Gunnar Sønsteby: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb|Gunnar Sønsteby gravminne.jpg|Gunnar Sønsteby er gravlagt ved [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo.|Stig Rune Pedersen (2012).}}

{{thumb|Sønsteby blomster.jpg|Mange kom for å legge blomster ved statuen i dagene etter Sønstebys død.|Siri Iversen)}}

<onlyinclude>'''[[Gunnar Sønsteby]]''', kjent som «Kjakan» og «No. 24» (født [[11. januar]] [[1918]] på [[Rjukan]], død [[10. mai]] [[2012]] i [[Oslo kommune|Oslo]]), var en av de mest kjente [[Hjemmefronten|motstandsmennene]] under [[andre verdenskrig]]. Han er den eneste nordmann som er dekorert med [[Krigskorset]] med tre sverd.</onlyinclude>  

I motsetning til hva som var vanlig andre steder i [[mellomkrigstida]], var det på Rjukan bevisst lagt til rette for en brei sosial rekruttering til høyere utdanning. Også for arbeiderungdom med lyst og evner i den retning var det naturlig å velge [[middelskole]] og [[gymnas]]. Gunnar Sønsteby tok artium i 1937. Det dannet seg tidlig et sterkt antinazistisk miljø ikke minst blant skoleungdommen på Rjukan.</onlyinclude> Den framvoksende fascismen og nazismen var en gjenganger i debattene i det lokale gymnassamfunnet.  Det kan være noe av bakgrunnen for den usedvanlige konsentrasjonen av kjente navn fra motstandsbevegelsen blant denne ungdommen. I Sønstebys klasse på middelskolen gikk for eksempel [[Knut Haugland]] og [[Einar Skinnarland]], begge i likhet med Sønsteby tildelt [[Krigskorset]] for sin innsats. I samme kull gikk [[Halvor Rivrud]], [[Olav Skogen]], [[Leif Nielsen]], [[Rolf Solem]], [[Torjus Aarnes]], [[Knut Berge]] og [[Einar Nordgaard]]. I kullet etter finner vi tungtvannssabotørene [[Claus Hellberg]] og [[Jens-Anton Poulsson]].

[[Bilde:Sønsteby Churchill.jpg|thumb|<small>To store navn fra andre verdenskrig.  Gunnar Sønsteby (Per Ungs statue fra 2007) og Winston Churchill (Ivor Roberts-Jones statue fra 1976). Oslo, Solli plass, foran Ind-Eks-huset.</small>]]

Da [[angrepet på Norge 1940|Norge ble invadert]] den [[9. april]] [[1940]] jobbet han som revisorassistent. Han meldte seg til tjeneste, og fulgte de norske styrkene opp i [[Østre Gausdal]]. Han ble syk, og måtte legges inn på sykehus med lungebetennelse. Innen han var frisk igjen hadde de norske styrkene kapitulert. Han involverte seg raskt, allerede i løpet av 1940, i motstandsarbeid. I [[1941]] kom han seg over til Sverige, og tok kontakt med [[SOE]]. De ville sende ham til Storbritannia for å trene ham i sabotasjearbeid, men det var vanskelig å komme seg fram dit. Sønsteby forsøkte å komme seg til [[Ålesund]] for å få transport derfra, men forfrøs begge vena. Han kom seg tilbake til Sverige, og var gjennom 1941 flere ganger kurer og etterretningsagent for Den britiske legasjonen i Stockholm. Svensk politi pågrep ham i [[1942]] og internerte ham, men Sønsteby klarte å overbevise dem om at det var en navnebror som var ettersøkt og ble sluppet fri.  

[[Bilde:Sønsteby ekteparet 2010.jpg|thumb|<small>Gunnar og Anne-Karin Sønsteby utenfor sitt kontor ved Akershus festning, september 2010. Foto: Hans P. Hosar.</small>]]Etter krigen dro Sønsteby til Amerika, der han ble værende en femårsperiode (1945-1949). Han tok eksamen fra Harvard Business School, og arbeidet blant annet for Standard Oil i Panama og i New York. I perioden 1950-1968 var han ansatt som salgsdirektør m.m. ved Saugbrugsforeningen i [[Halden]]. Fra 1968 var han bosatt i Oslo, og arbeidet det meste av tiden med egen konsulentvirksomhet f.o.fr. innen oljebransjen.

[[Kategori:Kommandører av St. Olavs Orden]]

{{F1}}