Gunnar Egil Christiansen: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (7 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Gunnar Egil Christiansen]]''' (født i [[Nes på Romerike]] 21. desember 1890, død på [[Hamar]] 23. januar 1979) var [[Statsarkivar i Hamar|statsarkivar i Hamar]] fra 1921 til 1961. | |||
'''[[Gunnar Egil Christiansen]]''' (født i [[Nes på Romerike]] 21. desember 1890, død på [[Hamar]] | |||
Han vokste opp i [[Kristiania]], som sønn av presten Oluf Martinius Christiansen og husmor Karen Christiansen f. Hansen. Ifølge [[Folketellingen 1910|folketellingen for 1910]] bodde familien i [[Johannes Bruns gate (Oslo)|Johannes Bruns gate]] 5. Gunnar Christiansen hadde i hvert fall tre eldre søsken, nemlig søstrene Marget Johanne og Gudrun Solveig samt broren | Han vokste opp i [[Kristiania]], som sønn av presten Oluf Martinius Christiansen og husmor Karen Christiansen f. Hansen. Ifølge [[Folketellingen 1910|folketellingen for 1910]] bodde familien i [[Johannes Bruns gate (Oslo)|Johannes Bruns gate]] 5. Gunnar Christiansen hadde i hvert fall tre eldre søsken, nemlig søstrene Marget Johanne og Gudrun Solveig samt broren [[Reidar Th. Christiansen|Reidar Th]]. Broren ble folklorist. | ||
Gunnar Egil Christiansen tok [[examen artium]] i 1909, og året etter ble han i [[Folketellingen 1910|folketellingen]] registrert som [[stud.philol.]] med [[Neuberggata]] 4 som adresse. Christiansen var ferdig utdannet [[cand.philol.]] i 1916 og tok pedagogisk seminar i 1917. Han var overlærer i [[Kristiansand]] 1916, amanuensis (senere arkivar) i [[Riksarkivet]] 1917, konstituert [[Statsarkivar i Hamar|statsarkivar i Hamar]] 1921, utnevnt i embetet 1922, og fikk avskjed i 1961. | |||
Christiansen var formann i [[Hedmark avdeling av Foreningen til norske fortidsminnesmerkers Bevaring]] og i styret for [[Hedmarksmuseet]] og [[Domkirkeodden]], styremedlem i [[Hedmark Historielag]] med mer, samt medredaktør av ''[[Bygd og Bonde]]''. Han var forfatter av ''De gamle priviligerte norske glassverker og Christiania Glasmagasin'', I-III, Oslo 1939, glassverkshistorie og annen industrihistorie og lokalhistorie samt upublisert avhandling om [[Åker (Hamar)|Åker]] i [[Vang (Hedmark)|Vang]]. | Christiansen var formann i [[Hedmark avdeling av Foreningen til norske fortidsminnesmerkers Bevaring]] og i styret for [[Hedmarksmuseet]] og [[Domkirkeodden]], styremedlem i [[Hedmark Historielag]] med mer, samt medredaktør av ''[[Bygd og Bonde]]''. Han var forfatter av ''De gamle priviligerte norske glassverker og Christiania Glasmagasin'', I-III, Oslo 1939, glassverkshistorie og annen industrihistorie og lokalhistorie samt upublisert avhandling om [[Åker (Hamar)|Åker]] i [[Vang (Hedmark)|Vang]]. | ||
Arkivmateriale etter Christiansen oppbevares ved Statsarkivet i Hamar. På [[Arkivportalen]] heter det at «arkivet består i alt vesentlig av papirer som Christiansen etter sin avskjed i 1961 lot bli stående igjen i Statsarkivet i Hamar, og som han til dels fortsatte å arbeide med gjennom det meste av 1960- | Arkivmateriale etter Christiansen oppbevares ved Statsarkivet i Hamar. På [[Arkivportalen]] heter det at «arkivet består i alt vesentlig av papirer som Christiansen etter sin avskjed i 1961 lot bli stående igjen i Statsarkivet i Hamar, og som han til dels fortsatte å arbeide med gjennom det meste av 1960-årene». | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*[http://arkivportalen.no/side/aktor/detaljer?aktorId=no-a1450-03000000026712 Arkivportalen] | *[http://arkivportalen.no/side/aktor/detaljer?aktorId=no-a1450-03000000026712 «Gunnar Egil Christiansen» på Arkivportalen] | ||
*{{folketelling|pf01037045128101|Gunnar Eigil Christiansen|1900|Kristiania kjøpstad}} | *{{folketelling|pf01037045128101|Gunnar Eigil Christiansen|1900|Kristiania kjøpstad}} | ||
*{{folketelling|pf01036392068586|Gunnar Eigil Christiansen|1910|Kristiania kjøpstad}} | *{{folketelling|pf01036392068586|Gunnar Eigil Christiansen|1910|Kristiania kjøpstad}} | ||
*{{hbr1-1|pf01037045128101|Gunnar Eigil Christiansen}} | |||
{{DEFAULTSORT:CHRISTIANSEN; GUNNAR E.}} | {{DEFAULTSORT:CHRISTIANSEN; GUNNAR E.}} | ||
[[Kategori:Hamar kommune]] | [[Kategori:Hamar kommune]] | ||
[[Kategori:Nes kommune | [[Kategori:Nes kommune]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
| Linje 25: | Linje 25: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1890]] | [[Kategori:Fødsler i 1890]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1979]] | [[Kategori:Dødsfall i 1979]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 15. nov. 2021 kl. 12:41
Gunnar Egil Christiansen (født i Nes på Romerike 21. desember 1890, død på Hamar 23. januar 1979) var statsarkivar i Hamar fra 1921 til 1961.
Han vokste opp i Kristiania, som sønn av presten Oluf Martinius Christiansen og husmor Karen Christiansen f. Hansen. Ifølge folketellingen for 1910 bodde familien i Johannes Bruns gate 5. Gunnar Christiansen hadde i hvert fall tre eldre søsken, nemlig søstrene Marget Johanne og Gudrun Solveig samt broren Reidar Th. Broren ble folklorist.
Gunnar Egil Christiansen tok examen artium i 1909, og året etter ble han i folketellingen registrert som stud.philol. med Neuberggata 4 som adresse. Christiansen var ferdig utdannet cand.philol. i 1916 og tok pedagogisk seminar i 1917. Han var overlærer i Kristiansand 1916, amanuensis (senere arkivar) i Riksarkivet 1917, konstituert statsarkivar i Hamar 1921, utnevnt i embetet 1922, og fikk avskjed i 1961.
Christiansen var formann i Hedmark avdeling av Foreningen til norske fortidsminnesmerkers Bevaring og i styret for Hedmarksmuseet og Domkirkeodden, styremedlem i Hedmark Historielag med mer, samt medredaktør av Bygd og Bonde. Han var forfatter av De gamle priviligerte norske glassverker og Christiania Glasmagasin, I-III, Oslo 1939, glassverkshistorie og annen industrihistorie og lokalhistorie samt upublisert avhandling om Åker i Vang.
Arkivmateriale etter Christiansen oppbevares ved Statsarkivet i Hamar. På Arkivportalen heter det at «arkivet består i alt vesentlig av papirer som Christiansen etter sin avskjed i 1961 lot bli stående igjen i Statsarkivet i Hamar, og som han til dels fortsatte å arbeide med gjennom det meste av 1960-årene».
Kilder og litteratur
- «Gunnar Egil Christiansen» på Arkivportalen
- Gunnar Eigil Christiansen i folketelling 1900 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet
- Gunnar Eigil Christiansen i folketelling 1910 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet
- Gunnar Eigil Christiansen i Historisk befolkningsregister