Gunnar Jahn
Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Gunnar Jahn (1883 – 1971) var jurist, embetsmann og politiker (V). Han var født i Trondheim som sønn av tannlege Christian Fredrik Michael Jahn (1837–1914) og Elisabeth Wilhelmine Wexelsen (1853–1930). Jahn ble gift i 1911 med bibliotekar Martha Emily Larsen (1875–1954).
Jahn ble cand. jur. i 1907. Han begynte i Det Statistiske Centralbyrå (Statistisk sentralbyrå, SSB) i 1910, der han var ansatt helt til 1946, avbrutt av en periode i Rasjoneringsdirektoratet 1917–20 (fra 1919 som direktør), og som finansminister i Johan Ludwig Mowinckels tredje regjering mellom 1933–1935. Fra 1920 var han SSBs direktør.
Jahn var medlem av Administrasjonsrådet, et forretningsministerium som administrerte de tyskokkuperte delene av Norge mellom 15. april og 25. september 1940. Han ble senere motstandsmann og en av lederne i Hjemmefronten. Han satt på Grini fra høsten 1944 inntil frigjøringen.
Gunnar Jahn var finansminister i Einar Gerhardsens samlingsregjering i 1945. Mellom 1946 og 1954 var han sjef for direksjonen i Norges Bank (tilsvarer dagens sentralbanksjef). Han ble etterfulgt av Erik Brofoss.
Jahn var medlem av Nobelkomiteen fra 1937 til 1966, fra 1942 til 1964 var han komiteens leder.
Gunnar Jahn ble bisatt fra Vestre krematorium i Oslo 8. februar 1971, og er gravlagt på Vestre gravlund. Aftenposten refererte fra statsminister Per Bortens tale under bisettelsen:
| Jahn var en sterk og betydelig personlighet, og et utpreget karaktermenneske, en mann som stilte de strengeste krav til seg selv. Han bevarte alltid tjenersinnet i forhold til det samfunn han ga sine omfattende kunnskaper og sin store arbeidskraft. | ||
I 1998 ble det oppført en byste av Jahn ved Bankplassen i Oslo, utenfor dagens Museet for samtidskunst (Bankplassen 4). Bysten er utført av kunstneren Marit Wiklund og bærer tittelen «Venstremann og verdensmann». Under avdukningen uttalte statsminister Kjell Magne Bondevik blant annet:
| Selv om Jahn var glødende opptatt av tall og statistikk, glemte han aldri at det mest verdifulle av alt er mennesket. | ||