Hæren: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
3 764 byte lagt til ,  31. mar. 2018
(13 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 23: Linje 23:


==Organisasjon==
==Organisasjon==
Hæren har gjennomgått en lag rekke omorganiseringer, nedafor kalt «hærordninger».
Hæren har gjennomgått en lang rekke omorganiseringer.


===Hærordningen ca 1662-1666===
===Nedrustningen i 1647===
Ved kongelig resolusjon 2. juni 1647 ble hæren redusert til tre infanteriregiment, Bahusiske, Akershusiske og Trondhjemske.<ref>Ovenstads plansjeverk side 6, tekstfelt.</ref>
 
===Opprustningen 1657===
I samband med utbruddet av den såkalte «Krabbekrigen» (etter generalmajor [[Iver Krabbe]]) sommeren 1657 ble de tre da eksisterende infanteriregimenter oppdelt, og vi fikk i tillegg [[Smålenske regiment|Smålenske]], [[Opplandske regiment|Opplandske]], Bergenhusiske reorganisert, Hausmanns gevorbne, generalmanjor Bielkes fyrrørregiment, Gamle Trondhjemske og Nye Trondhjemske samt rhyttere og dragoner.<ref>Ovenstads plansjeverk side 9, tekstfelt.</ref>
 
===Reformene ca. 1662-1666===
Den nye enevoldskongen, [[Fredrik 3.]] iverksatte flere reformer av landstridskreftene. I 1663 bestemte han at det skulle etableres et norsk rytteri, bestående av et regiment utskrevne ryttere med fem kompanier a 125 mann sønnafjells og tre kompanier nordafjells, og i 1666 at legdene når skulle utgjøres av bare to [[Leksikon: Helgård|helgårder]].<ref>Skeie s. 98. Historisk leksikon har informasjon om at denne inndelinga kom tidligere.</ref>
Den nye enevoldskongen, [[Fredrik 3.]] iverksatte flere reformer av landstridskreftene. I 1663 bestemte han at det skulle etableres et norsk rytteri, bestående av et regiment utskrevne ryttere med fem kompanier a 125 mann sønnafjells og tre kompanier nordafjells, og i 1666 at legdene når skulle utgjøres av bare to [[Leksikon: Helgård|helgårder]].<ref>Skeie s. 98. Historisk leksikon har informasjon om at denne inndelinga kom tidligere.</ref>


Linje 104: Linje 110:
*Telemarkske nationale jegerkorps
*Telemarkske nationale jegerkorps


Ordninga varte i grove trekk til 1877. I 1866 ble begrepet korps bytta med bataljon. I 1877 bytta Trondhjemske og Kristiansandske bridage nummer.<ref>Kart Holm 2007 s. 42.</ref>
Ordninga varte i grove trekk til 1877. I 1866 ble begrepet korps bytta med bataljon. I 1877 bytta Trondhjemske og Kristiansandske brigade nummer.<ref>Kart Holm 2007 s. 42.</ref>
 
===Hærordningen av 1866===
Se Kjærlands plansjeverk.
 
===Hærordningen av 1887 («den Sverdrup-Hjorthske hærordning»)===
Med vernepliktsloven av 1885 ble hæren omorganisert fra to til tre oppbud: linjen, landvernet og landstormen. Landvernet ble nå integrert i hæren, og ble sammensatt av erfarne soldater som hadde fullført tjenestetida i linjen. Begge de bakre oppbudene skulle nå settes opp med alle våpenarter, og tjenestetida skulle være 6 år i linjeavdeling, 6 i landvernet og 4 i landstormen. Bare linjeavdelinger skulle fremdeles kunne sendes utenlands, og styrketaket ble satt til 18 000 (i 1866).


===Hærordningen av 1887===
Brigadeinndelinga ble opprettholdt som i 1818, men hver brigade skulle nå ha fire korps., og hvert korps fikk en linjebataljon, en landvernbataljon og en landstormbataljon.<ref>Berg 2001 s. 222f</ref>
Med vernepliktsloven av 1885 ble hæren omorganisert fra to til tre oppbud: linjen, landvernet og landstormen. Landvernet ble nå integrert i hæren, og ble sammensatt av erfarne soldater som hadde fullført tjenestetida i linjen. Begge de bakre oppbudene skulle nå settes opp med alle våpenarter, og tjenestetida skulle være 6 år i linjeavdeling, 6 i landvernet og 4 i landstormen. Bare linjeavdelinger skulle fremdeles kunne sendes utenlands, og det ble styrketaket satt til 18 000 (i 1866).


Brigadeinndelinga ble opprettholdt som i 1818, men hver brigade skulle nå ha fire korps., og hvert korps fikk en linjebataljon, en landvernbataljon og en landstrombataljon.<ref>Berg 2001 s. 222f</ref>
Denne hærordningen er er resultat av de politiske motsetningene som lenge satte sitt preg på unionen med Sverige, der flertallet på Stortinget ville ha en organisasjon som kunne representere «folket under våpen», en militshær uten verva avdelinger, bygd på vanlig verne- og tjenesteplikt og med plass for alle vernedyktige nordmenn det ikke var plass for i Sjøforsvaret. Det navnet som ordningen fikk på folkemunne er etter de fremste talsmenn, statsminister [[Johan Sverdrup]] og oberstløytnant [[A. D. S. Hjorth]]. Med denne organiseringen talte Hæren nærmere 80 000 mann.<ref>Bragstad 1996 s. 134f.</ref>


===Hærordningen av 1911===
===Hærordningen av 1911===
Linje 128: Linje 139:
* Østoplandenes infanteriregiment nr. 5 (IR 5), Terningmoen
* Østoplandenes infanteriregiment nr. 5 (IR 5), Terningmoen
* Vestoplandenes infanteriregiment nr. 6 (IR 6), Gardermoen
* Vestoplandenes infanteriregiment nr. 6 (IR 6), Gardermoen
* Jegerkorpset
* [[Norske jegerkorps|Jegerkorpset]]
* Oplandenes dragonregiment nr. 2
* Oplandenes dragonregiment nr. 2
* Feltartilleriregiment nr. 2, Gardermoen
* Feltartilleriregiment nr. 2, Gardermoen
Linje 166: Linje 177:


===Hærordning etter andre verdenskrig===
===Hærordning etter andre verdenskrig===
==== Hærordningen av 1977 ====
Denne søkte å rendyrke «enhetsbefalsordningen» ved å avvikle av de siste over-, stabs- og kommandersersjantsgradene, samt flaggkvartermester i Sjøforsvaret. Ordningen innførte gradene oberst I og II for å samsvare bedre med øvrig NATO-standard. Oberst I og II ble i 1997 erstattet av henholdsvis brigader og oberst.
==== Militærordningen av 2016 ====
{{Utdypende artikkel|Spesialistbefal}}
Dette var en reorganisering av alle Forsvarets våpengrener og ble vedtatt av [[Stortinget]] 12. juni 2015. Denne bestemte at det fra 1. januar 2016 ble det innført ny karrierevei for militært befal i Forsvaret, kalt [[spesialistbefal]]. I praksis medførte den nye ordningen at [[Underoffiser|underoffiserskorpset]] ble gjeninnført etter at dette hadde blitt avviklet i 1930. Bakgrunnen var både den store utskiftningen som var av personell i Forsvaret, den teknologiske utviklingen og behov for å standardisere befalstrukturen på linje med de øvrige NATO-landene. Det ble derfor innført to parallelle karriereløp i Forsvaret som også medførte bedrede ansettelsesvilkår for yngre befal og vervede.
For Hærens del medførte dette gjeninnføring av av de tradisjonelle gradene over-, stabs- og kommandersersjantsgradene som ble fjernet i 1977, men samtidig presisert at disse rang- og lønnmessig tilsvarte de tilsvarende offisersgradene. I tillegg ble det innført en ny sersjantgrad som sersjantmajor, rangsmessig på nivå med oberstløyntant. De tradisjonelle offisersgradene krevet fra da av [[Krigsskolen|Krigsskoleutdanning]] eller annen relevant akademisk utdannelse og med et påbyggende kvalifiseringskurs.
I denne ordningen ble også de ulike korporalgradene forbeholdt utelukkende vervede mannskaper, nens vernepliktige kun hadde gradene menig og ledende menig.


==Innsats==
==Innsats==
Linje 206: Linje 227:
*2009–2013: [[Per Sverre Opedal]]
*2009–2013: [[Per Sverre Opedal]]
*2013–   : [[Rune Jakobsen]]
*2013–   : [[Rune Jakobsen]]
==Kjelder==
* Kaptein Lars Kiærlands [https://media.digitalarkivet.no/db/contents/32857?municipalities%5B0%5D=0512&amp;start_year=&amp;end_year=&amp;tags%5B0%5D=69&amp;text= oversiktsplansjer over hærens organisasjon 1628-1940]
* [[Olai Ovenstad]]s [https://media.digitalarkivet.no/db/contents/32845?municipalities%5B0%5D=0512&amp;start_year=&amp;end_year=&amp;tags%5B0%5D=69&amp;text= plansjeverk over Hærens organisasjon 1628-1818]


==Litteratur==
==Litteratur==
Linje 212: Linje 237:
* Berg, J. Chr. 1830: ''Historisk Underretning om Landværnet, tilligemed nogle Efterretninger om Norges staaende Hær i Almindelighed''. Christiania. trykt hos Chr. grøndahl.
* Berg, J. Chr. 1830: ''Historisk Underretning om Landværnet, tilligemed nogle Efterretninger om Norges staaende Hær i Almindelighed''. Christiania. trykt hos Chr. grøndahl.
* Berg, Roald 2001. ''Norsk forsvarshistorie. Bind 2. 1814-1905. Profesjon - union - nasjon''. Eide forlag.
* Berg, Roald 2001. ''Norsk forsvarshistorie. Bind 2. 1814-1905. Profesjon - union - nasjon''. Eide forlag.
* Bragstad, Jakob 1996: ''Fjordane infanteriregiment nr 10 i gamal og ny tid''. Elanders Forlag.
* Bull, Arne Marensius 2002. ''Oppland regiment 1657-2002''. Elanders Publishing AS.
* Bull, Arne Marensius 2002. ''Oppland regiment 1657-2002''. Elanders Publishing AS.
* Hobson. Rolf / Tom Kristiansen 2001: ''Norsk forsvarshistorie. Bind 3 1905-1940.'' Eide forlag.
* Hobson. Rolf / Tom Kristiansen 2001: ''Norsk forsvarshistorie. Bind 3 1905-1940.'' Eide forlag.
Linje 225: Linje 251:


[[Kategori:Hæren|  ]]
[[Kategori:Hæren|  ]]
{{F1}}
{{F1}}{{ikke koord}}
Skribenter
95 081

redigeringer

Navigasjonsmeny