Gudolf Havig
Gudolf Havig, født i Åkvik 21. mai 1880, død 20. februar 1961, vokste opp på Nyheim gård på Nord-Herøy. Han var sønn av lensmann Conrad Magnus Havig, og overtok både gården og lensmannsembetet etter dennes død i 1903[1]. Før dette hadde han vært lensmannsbetjent i Brønnøy en tid.[2]
Havig var "ein svert folkeleg og omgjengeleg mann, kanhende for snild", skriver Paul Solheim.[3] Havig havnet nemlig i trøbbel da han, i likhet med flere andre lensmenn på Helgeland skrev under på falske attester til fiskeoppkjøpere, der feil fangstdato var bevisst oppgitt.
Dette var under første verdenskrig, og "Finans- og Told-departementet" hadde, etter engelsk press, bestemt at sild som var fisket etter 18. august 1916 var ulovlig å eksportere til Tyskland. Forordningen ble gjort gjeldende med øyeblikkelig virkning. Grunnet behovet for kjøpere til de store sildeforekomstene på dette tidspunktet, og en relativt bedre betaling fra tyskerne enn engelskmennene og det innenlandske markedet, forsøkte mange fiskeoppkjøpere å omgå eksportforbudet ved å sette fangstidspunktet for fisken de hadde til før 18. august. Svindelen ble oppdaget, og flere fiskeoppkjøpere og lensmenn som hadde utstedt falske attester ble anmeldt.[4]
Havig ble fradømt lensmannsstillingen i januar 1919 som følge av denne saken. Han nøt imidlertid fortsatt stor tillit lokalt. Han ble siden banksjef i Herø Sparebank, og hadde flere kommunale verv - blant annet fungerte han som ordfører ved to anledninger.[5]
Havig var gift med Ruth Walle (født 1889, død 1949), og hadde to barn, Ruth Tønder Havig (født 1918)og Fredrik Walle Havig [født 1919, død 1939).[6]
Referanser
Kilder
- Hansen, Kåre: Dæ sto' i avisa. Helgelands Blad, 2004.
- Solheim, Paul: Gårdshistorier. Upublisert manuskript, uten årstall.
| Forgjenger: Johannes Ødegaard Dietrichson |
Ordfører i Herøy |
Etterfølger: Hans Johansen |
| Forgjenger: Norvald Lundestad |
Ordfører i Herøy |
Etterfølger: Jon Holmefjord |