Grov (Jostedalen): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(25 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks gard (nynorsk)
{{Infoboks gard
| målform      = nn
| bgfarge      =  
| bgfarge      =  
| navn          = Grov
| navn          = Grov
| bilde        =  
| bilde        = Grov.JPG
| bildestr      =  
| bildestr      = Grov med [[Kråfjellet]] og [[Bergsetbreen]] bak.
| bildetekst    =  
| bildetekst    =  
| altnavn      =  
| altnavn      = Grouff
| førstnevnt    =  
| førstnevnt    = 1600
| ryddet        =  
| ryddet        =  
| sted          = Jostedalen
| sted          = [[Jostedalen]]
| kommune      = Luster
| sokn          = [[Jostedalen sokn|Jostedalen]]
| fylke        = Sogn og Fjordane
| kommune      = [[Luster kommune|Luster]]
| fylke        = [[Vestland fylke|Vestland]]
| gnr          = 210
| gnr          = 210
| bnr          =  
| bnr          =  
Linje 19: Linje 21:
| postnr        =  
| postnr        =  
}}
}}
 
{{Artikkelkoord|61|38|26|N|7|11|29|Ø}}
'''Grov''' (Luster, gnr. 210) er ein [[matrikkelgard]] i [[Jostedal|Jostedalen]], [[Luster kommune]]. Garden ligg i [[Krundalen]] og grensar i aust mot [[Snøtun (Jostedalen)|Snøtun]] og i vest mot [[Bergset (Jostedalen)|Bergset]].
'''[[Grov (Jostedalen)|Grov]]''' (Luster, gnr. 210) er ein [[matrikkelgard]] i [[Jostedal|Jostedalen]], [[Luster kommune]]. Garden ligg i [[Krundalen]] og grensar i aust mot [[Snøtun (Jostedalen)|Snøtun]] og i vest mot [[Bergset (Jostedalen)|Bergset]]. Det var eitt bruk på Grov fram til 1823, og fram til 1939 vart garden delt i fem bruk. Den fyrste av fire kjende husmannsplassar vart rydda i 1780-åra. Bruka på Grov har støl på Sandhaugedalen i Fåberg. Heimane under Grov sokna til [[Krundalen skule]] fram til krinsen vart nedlagd i 1963.
 


==Mellomalderen==
==Mellomalderen==
Linje 27: Linje 28:


==Nyryddinga==
==Nyryddinga==
Grov er ikkje nemnd i det fyrste dokumentet etter øydetida, presteskattelista frå 1596. Her er det derimot nemnt to bruk på "Kronen" ([[Kruna (Jostedalen)|Kruna]]) og fire i "Kronnedal", og det er rimeleg å tru at Grov har vore eitt av dei fire. Det kan tyde på at gardsnamnet ''Grov'' ikkje hadde fest seg i vanleg bruk på den tida, og at namnet kanskje ikkje er eit mellomaldernamn i Jostedalen, men vart importert frå Nordfjord av nybyggjarane på 1500-talet. (Sjå [[Krundalen]].)
Grov er ikkje nemnd i det fyrste dokumentet etter øydetida, presteskattelista frå 1596. Her er det derimot nemnt to bruk på ''Kronen''([[Kruna (Jostedalen)|Kruna]]) og fire i ''Kronnedal'', og det er rimeleg å tru at Grov har vore eitt av dei fire. Det kan tyde på at gardsnamnet ''Grov'' ikkje hadde fest seg i vanleg bruk på den tida, og at namnet kanskje ikkje er eit mellomaldernamn i Jostedalen, men vart importert frå Nordfjord av nybyggjarane på 1500-talet. (Sjå [[Krundalen]].)


Grov er fyrste gong nemnd i skattelista frå 1600 og har sidan hatt fast busetnad.
Garden er fyrste gong nemnd med namnet Grov (''Grouff'') i ei skatteliste frå 1600<ref>[http://www.historielaget.jostedal.no/?page_id=2076 Jordeboka 1600] (Jostedal historielag)</ref> og har sidan hatt fast busetnad.


==Tidleg sjølveige==
==Tidleg sjølveige==
Fram til 1700-talet var Grov som resten av Jostedalen eigd av skiftande eksterne godseigarar, og brukarane var leiglendingar. Då jostedalsgodset etter 1754 vart delt mellom dei tre sønene til [[Christopher Munthe]], var det [[Jens Munthe]] som fekk hand om Grov. Men han selde alt 10. januar 1758 Grov til brukaren [[Otto Olson Grov]]. Grov vart dermed den fjerde jostedalsgarden som vart selt ut av Munte-ætta, som elles sat med dei fleste jostedalsgardane til 1770-åra. Det er uvisst kvifor Grov vart seld så tidleg, men det har truleg hatt å gjere med at [[Otto Olson Grov]] både må ha hatt ein del midlar og må ha vore ein framståande mann i bygda (sjå [[Eigedomstilhøve i Jostedalen før 1800]]).  
Fram til 1700-talet var Grov som resten av Jostedalen eigd av skiftande eksterne godseigarar, og brukarane var leiglendingar. Då jostedalsgodset etter 1754 vart delt mellom dei tre sønene til [[Christopher Munthe]], var det [[Jens Munthe]] som fekk hand om Grov. Men han selde alt 10. januar 1758 Grov til brukaren [[Otto Olson Grov]]. Grov vart dermed den fjerde jostedalsgarden som vart selt ut av Munthe-ætta, som elles sat med dei fleste jostedalsgardane til 1770-åra. Det er uvisst kvifor Grov vart seld så tidleg, men det har truleg hatt å gjere med at [[Otto Olson Grov]] både må ha hatt ein del midlar og må ha vore ein framståande mann i bygda (sjå [[Eigedomstilhøve i Jostedalen før 1800]]).


==Brukarane før 1800==
==Brukarane før 1800==
Den fyrste brukaren ein sikkert veit at budde på Grov, var ''Endre'' (kring 1600), som alt kring 1602 flytte til [[Kruna (Jostedalen)|Kruna]]. Kring 1602 tok så [[Anders Grov]] over som brukar og leiglending, og han er nemnd i skattelistene like fram til 1663.
Den fyrste brukaren ein sikkert veit at budde på Grov, var ''Endre'' (nemnd 1600), som alt kring 1602 flytte til [[Kruna (Jostedalen)|Kruna]]. Kring 1602 tok så [[Anders Grov]] over som brukar og leiglending, og han er nemnd i skattelistene like fram til 1663.


Sonen hans, [[Knut Andersson Grov]], tok over ein del av garden kring 1655 og resten kring 1664, og han dreiv Grov til han døydde kring 1694. Også Knut må ha hatt ein framståande plass og vore ein del av eit leiande sjikt i bygda prega av tette familieband. Knut var gift med lensmannsdottera Martha Olsdotter Åsen, og han var [[Kyrkjeombodsmenn i Jostedalen|kyrkjeombodsmann]] 1684-1686 og vart etterfølgd av svogeren [[Anders Olson Åsen]]. Også [[Peder Nilsson Grov]] som gifte seg med enkja etter Knut Grov vart kyrkjeombodsmann. Også den eldste sonen til Knut, [[Anders Knutson Snøtun]], vart kyrkjeombodsmann.
Sonen hans, [[Knut Andersson Grov]], tok over ein del av garden kring 1655 og resten kring 1664, og han dreiv Grov til han døydde kring 1694. Også Knut må ha hatt ein framståande plass og vore ein del av eit leiande sjikt i bygda prega av tette familieband. Knut var gift med lensmannsdottera Martha Olsdotter Åsen, og han var [[Kyrkjeombodsmenn i Jostedalen|kyrkjeombodsmann]] 1684-1686 og vart etterfølgd av svogeren [[Anders Olson Åsen]]. Også [[Peder Nilsson Grov]] som gifte seg med enkja etter Knut Grov vart kyrkjeombodsmann. Også den eldste sonen til Knut, [[Anders Knutson Snøtun]], vart kyrkjeombodsmann.
Linje 44: Linje 45:


==Bruksdelinga==
==Bruksdelinga==
Sonen til Otto, Anders Ottoson Grov, vart den siste brukaren som hadde Grov udelt. I 1826 vart det gamle hovudbruket (i dag bnr. 4) delt i to jamstore delar. Bruksdelinga har seinare vore slik:
Sonen til Otto, Anders Ottoson Grov, vart den siste brukaren som hadde Grov udelt. Bruksdelinga skjedde slik:
*Bnr. 4 Grov (''Nestegrov'') - det opphavlege bruket
*Bnr. 4 Grov (''Nedstegrov'') - det opphavlege bruket
*Bnr. 1 Grov (''Øvstegrov'') - utskilt 1826 gjennom ei deling av bnr. 4
*Bnr. 1 Grov (''Øvstegrov'') - utskild 1826 gjennom ei deling av bnr. 4 i to jamstore bruk
*Bnr. 2 Grov (''Midtstova'') - utskilt 1842 frå bnr. 4
*Bnr. 2 Grov (''Midtstova'') - utskild 1842 frå bnr. 4
*Bnr. 3 Grov (''Nyørk'') - utskild 1861 frå bnr. 2
*Bnr. 3 Grov (''Nyørk'') - utskild 1861 frå bnr. 2
*Bnr. 5 Leitehaugen (''Leiteøygarden'') - tidlegare husmannsplass, utskild 1939 frå bnr. 1
*Bnr. 5 Leitehaugen (''Leiteøygarden'') - tidlegare husmannsplass, utskild 1939 frå bnr. 1


==Husmannsplassar==
==Husmannsplassar==
Det har vore fire husmannsplassar under Grov som ein kjenner til.
Ein kjenner til fire husmannsplassar under Grov, og ei tid på 1800-talet var alle i bruk:


'''Klongrerabben''' (''Rabben'') er den eldste, rydda i 1780-åra. Plassen var i bruk til 1861 då brukaren fekk kjøpt bnr. 3 Nyørk og truleg tok med seg både stovehus og fjøs dit. Klongrerabben vart då nedlagd og gjekk inn i det gamle hovudbruket (bnr. 4) att.  
'''Klongrerabben''' (''Rabben'') er den eldste, rydda i 1780-åra. Plassen var i bruk til 1861 då brukaren fekk kjøpt bnr. 3 Nyørk og truleg tok med seg både stovehus og fjøs dit. Klongrerabben vart då nedlagd og gjekk inn i det gamle hovudbruket (bnr. 4) att.  


'''Leitehaugen''' (''Leiteøygarden'') var den andre husmannsplassen som vart rydda, truleg kring 1815. Ved bruksdelinga i 1826 kom Leitehaugen under bnr. 1. Leitehaugen var husmannsplass heilt til 1939-41 då plassen vart utskild frå bnr 1 og kjøpt av brukaren Sjur Sjurson Haugen.
'''Leitehaugen''' (''Leiteøygarden'') var den andre husmannsplassen som vart rydda, truleg kring 1815. Ved bruksdelinga i 1826 kom Leitehaugen under bnr. 1. Leitehaugen var husmannsplass heilt til 1939-41 då plassen vart utskild frå bnr 1 og kjøpt av brukaren [[Johannes Grov]].


'''Tunet''' låg midt i gardstunet på Grov, og ein kjenner ikkje plasseringa nøyaktig. Etter bruksdelinga i 1826 fekk Anders J. Grov skøyte på bnr 1, og det var far hans, Johannes A. Valde, som i 1828 fekk fyrste festesetelen på Tunet. Plassen vart truleg nedlagd kring 1874.
'''Tunet''' låg midt i gardstunet på Grov, og ein kjenner ikkje plasseringa nøyaktig. Etter bruksdelinga i 1826 fekk Anders J. Grov skøyte på bnr 1, og det var far hans, Johannes A. Valde, som i 1828 fekk fyrste festesetelen på Tunet. Plassen vart truleg nedlagd kring 1874.
Linje 62: Linje 63:
'''Einersåkeren''', plass under bnr. 4, vart òg truleg teke i bruk sist i 1820-åra av skyldfolk av brukaren på bnr. 1. Plassen vart nedlagd i 1854, og jorda gjekk attende til bnr. 4.
'''Einersåkeren''', plass under bnr. 4, vart òg truleg teke i bruk sist i 1820-åra av skyldfolk av brukaren på bnr. 1. Plassen vart nedlagd i 1854, og jorda gjekk attende til bnr. 4.


==Litteratur==
==Personar frå Grov==
*[[Anders Grov]] (1576-1663), gardbrukar
*[[Knut Andersson Grov]] (1632-1694), kyrkjeombodsmann og gardbrukar
*[[Peder Nilsson Grov]] (1655-1714), kyrkjeombodsmann og gardbrukar
*[[Anders Knutson Snøtun]] (1673-1711), kyrkjeombodsmann og gardbrukar
*[[Ole Knutson Grov]] (1678-1754), klokkar og gardbrukar
*[[Otto Olson Grov]] (1722-1785), kyrkjeeigar og gardbrukar
*[[Anders Otteson Grov]] (1784-1849), valmann og gardbrukar
*[[Tøger Larsson Kilen]] (1834-1936), husmann
*[[Johannes Grov]] (1899-1969), ordførar og gardbrukar
 
==Notar==
<references/>
 
==Kjelder og litteratur==
*{{folketelling|bf01058399000282|Grov|1801|Jostedal prestegjeld|nn}}.
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01036726001060 «Grov» (bnr. 1)] i folketeljinga 1910 (Digitalarkivet)
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01036726001072 «Grov» (bnr. 2)] i folketeljinga 1910 (Digitalarkivet)
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01036726001090 «Grov» (bnr. 3)] i folketeljinga 1910 (Digitalarkivet)
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01036726001083 «Grov» (bnr. 4)] i folketeljinga 1910 (Digitalarkivet)
*Laberg, Jon. (1944). Jostedal. Ei stutt utgreiding um bygdi og folket der. ''Tidsskrift utgitt av Historielaget for Sogn'' (nr. 11), 5-85. ([http://www.historielaget.jostedal.no/?page_id=300 Digital utgåve, Jostedal historielag])
*Laberg, Jon. (1944). Jostedal. Ei stutt utgreiding um bygdi og folket der. ''Tidsskrift utgitt av Historielaget for Sogn'' (nr. 11), 5-85. ([http://www.historielaget.jostedal.no/?page_id=300 Digital utgåve, Jostedal historielag])
*Øyane, Lars E. (1994). ''Jostedal sokn. Gards- og ættesoge for Luster kommune.''  (Bd. 5). Gaupne: Luster kommune, s. 686-716. ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008020701034 Digital utgåve, NBdigital])
*Øyane, Lars E. (1994). ''Jostedal sokn. Gards- og ættesoge for Luster kommune.''  (Bd. 5). Gaupne: Luster kommune, s. 862-887. ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008020701034 Digital utgåve, NBdigital])
*[http://www.sffarkiv.no/sffbasar/default.asp?p=result&db=dbcrawler&sql=Key+%3D+%271426210%27&orderby=orderby&appinfogard=Grov «Grov»], Gardsleksikon, Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane


[[Kategori:Jostedalen]]
[[Kategori:Jostedalen]]
[[Kategori:Garder i Luster kommune]]
[[Kategori:Garder]]
 
[[Kategori:Luster kommune]]
{{Infoboks gardsbruk
{{nn}}
| navn          = Grov
| gnr          = 210
| bnr          =
| sokn          = Jostedalen
}}