsitterne på de små bruka på Konnerud både gruvearbeidere og bønder, så også på Kinnerud. I 1795 kjøpte Peder von Cappelen Kinnerud. Steglevannet blei demma opp for å skaffe vann til Nikkerud-gruvene i Eiker. Nikkerudgruvene hørte inn under Eidsfoss verk som Peder von Cappelen eide. Nikkerudgruvene blei nedlagt i siste halvdel av 1800-tallet. Det store våningshuset på Kinnerud blei bygd som direktørbolig og administrasjonsbygg for Nikkerudgruvene.[7] Etter at Nikkerudgruvene var blitt nedlagt, blei Kinnerud solgt og drevet som gårdsbruk.
Friluftsliv
Grinderud er et populært utgangspunkt for turer i Konnerud-marka, både sommer og vinter. Ved Steglevannet blei det reist to turhytter på 1930-tallet. Skioldhytta blei reist i 1935 av idrettsklubben Skiold og åpna for servering 12. januar 1936. Strømsgodset Idrettsforenings klubbhytte, SIF-hytta, like ved Kinnerud, blei innvia 25. november 1939. Begge disse hyttene er åpne for servering om høsten og vinteren. [8]
I Kinnerudmarka blei det oppført en hoppbakke før første verdenskrig, Kinnerudbakken. Storhopperen Erling Amundsen hoppet der allerede som smågutt. Skiold overtok terrenget i 1930-åra og bygde et kunstig og brattere fartsstillas som ga større fart og lengder. Bakken blei kalt Skioldbakken etter at Skiold overtok. Også Birger Ruud har hoppa i bakken.Bakken var i bruk fram til 1960-tallet.[9]
Konnerud jeger- og fiskerforening har klubbhuset sitt, Villmarkshuset, på Dalen, vest for Grinderud gård.[10][11] Huset er ikke åpent for servering, men leies ut som selskapslokale.[12]
Referanser
- ↑ Oluf Rygh (1898): Norske Gaardnavne. Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision. Forord og Indledning, s. 52. Kristiania: W.C. Fabritius & Sønners Bogtrykkeri
- ↑ Norske gardsbruk, bd. 6. Vestfold II (1946).
- ↑ 3,0 3,1 https://byleksikon.drmk.no/kinnerud-sondre/
- ↑ Informasjon fra forpakter, 2020
- ↑ https://www.dt.no/julenissen-flytter-fra-garden/s/5-57-1919965
- ↑ https://www.dt.no/usikker-fremtid-for-kinnerud-gard-ikke-fantastisk-infrastruktur/s/5-57-2190368
- ↑ https://byleksikon.drmk.no/nikkerudgruvene/
- ↑ https://byleksikon.drmk.no/
- ↑ https://turorientering.no/konnerud/kulturminner/post-39-skioldbakken/
- ↑ https://byleksikon.drmk.no/konnerud-jaeger-og-fiskerforening/
- ↑ https://ut.no/tur/115337/fine-skimuligheter-ved-konnerud/kart#14.78/59.72097/10.09647
- ↑ https://www.njff.no/buskerud/konnerud/villmarkshuset