322 603
redigeringer
Gunnar Knudsens andre regjering: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Gunnar Knudsens andre regjering (vis kilde)
Sideversjonen fra 10. aug. 2018 kl. 07:01
, 10. aug. 2018ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
Selv om Venstre gikk noe tilbake både i [[Stortingsvalget 1915|stortingsvalget høsten 1915]] beholdt regjeringen flertallet i Stortinget, og ble slik gjenvalgt. Ved [[Stortingsvalget 1918|stortingsvalget høsten 1918]] mistet imidlertid Venstre sitt rene flertall på Stortinget, men hadde fortsatt den største partigruppen og fortsatte i regjering. Knudsen ønsket et parlamentarisk samarbeid til venstre, og uttalte at en måtte «vogte sig for at gaa til høire». Samtidig advarte han mot den kommunistinspirerte venstresiden i [[Arbeiderpartiet]]. | Selv om Venstre gikk noe tilbake både i [[Stortingsvalget 1915|stortingsvalget høsten 1915]] beholdt regjeringen flertallet i Stortinget, og ble slik gjenvalgt. Ved [[Stortingsvalget 1918|stortingsvalget høsten 1918]] mistet imidlertid Venstre sitt rene flertall på Stortinget, men hadde fortsatt den største partigruppen og fortsatte i regjering. Knudsen ønsket et parlamentarisk samarbeid til venstre, og uttalte at en måtte «vogte sig for at gaa til høire». Samtidig advarte han mot den kommunistinspirerte venstresiden i [[Arbeiderpartiet]]. | ||
[[Gunnar Knudsen]], som også var finansminster, ønsket en stram finanspolitikk, men [[første verdenskrig]] hadde brakt de offenlige finansene i uorden med kostbare subsidie- og reguleringer. I sin siste tid som statsminister insisterte han på streng sparsomhet. 4. februar 1919 søkte regjeringen avskjed, da den ikke fikk tilstrekkelig oppslutning i Stortinget om en stram økonomisk politikk. I statsråd 20. februar 1919 anmodet kong [[Haakon VII]] regjeringen likevel om å fortsette. Med unntak av statsrådene Lars Kr. Abrahamsen, Kristian Friis Petersen og Christian Holtfodt, trakk regjeringsmedlemmene avskjedssøknadene tilbake. | [[Gunnar Knudsen (1848–1928)|Gunnar Knudsen]], som også var finansminster, ønsket en stram finanspolitikk, men [[første verdenskrig]] hadde brakt de offenlige finansene i uorden med kostbare subsidie- og reguleringer. I sin siste tid som statsminister insisterte han på streng sparsomhet. 4. februar 1919 søkte regjeringen avskjed, da den ikke fikk tilstrekkelig oppslutning i Stortinget om en stram økonomisk politikk. I statsråd 20. februar 1919 anmodet kong [[Haakon VII]] regjeringen likevel om å fortsette. Med unntak av statsrådene Lars Kr. Abrahamsen, Kristian Friis Petersen og Christian Holtfodt, trakk regjeringsmedlemmene avskjedssøknadene tilbake. | ||
Men det var til slutt en strid om en mindre bevilgning, den såkalte «veimillionen», som førte til at regjeringen igjen søkte avskjed 16. juni 1920. Denne ble innvilget i statsråd 19. juni 1920, med virkning fra 21. juni 1920 kl. 12.00. [[Høyre]] og [[Frisinnede Venstre]] [[Otto B. Halvorsens første regjering|dannet en mindretallregjering]] under ledelse av [[Otto Bahr Halvorsen]], som overlevde et år, før Venstre igjen dannet ny regjering under den 74 år gamle [[Otto Blehr]]. | Men det var til slutt en strid om en mindre bevilgning, den såkalte «veimillionen», som førte til at regjeringen igjen søkte avskjed 16. juni 1920. Denne ble innvilget i statsråd 19. juni 1920, med virkning fra 21. juni 1920 kl. 12.00. [[Høyre]] og [[Frisinnede Venstre]] [[Otto B. Halvorsens første regjering|dannet en mindretallregjering]] under ledelse av [[Otto Bahr Halvorsen]], som overlevde et år, før Venstre igjen dannet ny regjering under den 74 år gamle [[Otto Blehr]]. | ||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
!Til | !Til | ||
|- | |- | ||
|rowspan=4 align=left|[[Gunnar Knudsen]] | |rowspan=4 align=left|[[Gunnar Knudsen (1848–1928)|Gunnar Knudsen]] | ||
|Statsminister | |[[Statsminister]] | ||
|Venstre | |Venstre | ||
|Skipsreder, industribygger | |Skipsreder, industribygger | ||