Skribenter
95 854
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
'''[[Grini (gård i Østre Bærum)|Grini]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 33. Den har adresse [[Griniveien (Bærum)|Griniveien]] 159 i Østre Bærum. I 1348 skrevet ''Groneni'', i 1723 ''Grinie'', sammensatt av ''gran'' og ''vin''. Endelsen kommer av ''vin'' i betydningen beitemark, altså ''Grangården''. | '''[[Grini (gård i Østre Bærum)|Grini]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 33. Den har adresse [[Griniveien (Bærum)|Griniveien]] 159 i Østre Bærum. I 1348 skrevet ''Groneni'', i 1723 ''Grinie'', sammensatt av ''gran'' og ''vin''. Endelsen kommer av ''vin'' i betydningen beitemark, altså ''Grangården''. | ||
Grini hørte rundt 1400 under [[Laurentiuskirken (Oslo)|Laurentiuskirken]] og ble [[krongods]] som følge av [[reformasjonen]]. Rundt 1660 ble gården lagt under [[Bogstad (gård i Oslo)|Bogstadgodset]]. Våningshuset er fra 1658, påbygd i 1882. Tårnlaet, en utlåve/løe med tårn, sto nord for gården, var et fint landemerke som ble revet for noen tiår siden. Et stort stabbur på Grini tjente rundt 1800 som kornmagasin for Bogstad. På denne tid bodde forretningsmannen [[Nils Lasson (1762-1853)]] på Grini. Han var fullmektig på Bogstad og sterkt kulturinteressert, særlig i teater. I 1826 ble Grini matrikulert med 370 dekar innmark, 4 hester, 12 storfe og 10 sauer, samt mølle og sag, [[Kalkbrenning i Asker og Bærum|kalkbrudd og kalkovn]]. | Grini hørte rundt 1400 under [[Laurentiuskirken (Oslo)|Laurentiuskirken]] og ble [[krongods]] som følge av [[reformasjonen]]. Rundt 1660 ble gården lagt under [[Bogstad (gård i Oslo)|Bogstadgodset]] av [[Morten Lauritzen (d. 1665)|Morten Lauritzen]] (Ugle) og svigersønnen [[Peder Nielsen Leuch (d. 1693)|Peder Nielsen Leuch]]. | ||
Våningshuset er fra 1658, påbygd i 1882. Tårnlaet, en utlåve/løe med tårn, sto nord for gården, var et fint landemerke som ble revet for noen tiår siden. Et stort stabbur på Grini tjente rundt 1800 som kornmagasin for Bogstad. På denne tid bodde forretningsmannen [[Nils Lasson (1762-1853)]] på Grini. Han var fullmektig på Bogstad og sterkt kulturinteressert, særlig i teater. I 1826 ble Grini matrikulert med 370 dekar innmark, 4 hester, 12 storfe og 10 sauer, samt mølle og sag, [[Kalkbrenning i Asker og Bærum|kalkbrudd og kalkovn]]. | |||
Ved delingen av Bogstadgodset i 1853–54 solgte baron [[Harald Wedel Jarlsberg (1811–1897)|Harald Wedel Jarlsberg]] Grini gård, med det meste av jordveien og plassen Bratli, til [[Ole Ellefsen]], og hans etterkommere har siden sittet som eiere. Baronen beholdt Grinis tidligere arealer langs [[Lysakerelva]] med plassene Labben og Øvre og Nedre Saga, i tillegg til [[Grini teglverk]], [[Grini sag, mølle og kraftverk|sagbruk, mølle]] og [[Kalkbrenning i Asker og Bærum|kalkovn]]. Ole Ellefsen var [[Ordførere i Bærum kommune|ordfører i Bærum]] 1873–81 og herredskasserer i flere år. Flere av hans etterkommere har vært sentrale personer i kommunen. En av dem forærte området Grinilunden til kirketomt og gårdens stabbursklokke til Grinilunden kapell, innviet 1959. Kapellet er senere vigslet til kirke, [[Grinilund kirke]]. Grini ble ved jordbrukstellingen i 1939 oppført med 397 dekar dyrket jord, 11 dekar skog og 10 dekar «annet», 95 frukttrær, 4 hester og 50 storfe, samt en mengde gårdsredskaper. | Ved delingen av Bogstadgodset i 1853–54 solgte baron [[Harald Wedel Jarlsberg (1811–1897)|Harald Wedel Jarlsberg]] Grini gård, med det meste av jordveien og plassen Bratli, til [[Ole Ellefsen]], og hans etterkommere har siden sittet som eiere. Baronen beholdt Grinis tidligere arealer langs [[Lysakerelva]] med plassene Labben og Øvre og Nedre Saga, i tillegg til [[Grini teglverk]], [[Grini sag, mølle og kraftverk|sagbruk, mølle]] og [[Kalkbrenning i Asker og Bærum|kalkovn]]. Ole Ellefsen var [[Ordførere i Bærum kommune|ordfører i Bærum]] 1873–81 og herredskasserer i flere år. Flere av hans etterkommere har vært sentrale personer i kommunen. En av dem forærte området Grinilunden til kirketomt og gårdens stabbursklokke til Grinilunden kapell, innviet 1959. Kapellet er senere vigslet til kirke, [[Grinilund kirke]]. Grini ble ved jordbrukstellingen i 1939 oppført med 397 dekar dyrket jord, 11 dekar skog og 10 dekar «annet», 95 frukttrær, 4 hester og 50 storfe, samt en mengde gårdsredskaper. | ||