Gudolf Havig: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Fikser utdrag så det ikke skal være referanser med.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Gudolf Havig.jpg|Gudolf Havig.|Ukjent}} | <onlyinclude>{{thumb|Gudolf Havig.jpg|Gudolf Havig.|Ukjent}} | ||
'''[[Gudolf Havig]]''', født i [[Åkvik]] 21. mai [[1880]], død 20. februar [[1961]], vokste opp på [[Nord-Herøy#Nyheim|Nyheim]] gård på [[Nord-Herøy]] i [[Herøy kommune (Nordland)|Herøy]] på [[Helgeland]]. Han var sønn av [[lensmann]] [[Conrad Magnus Havig]], og overtok både gården og lensmannsembetet etter dennes død i [[1903]]<ref>Hansen 2004, side 140, skriver at Havig var lensmann fra 1904.</ref>. Før dette hadde han vært lensmannsbetjent i [[Brønnøy]] en tid.<ref>Solheims upubl. gårdshist. u.å.</ref> | '''[[Gudolf Havig]]''', født i [[Åkvik]] 21. mai [[1880]], død 20. februar [[1961]], vokste opp på [[Nord-Herøy#Nyheim|Nyheim]] gård på [[Nord-Herøy]] i [[Herøy kommune (Nordland)|Herøy]] på [[Helgeland]]. Han var sønn av [[lensmann]] [[Conrad Magnus Havig]], og overtok både gården og lensmannsembetet etter dennes død i [[1903]]</onlyinclude><ref>Hansen 2004, side 140, skriver at Havig var lensmann fra 1904.</ref>. <onlyinclude>Før dette hadde han vært lensmannsbetjent i [[Brønnøy]] en tid.</onlyinclude><ref>Solheims upubl. gårdshist. u.å.</ref> | ||
Havig var "ein svert folkeleg og omgjengeleg mann, kanhende for snild", skriver [[Paul Solheim]].<ref>Solheims upubl. gårdshist. u.å.</ref> Havig havnet nemlig i trøbbel da han, i likhet med flere andre lensmenn på [[Helgeland]] skrev under på falske attester til fiskeoppkjøpere, der feil fangstdato var bevisst oppgitt. | <onlyinclude>Havig var "ein svert folkeleg og omgjengeleg mann, kanhende for snild", skriver [[Paul Solheim]].</onlyinclude><ref>Solheims upubl. gårdshist. u.å.</ref> <onlyinclude>Havig havnet nemlig i trøbbel da han, i likhet med flere andre lensmenn på [[Helgeland]] skrev under på falske attester til fiskeoppkjøpere, der feil fangstdato var bevisst oppgitt. | ||
Dette var under [[første verdenskrig]], og "Finans- og Told-departementet" hadde, etter engelsk press, bestemt at eksport av sild til [[Tyskland]] skulle forbys fra 18. august [[1916]] av. Forordningen ble gjort kjent omtrent samtidig som den skulle tre i kraft. Grunnet behovet for kjøpere til de store sildeforekomstene på dette tidspunktet, og en relativt bedre betaling fra tyskerne enn engelskmennene og det innenlandske markedet, forsøkte mange fiskeoppkjøpere å omgå eksportforbudet ved å sette fangstidspunktet for fisken de hadde til ''før'' 18. august. Svindelen ble oppdaget, og flere fiskeoppkjøpere og lensmenn som hadde utstedt falske attester ble anmeldt.<ref>Hansen 2004, side 136-137.</ref> | Dette var under [[første verdenskrig]], og "Finans- og Told-departementet" hadde, etter engelsk press, bestemt at eksport av sild til [[Tyskland]] skulle forbys fra 18. august [[1916]] av. Forordningen ble gjort kjent omtrent samtidig som den skulle tre i kraft. Grunnet behovet for kjøpere til de store sildeforekomstene på dette tidspunktet, og en relativt bedre betaling fra tyskerne enn engelskmennene og det innenlandske markedet, forsøkte mange fiskeoppkjøpere å omgå eksportforbudet ved å sette fangstidspunktet for fisken de hadde til ''før'' 18. august. Svindelen ble oppdaget, og flere fiskeoppkjøpere og lensmenn som hadde utstedt falske attester ble anmeldt.</onlyinclude><ref>Hansen 2004, side 136-137.</ref> | ||
Havig ble suspendert i [[1917]], og fradømt lensmannsstillingen i januar [[1919]], som følge av denne saken. Han nøt imidlertid fortsatt stor tillit lokalt. Han ble siden banksjef i [[Herø Sparebank]], og hadde flere kommunale verv - blant annet fungerte han som [[Ordførere i Herøy kommune (Nordland)|ordfører]] ved to anledninger.<ref>Hansen 2004, side 140-141; Solheims upubl. gårdshist. u.å.</ref> | <onlyinclude>Havig ble suspendert i [[1917]], og fradømt lensmannsstillingen i januar [[1919]], som følge av denne saken. Han nøt imidlertid fortsatt stor tillit lokalt. Han ble siden banksjef i [[Herø Sparebank]], og hadde flere kommunale verv - blant annet fungerte han som [[Ordførere i Herøy kommune (Nordland)|ordfører]] ved to anledninger.</onlyinclude><ref>Hansen 2004, side 140-141; Solheims upubl. gårdshist. u.å.</ref> | ||
Havig var gift med Ruth Walle (født [[1889]], død [[1949]]), og hadde to barn, Ruth Tønder Havig (født [[1918]]) og Fredrik Walle Havig [født [[1919]], død [[1939]]).<ref>Solheims upubl. gårdshist. u.å.</ref> | |||
== Referanser == | == Referanser == | ||
Sideversjonen fra 8. des. 2010 kl. 09:44
Gudolf Havig, født i Åkvik 21. mai 1880, død 20. februar 1961, vokste opp på Nyheim gård på Nord-Herøy i Herøy på Helgeland. Han var sønn av lensmann Conrad Magnus Havig, og overtok både gården og lensmannsembetet etter dennes død i 1903[1]. Før dette hadde han vært lensmannsbetjent i Brønnøy en tid.[2]
Havig var "ein svert folkeleg og omgjengeleg mann, kanhende for snild", skriver Paul Solheim.[3] Havig havnet nemlig i trøbbel da han, i likhet med flere andre lensmenn på Helgeland skrev under på falske attester til fiskeoppkjøpere, der feil fangstdato var bevisst oppgitt.
Dette var under første verdenskrig, og "Finans- og Told-departementet" hadde, etter engelsk press, bestemt at eksport av sild til Tyskland skulle forbys fra 18. august 1916 av. Forordningen ble gjort kjent omtrent samtidig som den skulle tre i kraft. Grunnet behovet for kjøpere til de store sildeforekomstene på dette tidspunktet, og en relativt bedre betaling fra tyskerne enn engelskmennene og det innenlandske markedet, forsøkte mange fiskeoppkjøpere å omgå eksportforbudet ved å sette fangstidspunktet for fisken de hadde til før 18. august. Svindelen ble oppdaget, og flere fiskeoppkjøpere og lensmenn som hadde utstedt falske attester ble anmeldt.[4]
Havig ble suspendert i 1917, og fradømt lensmannsstillingen i januar 1919, som følge av denne saken. Han nøt imidlertid fortsatt stor tillit lokalt. Han ble siden banksjef i Herø Sparebank, og hadde flere kommunale verv - blant annet fungerte han som ordfører ved to anledninger.[5]
Havig var gift med Ruth Walle (født 1889, død 1949), og hadde to barn, Ruth Tønder Havig (født 1918) og Fredrik Walle Havig [født 1919, død 1939).[6]
Referanser
Kilder
- Hansen, Kåre: Dæ sto' i avisa. Helgelands Blad, 2004.
- Solheim, Paul: Gårdshistorier. Upublisert manuskript, uten årstall.
| Forgjenger: Johannes Ødegaard Dietrichson |
Ordfører i Herøy |
Etterfølger: Hans Johansen |
| Forgjenger: Norvald Lundestad |
Ordfører i Herøy |
Etterfølger: Jon Holmefjord |