Grini teglverk: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Grini teglverk arbeiderbolig.jpg|''Verket'', teglverkets tidligere arbeiderbolig|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]|2017}} | {{thumb|Grini teglverk arbeiderbolig.jpg|''Verket'', teglverkets tidligere arbeiderbolig|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]|2017}} | ||
'''[[Grini teglverk]]''' i [[Bærum]] ble anlagt av [[Peder Anker]] i 1792 for produksjon av mur- og takstein til utbygging av [[Bogstad]], lå like vest for [[Lysakerelva]], der veien (tidligere traseen for Griniveien) og T-banen krysser elven. | '''[[Grini teglverk]]''' i [[Bærum]] ble anlagt av [[Peder Anker]] i 1792 for produksjon av mur- og takstein til utbygging av [[Bogstad]], lå like vest for [[Lysakerelva]], der veien (tidligere traseen for Griniveien) og T-banen krysser elven øverst i [[Grinidammen]]. | ||
Et mer moderne teglverk med egen vannturbin ble anlagt i 1876 og lagt ned i 1902. Murstein, takstein og dreneringsrørene fra teglverket på Grini var rettet mot markedet i [[Kristiania]]. | Et mer moderne teglverk med egen [[vannturbin]] ble anlagt i 1876 og lagt ned i 1902. Murstein, takstein og dreneringsrørene fra teglverket på Grini var rettet mot markedet i [[Kristiania]], og nedleggelsen kan ha kommet som en konsekvens av [[Kristianiakrakket|Kristianiakrakket i 1899]]. | ||
Det ble bygget en 1,5 meter høy steinkistedemning og det finnes forstatt rester av denne nede ved elven. Demningen skapte høyt nok fall til å drive blåsebelgen som forsynte teglovnen med luft. | |||
Arbeiderboligen, en stor rød trebygning kalt Verket, [[Grinidammen (vei i Bærum)|Grinidammen]] 1, brukes fortsatt som boliger. På teglverkstomten sør for Verket, var det en periode tennisbaner, disse er nå erstattet av to tomannsboliger. | Arbeiderboligen, en stor rød trebygning kalt Verket, [[Grinidammen (vei i Bærum)|Grinidammen]] 1, brukes fortsatt som boliger. På teglverkstomten sør for Verket, var det en periode tennisbaner, disse er nå erstattet av to tomannsboliger. | ||
Fordypningene i terrenget opp mot [[Griniveien (Bærum)|Griniveien]] er spor etter uttak av leire som råvare til teglsteinproduksjonen. | Fordypningene i terrenget opp mot [[Griniveien (Oslo og Bærum)|Griniveien]] er spor etter uttak av leire som råvare til teglsteinproduksjonen. | ||
{{AB-leksikon}} | {{AB-leksikon}} | ||
{{artikkelkoord|59.951088553115035|N|10.63363247304689|Ø}} | {{artikkelkoord|59.951088553115035|N|10.63363247304689|Ø}} | ||
[[Kategori:Bærum kommune]] | [[Kategori:Bærum kommune]] | ||
[[Kategori:Teglverk]] | [[Kategori:Teglverk]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1792]] | [[Kategori:Etableringer i 1792]] | ||
Nåværende revisjon fra 30. nov. 2023 kl. 09:12
Grini teglverk i Bærum ble anlagt av Peder Anker i 1792 for produksjon av mur- og takstein til utbygging av Bogstad, lå like vest for Lysakerelva, der veien (tidligere traseen for Griniveien) og T-banen krysser elven øverst i Grinidammen.
Et mer moderne teglverk med egen vannturbin ble anlagt i 1876 og lagt ned i 1902. Murstein, takstein og dreneringsrørene fra teglverket på Grini var rettet mot markedet i Kristiania, og nedleggelsen kan ha kommet som en konsekvens av Kristianiakrakket i 1899.
Det ble bygget en 1,5 meter høy steinkistedemning og det finnes forstatt rester av denne nede ved elven. Demningen skapte høyt nok fall til å drive blåsebelgen som forsynte teglovnen med luft.
Arbeiderboligen, en stor rød trebygning kalt Verket, Grinidammen 1, brukes fortsatt som boliger. På teglverkstomten sør for Verket, var det en periode tennisbaner, disse er nå erstattet av to tomannsboliger.
Fordypningene i terrenget opp mot Griniveien er spor etter uttak av leire som råvare til teglsteinproduksjonen.
|
Grini teglverk er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |