Gunnar Bjerke: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (lenke)
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(15 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Gunnar Bjerke''' (født [[18. juni ]] [[1895 ]] død [[25. mars ]] [[1991 ]] var ein norsk [[arkitekt]], som virka i [[Oslo]] i perioden 1922-ca 1965.
{{Thumb|Gunnar Bjerke.jpeg|Gunnar Bjerke}}
Han var utdanna frå NTH i 1921. I 1926-27 var han redaktør av tidsskriftet Byggekunst. Han har tegna [http://kunder.finnfoto.no/2010/visitelverum/?image=pano/folkehoegskolenute.jpg&heading=14.523999999999994&pitch=0&zoom=114.67808308703044 Elverum Folkehøgskule] saman med Jacob Christie Kielland i 1927-28 og Hernes kapell i 1935.
{{Thumb| Gunnar Bjerke gravminne.jpg| Gunnar Bjerke er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
'''[[Gunnar Bjerke]]''' (født [[18. juni ]] [[1895 ]] død [[17. mars ]] [[1991]]) var ein [[arkitekt]] som virka i [[Oslo]] i perioden 1922-ca 1965. Han var utdanna frå [[NTH]] i 1921. I 1926-27 var han redaktør av tidsskriftet ''Byggekunst''. Han har tegna [[Elverum Folkehøgskule]] saman med [[Jacob Christie Kielland]] i 1927-28 og Hernes kapell i 1935.


Bjerke var Statens distriktsarkitekt ved gjenoppbygginga av krigsherja strøk sønnafjells i 1940-43. Han vann 2.premie i tevling om gjenreisingshus for Finnmark og Nord-Troms (saman med Anne Margrethe Haug. I 1956 tegna han [[Øksfjord]] statsinternat i Finnmark.  
Bjerke var Statens distriktsarkitekt ved gjenoppbygginga av krigsherja strøk sønnafjells i 1940-43. Han vann 2.premie i tevling om gjenreisingshus for Finnmark og Nord-Troms (saman med Anne Margrethe Haug. I 1956 tegna han [[Øksfjord]] statsinternat i Finnmark.  


Av hans arbeid utanom gjenreisingsbyane kan nemnast: [[Oslo]]: Bro over Loelvdalen (saman med ing. T. Skjæggestad). Reguleringsplan [[Holtet hageby]] (Den røde by) 1923. Boligblokkar Marienlyst, [[Hammerstads gate (Oslo)|Hammerstads gate]] 23 (1936) og 23 (1938). Karantenestasjon Strømsveien 295, 1959. [[St. Dominikus kloster]] i [[Neuberggata (Oslo)|Neuberggata]] 1959. [[Lunden kloster]] (med Sven Bjerke) 1960. Akershus Fylkes husmorskole. Driftsbygning [[Hovelsrud (Nes på Hedmarken)|Hovelsrud]] gård, [[Ringsaker]] 1937, Nøkleby skole, [[Glemmen]] 1954, [[St. Olav kirke (Tønsberg)|St. Olav kirke]] [[Tønsberg]] 1958, Tyrifjord vidaregåande skole; [[Røyse]], 1958


Av hans arbeid utanom gjenreisingsbyane kan nemnast: [[Oslo]]: Bro over Loelvdalen (saman med ing. T. Skjæggestad). Reguleringsplan [[Holtet hageby]] (Den røde by) 1923. Boligblokkar Marienlyst, Hammerstads gt osv 1936. Karantenestasjon Strømsveien 295, 1959. Dominikanerkloster i Neuberggata 1959. Nonnekloster ved Trondheimsveien 1960. Akershus Fylkes husmorskole.Driftsbygning Hovelsrud gård, [[Ringsaker]] 1937, Nøkleby skole, [[Glemmen]] 1954, St. Olavs kjerke [[Tønsberg]] 1958, Tyrifjord vidaregåande skole; [[Røyse]], 1958
Bjerke utga fleire bøker, nokre av desse er: ''Norsk landsbebyggelse: Tidens Tegns arkitektkonkurranse'', 1931; ''Landsbebyggelsen i Norge i fortid, nutid og framtid'', i to band 1951-52, i band 2 gav han 21 døme på eigne våningshus og driftsbygningar; ''Kongsgården : odels- og slektsgården Tofte på Dovre, Læsjøe sogn'', 1974.


 
== Galleri ==
Bjerke utga fleire bøker:  Norsk landsbebyggelse:Tidens Tegns arkitektkonkurranse, 1931. Landsbebyggelse i Norge i fortid, nutid og framtid, 1951-52.(I band 2 er 21 døme på eigne våningshus og driftsbygningar publisert.) Gården Tofte i Gudbrandsdalen, 1974.
<gallery widths=175 heights=175>
{{DEFAULTSORT: Bjerke}}
Elverum folkehøgskole Wilse 1939.jpg|[[Elverum folkehøgskole]].{{byline|[[Anders Beer Wilse]]/[[Norsk Folkemuseum]]|1939}}
Fil: Sankt Olav kirke Tønsberg 2015.jpg|[[St. Olav kirke (Tønsberg)|St. Olav kirke]], Tønsberg (1958). {{byline|Stig Rune Pedersen}}
</gallery>


== Kilder og lenker ==
== Kilder og lenker ==
* [http://www.gjenreisingsbyer.no/gjenreisingsarkitektane.5096073-113546.html Liste over gjenreisningsarkitekter] fra [[Nasjonalt Senter for Gjenreisingsarkitektur]]
* [http://www.gjenreisingsbyer.no/gjenreisingsarkitektane.5096073-113546.html Liste over gjenreisningsarkitekter] fra [[Nasjonalt Senter for Gjenreisingsarkitektur]]
* ''Norsk kunstnerleksikon''. 1983-86
* ''Norsk kunstnerleksikon''. 1983-86
 
* [http://kunder.finnfoto.no/2010/visitelverum/?image=pano/folkehoegskolenute.jpg&heading=14.523999999999994&pitch=0&zoom=114.67808308703044 Elverum Folkehøgskule]
* {{hbr1-1|pf01036372021838|Gunnar Bjerke}}.


{{Gjenreisningsarkitekter}}
{{Gjenreisningsarkitekter}}
[[Kategori:Arkitekter]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Fødsler i 1895]]
[[Kategori:Arkitekter]]
[[Kategori:Dødsfall i 1991]]  
[[Kategori:Fødsler i 1895]]
 
[[Kategori:Dødsfall i 1991]]  
{{DEFAULTSORT:Bjerke}}
{{DEFAULTSORT:Bjerke, Gunnar}}
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 15:08

Gunnar Bjerke
Gunnar Bjerke er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

Gunnar Bjerke (født 18. juni 1895 død 17. mars 1991) var ein arkitekt som virka i Oslo i perioden 1922-ca 1965. Han var utdanna frå NTH i 1921. I 1926-27 var han redaktør av tidsskriftet Byggekunst. Han har tegna Elverum Folkehøgskule saman med Jacob Christie Kielland i 1927-28 og Hernes kapell i 1935.

Bjerke var Statens distriktsarkitekt ved gjenoppbygginga av krigsherja strøk sønnafjells i 1940-43. Han vann 2.premie i tevling om gjenreisingshus for Finnmark og Nord-Troms (saman med Anne Margrethe Haug. I 1956 tegna han Øksfjord statsinternat i Finnmark.

Av hans arbeid utanom gjenreisingsbyane kan nemnast: Oslo: Bro over Loelvdalen (saman med ing. T. Skjæggestad). Reguleringsplan Holtet hageby (Den røde by) 1923. Boligblokkar Marienlyst, Hammerstads gate 23 (1936) og 23 (1938). Karantenestasjon Strømsveien 295, 1959. St. Dominikus kloster i Neuberggata 1959. Lunden kloster (med Sven Bjerke) 1960. Akershus Fylkes husmorskole. Driftsbygning Hovelsrud gård, Ringsaker 1937, Nøkleby skole, Glemmen 1954, St. Olav kirke Tønsberg 1958, Tyrifjord vidaregåande skole; Røyse, 1958

Bjerke utga fleire bøker, nokre av desse er: Norsk landsbebyggelse: Tidens Tegns arkitektkonkurranse, 1931; Landsbebyggelsen i Norge i fortid, nutid og framtid, i to band 1951-52, i band 2 gav han 21 døme på eigne våningshus og driftsbygningar; Kongsgården : odels- og slektsgården Tofte på Dovre, Læsjøe sogn, 1974.

Galleri

Kilder og lenker


Senter for gjenreisningsarkitektur logo.jpg Denne artikkelen om en arkitekt er del av prosjektet «Gjenreisningsarkitektane» fra Nasjonalt Senter for Gjenreisingsarkitektur. Du kan gjerne bidra med flere biografier! Flere artikler finner du i Kategori:Arkitekter.