Skribenter
95 108
redigeringer
Hæren: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Militærordningen av 2016
m (→Hærordningen av 1887 («den Sverdrup-Hjorthske hærordning»): skrivefeil) |
|||
| (9 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
==Organisasjon== | ==Organisasjon== | ||
Hæren har gjennomgått en | Hæren har gjennomgått en lang rekke omorganiseringer. | ||
=== | ===Nedrustningen i 1647=== | ||
Ved kongelig resolusjon 2. juni 1647 ble hæren redusert til tre infanteriregiment, Bahusiske, Akershusiske og Trondhjemske.<ref>Ovenstads plansjeverk side 6, tekstfelt.</ref> | |||
===Opprustningen 1657=== | |||
I samband med utbruddet av den såkalte «Krabbekrigen» (etter generalmajor [[Iver Krabbe]]) sommeren 1657 ble de tre da eksisterende infanteriregimenter oppdelt, og vi fikk i tillegg [[Smålenske regiment|Smålenske]], [[Opplandske regiment|Opplandske]], Bergenhusiske reorganisert, Hausmanns gevorbne, generalmanjor Bielkes fyrrørregiment, Gamle Trondhjemske og Nye Trondhjemske samt rhyttere og dragoner.<ref>Ovenstads plansjeverk side 9, tekstfelt.</ref> | |||
===Reformene ca. 1662-1666=== | |||
Den nye enevoldskongen, [[Fredrik 3.]] iverksatte flere reformer av landstridskreftene. I 1663 bestemte han at det skulle etableres et norsk rytteri, bestående av et regiment utskrevne ryttere med fem kompanier a 125 mann sønnafjells og tre kompanier nordafjells, og i 1666 at legdene når skulle utgjøres av bare to [[Leksikon: Helgård|helgårder]].<ref>Skeie s. 98. Historisk leksikon har informasjon om at denne inndelinga kom tidligere.</ref> | Den nye enevoldskongen, [[Fredrik 3.]] iverksatte flere reformer av landstridskreftene. I 1663 bestemte han at det skulle etableres et norsk rytteri, bestående av et regiment utskrevne ryttere med fem kompanier a 125 mann sønnafjells og tre kompanier nordafjells, og i 1666 at legdene når skulle utgjøres av bare to [[Leksikon: Helgård|helgårder]].<ref>Skeie s. 98. Historisk leksikon har informasjon om at denne inndelinga kom tidligere.</ref> | ||
| Linje 104: | Linje 110: | ||
*Telemarkske nationale jegerkorps | *Telemarkske nationale jegerkorps | ||
Ordninga varte i grove trekk til 1877. I 1866 ble begrepet korps bytta med bataljon. I 1877 bytta Trondhjemske og Kristiansandske | Ordninga varte i grove trekk til 1877. I 1866 ble begrepet korps bytta med bataljon. I 1877 bytta Trondhjemske og Kristiansandske brigade nummer.<ref>Kart Holm 2007 s. 42.</ref> | ||
===Hærordningen av 1866=== | |||
Se Kjærlands plansjeverk. | |||
===Hærordningen av 1887 («den Sverdrup-Hjorthske hærordning»)=== | ===Hærordningen av 1887 («den Sverdrup-Hjorthske hærordning»)=== | ||
| Linje 130: | Linje 139: | ||
* Østoplandenes infanteriregiment nr. 5 (IR 5), Terningmoen | * Østoplandenes infanteriregiment nr. 5 (IR 5), Terningmoen | ||
* Vestoplandenes infanteriregiment nr. 6 (IR 6), Gardermoen | * Vestoplandenes infanteriregiment nr. 6 (IR 6), Gardermoen | ||
* Jegerkorpset | * [[Norske jegerkorps|Jegerkorpset]] | ||
* Oplandenes dragonregiment nr. 2 | * Oplandenes dragonregiment nr. 2 | ||
* Feltartilleriregiment nr. 2, Gardermoen | * Feltartilleriregiment nr. 2, Gardermoen | ||
| Linje 168: | Linje 177: | ||
===Hærordning etter andre verdenskrig=== | ===Hærordning etter andre verdenskrig=== | ||
==== Hærordningen av 1977 ==== | |||
Denne søkte å rendyrke «enhetsbefalsordningen» ved å avvikle av de siste over-, stabs- og kommandersersjantsgradene, samt flaggkvartermester i Sjøforsvaret. Ordningen innførte gradene oberst I og II for å samsvare bedre med øvrig NATO-standard. Oberst I og II ble i 1997 erstattet av henholdsvis brigader og oberst. | |||
==== Militærordningen av 2016 ==== | |||
{{Utdypende artikkel|Spesialistbefal}} | |||
Dette var en reorganisering av alle Forsvarets våpengrener og ble vedtatt av [[Stortinget]] 12. juni 2015. Denne bestemte at det fra 1. januar 2016 ble det innført ny karrierevei for militært befal i Forsvaret, kalt [[spesialistbefal]]. I praksis medførte den nye ordningen at [[Underoffiser|underoffiserskorpset]] ble gjeninnført etter at dette hadde blitt avviklet i 1930. Bakgrunnen var både den store utskiftningen som var av personell i Forsvaret, den teknologiske utviklingen og behov for å standardisere befalstrukturen på linje med de øvrige NATO-landene. Det ble derfor innført to parallelle karriereløp i Forsvaret som også medførte bedrede ansettelsesvilkår for yngre befal og vervede. | |||
For Hærens del medførte dette gjeninnføring av av de tradisjonelle gradene over-, stabs- og kommandersersjantsgradene som ble fjernet i 1977, men samtidig presisert at disse rang- og lønnmessig tilsvarte de tilsvarende offisersgradene. I tillegg ble det innført en ny sersjantgrad som sersjantmajor, rangsmessig på nivå med oberstløyntant. De tradisjonelle offisersgradene krevet fra da av [[Krigsskolen|Krigsskoleutdanning]] eller annen relevant akademisk utdannelse og med et påbyggende kvalifiseringskurs. | |||
I denne ordningen ble også de ulike korporalgradene forbeholdt utelukkende vervede mannskaper, nens vernepliktige kun hadde gradene menig og ledende menig. | |||
==Innsats== | ==Innsats== | ||
| Linje 208: | Linje 227: | ||
*2009–2013: [[Per Sverre Opedal]] | *2009–2013: [[Per Sverre Opedal]] | ||
*2013– : [[Rune Jakobsen]] | *2013– : [[Rune Jakobsen]] | ||
==Kjelder== | |||
* Kaptein Lars Kiærlands [https://media.digitalarkivet.no/db/contents/32857?municipalities%5B0%5D=0512&start_year=&end_year=&tags%5B0%5D=69&text= oversiktsplansjer over hærens organisasjon 1628-1940] | |||
* [[Olai Ovenstad]]s [https://media.digitalarkivet.no/db/contents/32845?municipalities%5B0%5D=0512&start_year=&end_year=&tags%5B0%5D=69&text= plansjeverk over Hærens organisasjon 1628-1818] | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||