Gudbrandsdalen prosti: Forskjell mellom sideversjoner
(kategorirydding) |
m (Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:») |
||
(4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Gudbrandsdalen prosti]]''' var det nordlegaste [[prosti|prostiet]] i [[Oslo bispedømme]] fram til det vart delt i [[Nord-Gudbrandsdal prosti]] og [[Sør-Gudbrandsdal]] prosti 1. mai 1871.<ref>[http://www.arkivportalen.no/arkivportalen-web/side/aktor/detaljer?aktorId=no-a1450-03000000101383 Arkivkatalog Nord-Gudbrandsdal prosti, innleiing].</ref> Om prostanes historiske funksjon, sjå [[Leksikon:Prostene|Historisk leksikon]]. | '''[[Gudbrandsdalen prosti]]''' var det nordlegaste [[prosti|prostiet]] i [[Oslo bispedømme]] fram til det vart delt i [[Nord-Gudbrandsdal prosti|Nord-Gudbrandsdal]] og [[Sør-Gudbrandsdal prosti|Sør-Gudbrandsdal]] prosti 1. mai 1871.<ref>[http://www.arkivportalen.no/arkivportalen-web/side/aktor/detaljer?aktorId=no-a1450-03000000101383 Arkivkatalog Nord-Gudbrandsdal prosti, innleiing].</ref> Om prostanes historiske funksjon, sjå [[Leksikon:Prostene|Historisk leksikon]]. | ||
Prostiet hadde på midten av 1800-talet 26 kyrkjesokn<ref>[[Bastian Svendsen|Svendsen, Bastian]]: ''Biografiske efterretninger om geistligheten i Oslo og Hamar stift'' (manus til prestehistorie, før 1865), utlagt som [http://da2.uib.no/cgi-win/webbok.exe web-bok] nr 494-512 på Digitalarkivet. [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=geistHamarVII&sideid=1&storleik= Bd VII. Søndre Gudbrandsdalen. Om Gudbrandsdal prosti s. 1]</ref>, fordelt på desse prestegjelda (med delingar før 1871): | Prostiet hadde på midten av 1800-talet 26 kyrkjesokn<ref>[[Bastian Svendsen|Svendsen, Bastian]]: ''Biografiske efterretninger om geistligheten i Oslo og Hamar stift'' (manus til prestehistorie, før 1865), utlagt som [http://da2.uib.no/cgi-win/webbok.exe web-bok] nr 494-512 på Digitalarkivet. [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=geistHamarVII&sideid=1&storleik= Bd VII. Søndre Gudbrandsdalen. Om Gudbrandsdal prosti s. 1]</ref>, fordelt på desse prestegjelda (med delingar før 1871): | ||
Linje 125: | Linje 125: | ||
|- | |- | ||
| 1818-1823 | | 1818-1823 | ||
| [[Hans Henrik Thaulow]] | | [[Hans Henrik Thaulow (1754–1823)|Hans Henrik Thaulow]] | ||
| Gausdal | | Gausdal | ||
| 1803-1828 | | 1803-1828 | ||
Linje 156: | Linje 156: | ||
[[Kategori:Prostier]] | [[Kategori:Prostier]] | ||
[[Kategori: Oslo bispedømme]] | [[Kategori:Oslo bispedømme]] | ||
[[Kategori: Gudbrandsdalen]] | [[Kategori:Gudbrandsdalen]] | ||
{{nn}} |
Nåværende revisjon fra 19. nov. 2023 kl. 21:42
Gudbrandsdalen prosti var det nordlegaste prostiet i Oslo bispedømme fram til det vart delt i Nord-Gudbrandsdal og Sør-Gudbrandsdal prosti 1. mai 1871.[1] Om prostanes historiske funksjon, sjå Historisk leksikon.
Prostiet hadde på midten av 1800-talet 26 kyrkjesokn[2], fordelt på desse prestegjelda (med delingar før 1871):
- Fåberg
- Gausdal
- Øyer
- Ringebu
- Fron (delt 1850 i Nord-Fron prestegjeld og Sør-Fron prestegjeld[3]
- Vågå
- Lom (delt 13. desember 1863 i Lom prestegjeld og Skjåk prestegjeld[4]
- Lesja (delt 1. januar 1861 i Lesja prestegjeld og Dovre prestegjeld[5]
Distrikt (etter katalogen)
Lesja, Dovre (utskild frå Lesja 1.1.1861; Øvre Folldal overført til Lille-Elvdalen prestegjeld i Østerdalen prosti 1.1.1863), Skjåk (utskild frå lom 13.12.1863), Lom, Vågå, Fron, Nordre Fron (utskild frå Fron 10.8.1850), Søndre Fron (utskild frå Fron 10.8.1850), Ringebu og Sollia (utskild frå Ringebu 1.3.1862, overført til Østerdalen 1.1.1868), Øyer, Gausdal (overført til Toten prosti 1853 etter res. 30.11.1852), Fåberg (overført til Toten prosti 1853 etter res. 30.11.1852).[6]
Prostar i Gudbrandsdalen 1537-1871
Prostane var alltid samstundes sokneprestar i eit prestegjeld.[7]
Tenestetid som prost | Namn | Sokneprest i | periode |
---|---|---|---|
-1526 | Peder Ellefsen | Fron? | 1526-ca 1550 |
- ca 1570 | Hans Stabell | Fron | ca 1570 |
- 1585-1601 | Mads Gram | Fron | -1579-1601 |
1602-ca 1620 | Jens Jenssen Staby | Øyer | 1602-ca 1620 |
ca 1620-1640 | Østen Nilssen | Ringebu | ca 1620-1652 |
1640-1661 | Zacharias Sørensen Frendesonius | Fåberg | 1627-1667 |
1661-1665 | Iver Pedersen Adolph | Fron | 1651-1665 |
1666-1696 | Brede Larssen Hammer | Fron | 1665-1696 |
1696-1712 | Frederik Erichsen Monrad | Øyer | 1670-1712 |
1712-1726 | Johan Rosing | Fåberg | 1682-1726 |
1726-1738 | Christian Wolfgang Monrad | Øyer | 1712-1738 |
1738-1748 | Joachim Pihl | Gausdal | 1727-1758 |
1749-1760 | Niels Olssen Stockflet | Fåberg | 1745-1760 |
1760-1761 | Andreas Wielsgaard | Øyer | 1738-1761 |
1761-1775 | Sigvardt Friis Irgens | Ringebu | 1742-1787 |
1775-1783 | Hugo Fredrik Hjorthøy | Fron | 1774-1783 |
1784-1788 | Søren Leigh | Gausdal | 1782-1788 |
1788-1794 | Peder Maar | Gausdal | 1789-1794 |
1794-1812 | Bernt Anker | Ringebu | 1788-1812 |
1816-1818 | Andreas Broch | Fåberg | 1794-1818 |
1818-1823 | Hans Henrik Thaulow | Gausdal | 1803-1828 |
1823-1827 | Søren Martinius Schive | Ringebu | 1813-1827 |
1831-1843 | Johan Christian Vibe | Gausdal | 1829-1843 |
1844-1864 | Nils Christian Nissen | Øyer | 1836-1869 |
1864-1870 | Nils Christian Hald | Ringebu | 1865-1885 |
Referansar
- ↑ Arkivkatalog Nord-Gudbrandsdal prosti, innleiing.
- ↑ Svendsen, Bastian: Biografiske efterretninger om geistligheten i Oslo og Hamar stift (manus til prestehistorie, før 1865), utlagt som web-bok nr 494-512 på Digitalarkivet. Bd VII. Søndre Gudbrandsdalen. Om Gudbrandsdal prosti s. 1
- ↑ Kleiven, Ivar 1930: Fronsbygdin. Aschehoug s. 144.
- ↑ Hosar, Hans 1998: Skjåk bygdebok bd. 3. Historia 1798-1914 s. 224.
- ↑ Einbu, Sigurd og Ola Skotte 1949: Lesja. Litt frå den kommunale soga 1838-1938 og ymse anna. Lesja kommune s. 21
- ↑ Statsarkivet i Hamar: Geistlige arkiver. Prostearkiver. Katalog 1980.
- ↑ Statsarkivet i Hamar: Geistlige arkiver. Prostearkiver. Katalog 1980 og Bastian Svendsen s. 7 ff.