322 662
redigeringer
Gunnar Knudsens andre regjering: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Gunnar Knudsens andre regjering (vis kilde)
Sideversjonen fra 10. aug. 2018 kl. 07:01
, 10. aug. 2018ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (9 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|No-nb digibok 2014091106036 0090 1.jpg||Fra boka ''Ljos over Telemark'' av Stranna, Olav, utgitt av Erik St. Nilssen|1937}} | {{thumb|No-nb digibok 2014091106036 0090 1.jpg||Fra boka ''Ljos over Telemark'' av Stranna, Olav, utgitt av Erik St. Nilssen|1937}} | ||
'''[[Gunnar Knudsens andre regjering]]''' ble utnevnt etter at stortingsvalget som ble avholdt i perioden 20. oktober til 11. november 1912 ga Venstre en framgang med nesten 10 % og fikk rent flertall alene i det nye Stortinget, med 76 av 123 plasser. [[Jens Bratlies regjering]] søkte avskjed og Knudsens andre regjering ble utnevnt 31. januar 1913. | '''[[Gunnar Knudsens andre regjering]]''' ble utnevnt etter at [[Stortingsvalget 1912|stortingsvalget]] som ble avholdt i perioden 20. oktober til 11. november 1912 ga Venstre en framgang med nesten 10 % og fikk rent flertall alene i det nye Stortinget, med 76 av 123 plasser. [[Jens Bratlies regjering]] søkte avskjed og Knudsens andre regjering ble utnevnt 31. januar 1913. | ||
Denne regjeringen opprettet [[Sosialdepartementet]] gjennom en reorganisering av Handelsdepartementet ved en kgl res av 3. juni 1913. Handelsdepartementets saker ble delt mellom det nye Sosialdepartementet og Utenriksdepartementet. Etter sterkt press fra handelsnæringen ble det imidlertid igjen opprettet et nytt handelsdepartement under navnet Handels- og Sjøfartsdepartementet, fra 1. oktober 1916. | Denne regjeringen opprettet [[Sosialdepartementet]] gjennom en reorganisering av Handelsdepartementet ved en kgl res av 3. juni 1913. Handelsdepartementets saker ble delt mellom det nye Sosialdepartementet og Utenriksdepartementet. Etter sterkt press fra handelsnæringen ble det imidlertid igjen opprettet et nytt handelsdepartement under navnet Handels- og Sjøfartsdepartementet, fra 1. oktober 1916. | ||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Denne regjeringen fikk også igjennom den første barnevernslovgivningen, kalt [[De castbergske barnelover]], som særlig var viktigste blant annet fordi ga en rettslig likestilling mellom barn født i og utafor ekteskap. | Denne regjeringen fikk også igjennom den første barnevernslovgivningen, kalt [[De castbergske barnelover]], som særlig var viktigste blant annet fordi ga en rettslig likestilling mellom barn født i og utafor ekteskap. | ||
Selv om Venstre gikk noe tilbake både i [[Stortingsvalget 1915|stortingsvalget høsten 1915]] beholdt regjeringen flertallet i Stortinget, og ble slik gjenvalgt. Ved [[Stortingsvalget 1918|stortingsvalget høsten 1918]] mistet imidlertid Venstre sitt rene flertall på Stortinget, men hadde fortsatt den største partigruppen og fortsatte i regjering. Knudsen ønsket et parlamentarisk samarbeid til venstre, og uttalte at en måtte «vogte sig for at gaa til høire». Samtidig advarte han mot den kommunistinspirerte venstresiden i [[Arbeiderpartiet]]. | |||
Men det var til slutt en strid om en mindre bevilgning, den såkalte «veimillionen», som førte til at regjeringen igjen søkte avskjed 16. juni 1920. Denne ble innvilget i statsråd 19. juni 1920, med virkning fra 21. juni 1920 kl. 12.00. [[Høyre]] og [[Frisinnede Venstre]] dannet en mindretallregjering under ledelse av [[Otto Bahr Halvorsen]], som overlevde et år, før Venstre igjen dannet ny regjering under den 74 år gamle [[Otto Blehr]]. | [[Gunnar Knudsen (1848–1928)|Gunnar Knudsen]], som også var finansminster, ønsket en stram finanspolitikk, men [[første verdenskrig]] hadde brakt de offenlige finansene i uorden med kostbare subsidie- og reguleringer. I sin siste tid som statsminister insisterte han på streng sparsomhet. 4. februar 1919 søkte regjeringen avskjed, da den ikke fikk tilstrekkelig oppslutning i Stortinget om en stram økonomisk politikk. I statsråd 20. februar 1919 anmodet kong [[Haakon VII]] regjeringen likevel om å fortsette. Med unntak av statsrådene Lars Kr. Abrahamsen, Kristian Friis Petersen og Christian Holtfodt, trakk regjeringsmedlemmene avskjedssøknadene tilbake. | ||
Men det var til slutt en strid om en mindre bevilgning, den såkalte «veimillionen», som førte til at regjeringen igjen søkte avskjed 16. juni 1920. Denne ble innvilget i statsråd 19. juni 1920, med virkning fra 21. juni 1920 kl. 12.00. [[Høyre]] og [[Frisinnede Venstre]] [[Otto B. Halvorsens første regjering|dannet en mindretallregjering]] under ledelse av [[Otto Bahr Halvorsen]], som overlevde et år, før Venstre igjen dannet ny regjering under den 74 år gamle [[Otto Blehr]]. | |||
== Statsrådene == | == Statsrådene == | ||
| Linje 19: | Linje 21: | ||
!Til | !Til | ||
|- | |- | ||
|rowspan=4 align=left|[[Gunnar Knudsen]] | |rowspan=4 align=left|[[Gunnar Knudsen (1848–1928)|Gunnar Knudsen]] | ||
|Statsminister | |[[Statsminister]] | ||
|Venstre | |Venstre | ||
|Skipsreder, industribygger | |Skipsreder, industribygger | ||
| Linje 45: | Linje 47: | ||
|- | |- | ||
|rowspan=2 align=left|[[Nils Claus Ihlen]] | |rowspan=2 align=left|[[Nils Claus Ihlen]] | ||
|Utenriksminister | |[[Utenriksdepartementet|Utenriksminister]] | ||
|Venstre | |Venstre | ||
|Bedriftseier | |Bedriftseier | ||
| Linje 121: | Linje 123: | ||
|- | |- | ||
|[[Oddmund Vik]] | |[[Oddmund Vik]] | ||
|rowspan=3 align=left|Provianteringsdepartementet | |rowspan=3 align=left|[[Provianteringsdepartementet]] | ||
|Venstre | |Venstre | ||
|[[Amtmann]] | |[[Amtmann]] | ||