Hågen Olsen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 5: Linje 5:
Hågen Olsen ble gift med Karen Lauritsdatter. Hennes familiebakgrunn er ukjent. De fikk barna Ole og Helle (døpt 3.5.1667, begr. 21.3.1702). Ole ser ut til å ha avgått ved døden uten arvinger. Helle Hågensdatter ble gift med [[Niels Tobiesen]] (død 25.2.1711). Faren var [[Tobias Sørensen]] (død før 1675), borger i Stavanger fra 1646, fogd over Øvre Romerike i 1649 og over Hedmark fra 1653 til han ble suspendert som bondeplager i 1660. Tobias var bosatt i ladestedet Hvidtsten i 1663, og tok borgerbrev i Christiania. Svigersønnens mor var Mette Andersdatter Bruun, som trolig tilhørte den framtredende gamle rådmanns- og borgerslekten i Oslo og Christiania. Helle og Niels fikk barna Hågen (døpt 27.10.1687), Tobias (døpt 4.10.1690), Niels (døpt 11.8.1691), Mette (døpt 17.3.1694), Karen (døpt 10.3.1696), Oluf (f. ca. 1698), Lars (døpt 20.10.1700, død 1710) og Barbro Helene (døpt 11.3.1702, muligens begr. 13.10.1707). Niels' bror, Christen Tobiesen, tjente hos tiendeskriver Nicolai Fløg og Johan Steenkull (fogd i Solør og Østerdalen 1664-89), før han gjorde karriere som embetsmann og ble toll- og tiendeinspektør Østafjells 1700.<ref>E.A. Thomle, "Litt om de ældste led af Familien Tobiesen i Norge", (dansk) Personalhistorisk tidsskrift, 5. rekke bd. 6 1909: 234-48</ref> Niels Tobiesen overtok svigerfarens forretninger, og gjennom ham regnes Hågen Olsen som en av stamfedrene til familien Mathiesen på Linderud.<ref>H.K. Steffens, ''Linderud og Slægterne Mogensen og Mathiesen'', Chra. 1899: 138</ref>  
Hågen Olsen ble gift med Karen Lauritsdatter. Hennes familiebakgrunn er ukjent. De fikk barna Ole og Helle (døpt 3.5.1667, begr. 21.3.1702). Ole ser ut til å ha avgått ved døden uten arvinger. Helle Hågensdatter ble gift med [[Niels Tobiesen]] (død 25.2.1711). Faren var [[Tobias Sørensen]] (død før 1675), borger i Stavanger fra 1646, fogd over Øvre Romerike i 1649 og over Hedmark fra 1653 til han ble suspendert som bondeplager i 1660. Tobias var bosatt i ladestedet Hvidtsten i 1663, og tok borgerbrev i Christiania. Svigersønnens mor var Mette Andersdatter Bruun, som trolig tilhørte den framtredende gamle rådmanns- og borgerslekten i Oslo og Christiania. Helle og Niels fikk barna Hågen (døpt 27.10.1687), Tobias (døpt 4.10.1690), Niels (døpt 11.8.1691), Mette (døpt 17.3.1694), Karen (døpt 10.3.1696), Oluf (f. ca. 1698), Lars (døpt 20.10.1700, død 1710) og Barbro Helene (døpt 11.3.1702, muligens begr. 13.10.1707). Niels' bror, Christen Tobiesen, tjente hos tiendeskriver Nicolai Fløg og Johan Steenkull (fogd i Solør og Østerdalen 1664-89), før han gjorde karriere som embetsmann og ble toll- og tiendeinspektør Østafjells 1700.<ref>E.A. Thomle, "Litt om de ældste led af Familien Tobiesen i Norge", (dansk) Personalhistorisk tidsskrift, 5. rekke bd. 6 1909: 234-48</ref> Niels Tobiesen overtok svigerfarens forretninger, og gjennom ham regnes Hågen Olsen som en av stamfedrene til familien Mathiesen på Linderud.<ref>H.K. Steffens, ''Linderud og Slægterne Mogensen og Mathiesen'', Chra. 1899: 138</ref>  


Hågen Olsen omtales av Thomle som en stor trelasthandler og sagbrukseier. Familien finnes i østre kvarter i [[Tore Vigerust]]s transkriberte byskattelister fra 1674 og framover med fem personer i husholdet. Muligens er det samme Hågen Olsen som stod som kvartermester for nordre kvarter i 1663 og som eide en gård til 250 rdr. der i 1661. I 1676 trådte failien opp fra 2. til 1. skatteklasse. I 1680 skattet de av en eiendom til 400 rdr., og i 1687 var Hågen blant byens ni største skatteytere.<ref>[http://www.vigerust.net/oslo/ www.vigerust.net]</ref> I følge Henning Sollied ble Hågen Olsen omtalt som eier av hele [[Torshov gård]] fra 1681. Gården ser da ut til å ha vært delt i to bruk på 10 lispund (lpd.) hver. Hågen solgte 10 lpd. av gården til svigersønnen Niels Tobiesen ved skjøte av 8.10.1688, som også ser ut til å ha overtatt det øvrige.<ref>Henning Sollied: ''Akersgårder'', Oslo 1947:142</ref> Den priviligerte [[Åsen sag]] i [[Akerselva]] fulgte eiendommen med 10 700 delers skurd.<ref>Aker Pantebok 1712 fol. 24</ref> Hågen Olsen disponerte denne sagen da skurden ble tildelt ved sagbruksreduksjonen i 1687, og var dermed en av de 12 største sagbrukseierne i Christiania.<ref>"Sagbrukskommisjonen 1683-88 Akers fogderi Moss fogderi samt 1. Sauger Syndenfjelds i Norge som ere bleven bestaaende og 2. Sauger i Norge som ere bleven reducerede", bilag til ''Norsk Skogindustri nr 12 1950''</ref> Hågen Olsen deltok i den vertikale integrasjonen av trelastnæringen som fant sted da christianiaborgerne gikk inn i rederinæringen etter reduksjonen i 1887. I kompaniskap med [[Gjord Andersen]] og svigersønnen [[Niels Tobiesen]] utrustet han skipet «Emanuell» på 163,5 [[lest]]er, som gikk av stabelen i [[1693]]. Skipper på skuta var Jacob Boyesen.<ref>T. Vigerust, "Hjemmehørende skip og små fartøyer i Christiania tolldistrikt, 31. desember 1693," Tollbok for Christiania 1693, i Riksarkivet, Generaltollkammeret, Tollregnskaper, Christiania, pk. 4 (1692-1699), legg 1, Blad av tollbok 1692-1698, [http://www.vigerust.net/oslo/christiania1693_skip.html www.vigerust.net]</ref>  
Hågen Olsen omtales av Thomle som en stor trelasthandler og sagbrukseier. Familien finnes i østre kvarter i [[Tore Vigerust]]s transkriberte byskattelister fra 1674 og framover med fem personer i husholdet. Muligens er det samme Hågen Olsen som stod som kvartermester for nordre kvarter i 1663 og som eide en gård til 250 rdr. der i 1661. I 1676 trådte familien opp fra 2. til 1. skatteklasse. I 1680 skattet de av en eiendom til 400 rdr., og i 1687 var Hågen blant byens ni største skatteytere.<ref>[http://www.vigerust.net/oslo/ www.vigerust.net]</ref>  
 
Hågen Olsen nevnes som eier av hele [[Torshov gård]] fra 1681. Gården ser da ut til å ha vært delt i to bruk på 10 lispund (lpd.) hver. Hågen solgte 10 lpd. av gården til svigersønnen Niels Tobiesen ved skjøte av 8.10.1688, som også ser ut til å ha overtatt det øvrige.<ref>Henning Sollied: ''Akersgårder'', Oslo 1947:142</ref> I en prosess om grensen mellom Torshov og Myren, ble Hågen omtalt av motparten, viselagmann Morten Bodssen, som "een eenfoldiig mand".<ref>[http://www.dokpro.uio.no/tingbok/tingbok_ramme.html Tingmøte Aker, 18-06-1685. Sak nr. 45.]</ref>
Den priviligerte [[Åsen sag]] i [[Akerselva]] fulgte eiendommen med 10 700 delers skurd.<ref>Aker Pantebok 1712 fol. 24</ref> Hågen Olsen sikret seg at denne sagen fikk tildelt skurd ved sagbruksreduksjonen i 1687, og var ved et slag blitt en av de 12 største sagbrukseierne i Christiania.<ref>"Sagbrukskommisjonen 1683-88 Akers fogderi Moss fogderi samt 1. Sauger Syndenfjelds i Norge som ere bleven bestaaende og 2. Sauger i Norge som ere bleven reducerede", bilag til ''Norsk Skogindustri nr 12 1950''</ref> Hågen nevnes som eier av sagen i 1684, da han resterte sagskatt for 10 000 skårne bord.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/tingbok/tingbok_ramme.html Tingmøte Aker, 01-12-1684. Sak nr. 109.]</ref>
 
For å sikre at sagen beholdt sin skurd, måtte Hågen sikre seg at sagens alder ble bevitnet. På Akertinget 1. desember 1685 ba han om allmuens vitnemål på at det hadde stått sag på Åsens grunn "i forige thiider". Han fikk bekreftelse fra Hans Økern og Anders Ullsholt at han kun hadde flyttet den noe lenger ned langs elva, men ennå stod på Åsens grunn "som hannem self er tilhørig".<ref>[http://www.dokpro.uio.no/tingbok/tingbok_ramme.html Tingmøte Aker, 01-12-1685. Sak nr. 168.]</ref>
 
Sagens beliggenhet fremgår av flere tvister. I 1687 inngikk Hågen forlik med sagbrukseier Ole Bentsen om at Hågen skulle få beholde ''kjørselveien'' som tømmervelte og bordleggingssted mot å bygge ny vei etter lovens krav fra Øvre Bakken til den nye brua Bentsen skulle la reise over elva til erstatning for den gamle, på sørsiden av "dend bergssnabbe nest wed Seigneur Haagen Oelsens saug". Den nye brua skulle være upåankelig for Hågen Olsen, hans sag og sagvann, og stå ferdig innen st. Hans. Det samme forlik skulle gjelde Madam Tollers fullmektige Hans Lauritsens sag og Åsens leilending, Karen Halvorsdatter.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/tingbok/tingbok_ramme.html Tingmøte Aker, 02-05-1687. Sak nr. 32.]</ref>
 
 
Hågen Olsen deltok i den vertikale integrasjonen av trelastnæringen som fant sted da christianiaborgerne gikk inn i rederinæringen etter reduksjonen i 1887. I kompaniskap med [[Gjord Andersen]] og svigersønnen [[Niels Tobiesen]] utrustet han skipet «Emanuell» på 163,5 [[lest]]er, som gikk av stabelen i [[1693]]. Skipper på skuta var Jacob Boyesen.<ref>T. Vigerust, "Hjemmehørende skip og små fartøyer i Christiania tolldistrikt, 31. desember 1693," Tollbok for Christiania 1693, i Riksarkivet, Generaltollkammeret, Tollregnskaper, Christiania, pk. 4 (1692-1699), legg 1, Blad av tollbok 1692-1698, [http://www.vigerust.net/oslo/christiania1693_skip.html www.vigerust.net]</ref>  




Sideversjonen fra 20. des. 2010 kl. 15:11

Hågen Olsen (død 1694) var trelasthandler i Christiania, opprinnelig fra Stor-Elvdal i Østerdalen. Han var sagbrukseier og senere reder.

Hågen hadde sannsynligvis bondebakgrunn. Han var nemlig eldre bror av bonden Halvor Olsen Evenstad.[1] Trolig var de sønner av Ole Hågensen, den første brukeren på Evenstad (i Stor-Elvdal annekssogn til Åmot prestegjeld i Østerdalen). Han er nevnt som bruker der 1618-61

Hågen Olsen ble gift med Karen Lauritsdatter. Hennes familiebakgrunn er ukjent. De fikk barna Ole og Helle (døpt 3.5.1667, begr. 21.3.1702). Ole ser ut til å ha avgått ved døden uten arvinger. Helle Hågensdatter ble gift med Niels Tobiesen (død 25.2.1711). Faren var Tobias Sørensen (død før 1675), borger i Stavanger fra 1646, fogd over Øvre Romerike i 1649 og over Hedmark fra 1653 til han ble suspendert som bondeplager i 1660. Tobias var bosatt i ladestedet Hvidtsten i 1663, og tok borgerbrev i Christiania. Svigersønnens mor var Mette Andersdatter Bruun, som trolig tilhørte den framtredende gamle rådmanns- og borgerslekten i Oslo og Christiania. Helle og Niels fikk barna Hågen (døpt 27.10.1687), Tobias (døpt 4.10.1690), Niels (døpt 11.8.1691), Mette (døpt 17.3.1694), Karen (døpt 10.3.1696), Oluf (f. ca. 1698), Lars (døpt 20.10.1700, død 1710) og Barbro Helene (døpt 11.3.1702, muligens begr. 13.10.1707). Niels' bror, Christen Tobiesen, tjente hos tiendeskriver Nicolai Fløg og Johan Steenkull (fogd i Solør og Østerdalen 1664-89), før han gjorde karriere som embetsmann og ble toll- og tiendeinspektør Østafjells 1700.[2] Niels Tobiesen overtok svigerfarens forretninger, og gjennom ham regnes Hågen Olsen som en av stamfedrene til familien Mathiesen på Linderud.[3]

Hågen Olsen omtales av Thomle som en stor trelasthandler og sagbrukseier. Familien finnes i østre kvarter i Tore Vigerusts transkriberte byskattelister fra 1674 og framover med fem personer i husholdet. Muligens er det samme Hågen Olsen som stod som kvartermester for nordre kvarter i 1663 og som eide en gård til 250 rdr. der i 1661. I 1676 trådte familien opp fra 2. til 1. skatteklasse. I 1680 skattet de av en eiendom til 400 rdr., og i 1687 var Hågen blant byens ni største skatteytere.[4]

Hågen Olsen nevnes som eier av hele Torshov gård fra 1681. Gården ser da ut til å ha vært delt i to bruk på 10 lispund (lpd.) hver. Hågen solgte 10 lpd. av gården til svigersønnen Niels Tobiesen ved skjøte av 8.10.1688, som også ser ut til å ha overtatt det øvrige.[5] I en prosess om grensen mellom Torshov og Myren, ble Hågen omtalt av motparten, viselagmann Morten Bodssen, som "een eenfoldiig mand".[6] Den priviligerte Åsen sag i Akerselva fulgte eiendommen med 10 700 delers skurd.[7] Hågen Olsen sikret seg at denne sagen fikk tildelt skurd ved sagbruksreduksjonen i 1687, og var ved et slag blitt en av de 12 største sagbrukseierne i Christiania.[8] Hågen nevnes som eier av sagen i 1684, da han resterte sagskatt for 10 000 skårne bord.[9]

For å sikre at sagen beholdt sin skurd, måtte Hågen sikre seg at sagens alder ble bevitnet. På Akertinget 1. desember 1685 ba han om allmuens vitnemål på at det hadde stått sag på Åsens grunn "i forige thiider". Han fikk bekreftelse fra Hans Økern og Anders Ullsholt at han kun hadde flyttet den noe lenger ned langs elva, men ennå stod på Åsens grunn "som hannem self er tilhørig".[10]

Sagens beliggenhet fremgår av flere tvister. I 1687 inngikk Hågen forlik med sagbrukseier Ole Bentsen om at Hågen skulle få beholde kjørselveien som tømmervelte og bordleggingssted mot å bygge ny vei etter lovens krav fra Øvre Bakken til den nye brua Bentsen skulle la reise over elva til erstatning for den gamle, på sørsiden av "dend bergssnabbe nest wed Seigneur Haagen Oelsens saug". Den nye brua skulle være upåankelig for Hågen Olsen, hans sag og sagvann, og stå ferdig innen st. Hans. Det samme forlik skulle gjelde Madam Tollers fullmektige Hans Lauritsens sag og Åsens leilending, Karen Halvorsdatter.[11]


Hågen Olsen deltok i den vertikale integrasjonen av trelastnæringen som fant sted da christianiaborgerne gikk inn i rederinæringen etter reduksjonen i 1887. I kompaniskap med Gjord Andersen og svigersønnen Niels Tobiesen utrustet han skipet «Emanuell» på 163,5 lester, som gikk av stabelen i 1693. Skipper på skuta var Jacob Boyesen.[12]


Referanser

  1. ↑ Statsarkivet i Hamar, Privatarkiv 6 Evenstad gårdsarkiv, transport 9.12.1700
  2. ↑ E.A. Thomle, "Litt om de ældste led af Familien Tobiesen i Norge", (dansk) Personalhistorisk tidsskrift, 5. rekke bd. 6 1909: 234-48
  3. ↑ H.K. Steffens, Linderud og Slægterne Mogensen og Mathiesen, Chra. 1899: 138
  4. ↑ www.vigerust.net
  5. ↑ Henning Sollied: Akersgårder, Oslo 1947:142
  6. ↑ Tingmøte Aker, 18-06-1685. Sak nr. 45.
  7. ↑ Aker Pantebok 1712 fol. 24
  8. ↑ "Sagbrukskommisjonen 1683-88 Akers fogderi Moss fogderi samt 1. Sauger Syndenfjelds i Norge som ere bleven bestaaende og 2. Sauger i Norge som ere bleven reducerede", bilag til Norsk Skogindustri nr 12 1950
  9. ↑ Tingmøte Aker, 01-12-1684. Sak nr. 109.
  10. ↑ Tingmøte Aker, 01-12-1685. Sak nr. 168.
  11. ↑ Tingmøte Aker, 02-05-1687. Sak nr. 32.
  12. ↑ T. Vigerust, "Hjemmehørende skip og små fartøyer i Christiania tolldistrikt, 31. desember 1693," Tollbok for Christiania 1693, i Riksarkivet, Generaltollkammeret, Tollregnskaper, Christiania, pk. 4 (1692-1699), legg 1, Blad av tollbok 1692-1698, www.vigerust.net
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Hågen_Olsen&oldid=181968»