323 328
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (23 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Underoffiserer.jpg|Underoffiserer i Hæren fra perioden 1807–1814. Tegna av Andreas Bloch.}} | <onlyinclude>{{thumb|Underoffiserer.jpg|Underoffiserer i Hæren fra perioden 1807–1814. Tegna av Andreas Bloch.}} | ||
'''Hæren''' er fellesbetegnelsen på landstridsstyrkene i [[Forsvaret]], og den største forsvarsgrenen. Til forskjell fra den danske hæren som i stor grad var basert på verving ble den norske etablert i [[1628]] av [[Christian IV]] som en nasjonal styrke bygd på [[Leksikon:Utskrivningsvesen|utskriving]] som hovedmetode for styrkerekruttering. | '''[[Hæren]]''' er fellesbetegnelsen på landstridsstyrkene i [[Forsvaret]], og den største forsvarsgrenen. Til forskjell fra den danske hæren som i stor grad var basert på verving ble den norske etablert i [[1628]] av [[Christian IV]] som en nasjonal styrke bygd på [[Leksikon:Utskrivningsvesen|utskriving]] som hovedmetode for styrkerekruttering.</onlyinclude> | ||
==Opprettelsen== | ==Opprettelsen== | ||
<onlyinclude> | |||
Før opprettelsen av Hæren hadde Norge bare styrker som ble kalt inn i krigstid. Den [[18. januar]] 1628 kom Christian IVs ''krigsordinants'', som altså organiserte en utskrevet hær med fem [[Leksikon:Regiment|regimenter]] med tre eller fire [[Leksikon:Kompani|kompanier]] hver. Årsaken til at kongen gjorde dette var at den norske bondehæren hadde nektet å kjempe i [[Kalmarkrigen]]. Samtidig var det frykt for ny krig med [[Tyskland]] etter den danske-tyske krigen i [[1627]]. Regimentene og kompaniene ble organisert etter regioner og satt opp med en [[Leksikon:Kaptein|kaptein]] som sjef og en [[løytnant]] som nestkommanderende. I tillegg fikk hvert kompani normalt to [[Sersjant|sersjanter]], fire [[Korporal|korporaler]], en [[Leksikon:Tambur|tambur]], en [[Leksikon:Piper|piper]] og en [[Leksikon:Profoss|profoss]]. Soldatene ble utskrevet fra [[Leksikon:Soldatlegdene|soldatlegder]].<ref>Holm 2000 s. 195.</ref> | Før opprettelsen av Hæren hadde Norge bare styrker som ble kalt inn i krigstid. Den [[18. januar]] 1628 kom Christian IVs ''krigsordinants'', som altså organiserte en utskrevet hær med fem [[Leksikon:Regiment|regimenter]] med tre eller fire [[Leksikon:Kompani|kompanier]] hver. Årsaken til at kongen gjorde dette var at den norske bondehæren hadde nektet å kjempe i [[Kalmarkrigen]]. Samtidig var det frykt for ny krig med [[Tyskland]] etter den danske-tyske krigen i [[1627]]. Regimentene og kompaniene ble organisert etter regioner og satt opp med en [[Leksikon:Kaptein|kaptein]] som sjef og en [[løytnant]] som nestkommanderende. I tillegg fikk hvert kompani normalt to [[Sersjant|sersjanter]], fire [[Korporal|korporaler]], en [[Leksikon:Tambur|tambur]], en [[Leksikon:Piper|piper]] og en [[Leksikon:Profoss|profoss]]. Soldatene ble utskrevet fra [[Leksikon:Soldatlegdene|soldatlegder]].</onlyinclude><ref>Holm 2000 s. 195.</ref> | ||
De opprinnelige regimentene var: | De opprinnelige regimentene var: | ||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
==Organisasjon== | ==Organisasjon== | ||
Hæren har gjennomgått en | Hæren har gjennomgått en lang rekke omorganiseringer. | ||
===Nedrustningen i 1647=== | |||
Ved kongelig resolusjon 2. juni 1647 ble hæren redusert til tre infanteriregiment, Bahusiske, Akershusiske og Trondhjemske.<ref>Ovenstads plansjeverk side 6, tekstfelt.</ref> | |||
===Opprustningen 1657=== | |||
I samband med utbruddet av den såkalte «Krabbekrigen» (etter generalmajor [[Iver Krabbe]]) sommeren 1657 ble de tre da eksisterende infanteriregimenter oppdelt, og vi fikk i tillegg [[Smålenske regiment|Smålenske]], [[Opplandske regiment|Opplandske]], Bergenhusiske reorganisert, Hausmanns gevorbne, generalmanjor Bielkes fyrrørregiment, Gamle Trondhjemske og Nye Trondhjemske samt rhyttere og dragoner.<ref>Ovenstads plansjeverk side 9, tekstfelt.</ref> | |||
=== | ===Reformene ca. 1662-1666=== | ||
Den nye enevoldskongen, [[Fredrik 3.]] iverksatte flere reformer av landstridskreftene. I 1663 bestemte han at det skulle etableres et norsk rytteri, bestående av et regiment utskrevne ryttere med fem kompanier a 125 mann sønnafjells og tre kompanier nordafjells, og i 1666 at legdene når skulle utgjøres av bare to [[Leksikon: Helgård|helgårder]].<ref>Skeie s. 98. Historisk leksikon har informasjon om at denne inndelinga kom tidligere.</ref> | Den nye enevoldskongen, [[Fredrik 3.]] iverksatte flere reformer av landstridskreftene. I 1663 bestemte han at det skulle etableres et norsk rytteri, bestående av et regiment utskrevne ryttere med fem kompanier a 125 mann sønnafjells og tre kompanier nordafjells, og i 1666 at legdene når skulle utgjøres av bare to [[Leksikon: Helgård|helgårder]].<ref>Skeie s. 98. Historisk leksikon har informasjon om at denne inndelinga kom tidligere.</ref> | ||
| Linje 33: | Linje 39: | ||
* Oberst Folkesahms dragonregiment med 7 kompani, derav 3 «uberedne» | * Oberst Folkesahms dragonregiment med 7 kompani, derav 3 «uberedne» | ||
* Det Akershusiske regiment under oberst Holst med 3 bataljoner a 3 kompani | * Det Akershusiske regiment under oberst Holst med 3 bataljoner a 3 kompani | ||
* Det Smålenske regiment under oberst Lützow med 1. bataljon med 6 kompani og 2. bataljon med 4 kompani | * [[Østfold regiment|Det Smålenske regiment]] under oberst [[Barthold Heinrich von Lützow|Lützow]] med 1. bataljon med 6 kompani og 2. bataljon med 4 kompani | ||
* Det Oplandske regiment under oberst Brockenhuus med 1. bataljon med 3 kompani, 2. bataljon med 4 kompani og 3. bataljon med 2 kompani | * [[Oppland regiment|Det Oplandske regiment]] under oberst [[Jørgen Otto Brockenhuus|Brockenhuus]] med 1. bataljon med 3 kompani, 2. bataljon med 4 kompani og 3. bataljon med 2 kompani | ||
* Det Vesterlenske regiment under oberst Sesterfleth med 1. bataljon med 2 kompani, 2. bataljon med 4 kompani og 3. bataljon med 4 kompani | * Det Vesterlenske regiment under oberst Sesterfleth med 1. bataljon med 2 kompani, 2. bataljon med 4 kompani og 3. bataljon med 4 kompani | ||
* Det Nordenfjeldske dragonkorps under oberst Halk med 4 kompani, derav 2 «uberedne» | * Det Nordenfjeldske dragonkorps under oberst Halk med 4 kompani, derav 2 «uberedne» | ||
| Linje 52: | Linje 58: | ||
* Det Søndenfjeldske verva (gevorbne) infanteriregiment, standkvarter [[Fredrikshald]], med a) tjenestegjørende (verva): 2 jegerkompani og 8 musketerkompani hvert på 80 mann, som stiller to bataljoner med 1 jegerkompani og 4 musketerkompani i hver, b) nasjonale: 2 jegerkompani og 10 musketerkompani hvert på 100 mann, som stiller to bataljoner med 1 jegerkompani og 5 musketerkompani i hver. | * Det Søndenfjeldske verva (gevorbne) infanteriregiment, standkvarter [[Fredrikshald]], med a) tjenestegjørende (verva): 2 jegerkompani og 8 musketerkompani hvert på 80 mann, som stiller to bataljoner med 1 jegerkompani og 4 musketerkompani i hver, b) nasjonale: 2 jegerkompani og 10 musketerkompani hvert på 100 mann, som stiller to bataljoner med 1 jegerkompani og 5 musketerkompani i hver. | ||
* Det Nordenfjeldske verva infanteriregiment, med standkvarter [[Fredrikstad]] og nøyaktig same organisasjon som det sønnafjeldske. | * Det Nordenfjeldske verva infanteriregiment, med standkvarter [[Fredrikstad]] og nøyaktig same organisasjon som det sønnafjeldske. | ||
* Det Oplandske verva infanteriregiment, nyoppretta med standkvarter [[Kristiania]] og 6 verva grenaderkompani fra 1. og 2. Akershusiske og Oplandske regiment og 2 nasjonale bataljoner fra det tidligere Oplandske nasjonale regiment. | * Det Oplandske verva infanteriregiment, nyoppretta med standkvarter [[Kristiania]] og 6 verva grenaderkompani fra 1. og 2. Akershusiske og [[Opplandske regiment|Oplandske regiment]] og 2 nasjonale bataljoner fra det tidligere Oplandske nasjonale regiment. | ||
* Det Akershusiske nasjonale Jægerregiment, standkvarter [[Kongsvinger]]. | * Det Akershusiske nasjonale Jægerregiment, standkvarter [[Kongsvinger]]. | ||
* Det Telemarkske nasjonale infanteriregiment, standkvarter [[Fredriksvern]]. | * Det Telemarkske nasjonale infanteriregiment, standkvarter [[Fredriksvern]]. | ||
| Linje 114: | Linje 120: | ||
Brigadeinndelinga ble opprettholdt som i 1818, men hver brigade skulle nå ha fire korps., og hvert korps fikk en linjebataljon, en landvernbataljon og en landstormbataljon.<ref>Berg 2001 s. 222f</ref> | Brigadeinndelinga ble opprettholdt som i 1818, men hver brigade skulle nå ha fire korps., og hvert korps fikk en linjebataljon, en landvernbataljon og en landstormbataljon.<ref>Berg 2001 s. 222f</ref> | ||
Denne hærordningen | Denne hærordningen var et resultat av de politiske motsetningene som lenge satte sitt preg på unionen med Sverige, der flertallet på Stortinget ville ha en organisasjon som kunne representere «folket under våpen», en militshær uten verva avdelinger, bygd på vanlig verne- og tjenesteplikt og med plass for alle vernedyktige nordmenn det ikke var plass for i Sjøforsvaret. Det navnet som ordningen fikk på folkemunne er etter de fremste talsmenn, statsminister [[Johan Sverdrup]] og oberstløytnant [[A. D. S. Hjorth]]. Med denne organiseringen talte Hæren nærmere 80 000 mann.<ref>Bragstad 1996 s. 134f.</ref> | ||
===Hærordningen av 1911=== | ===Hærordningen av 1911=== | ||
| Linje 133: | Linje 139: | ||
* Østoplandenes infanteriregiment nr. 5 (IR 5), Terningmoen | * Østoplandenes infanteriregiment nr. 5 (IR 5), Terningmoen | ||
* Vestoplandenes infanteriregiment nr. 6 (IR 6), Gardermoen | * Vestoplandenes infanteriregiment nr. 6 (IR 6), Gardermoen | ||
* Jegerkorpset | * [[Norske jegerkorps|Jegerkorpset]] | ||
* Oplandenes dragonregiment nr. 2 | * Oplandenes dragonregiment nr. 2 | ||
* Feltartilleriregiment nr. 2, Gardermoen | * Feltartilleriregiment nr. 2, Gardermoen | ||
| Linje 171: | Linje 177: | ||
===Hærordning etter andre verdenskrig=== | ===Hærordning etter andre verdenskrig=== | ||
==== Hærordningen av 1977 ==== | |||
Denne søkte å rendyrke «[[Enhetsbefal|enhetsbefalsordningen]]» ved å avvikle av de siste over-, stabs- og kommandersersjantsgradene, samt flaggkvartermester i Sjøforsvaret. Ordningen innførte gradene oberst I og II for å samsvare bedre med øvrig NATO-standard. Oberst I og II ble i 1997 erstattet av henholdsvis brigader og oberst. | |||
==== Militærordningen av 2016 ==== | |||
{{Utdypende artikkel|Spesialistbefal}} | |||
Dette var en reorganisering av alle Forsvarets våpengrener og ble vedtatt av [[Stortinget]] 12. juni 2015. Denne bestemte at det fra 1. januar 2016 ble det innført ny karrierevei for militært befal i Forsvaret, kalt [[spesialistbefal]]. I praksis medførte den nye ordningen at [[Underoffiser|underoffiserskorpset]] ble gjeninnført etter at dette hadde blitt avviklet i 1930. Bakgrunnen var både den store utskiftningen som var av personell i Forsvaret, den teknologiske utviklingen og behov for å standardisere befalstrukturen på linje med de øvrige NATO-landene. Det ble derfor innført to parallelle karriereløp i Forsvaret som også medførte bedrede ansettelsesvilkår for yngre befal og vervede. | |||
For Hærens del medførte dette gjeninnføring av de tradisjonelle gradene over-, stabs- og kommandersersjantsgradene som ble fjernet i 1977, men samtidig presisert at disse rang- og lønnmessig tilsvarte de tilsvarende offisersgradene. I tillegg ble det innført en ny sersjantgrad som [[sersjantmajor]], rangsmessig på nivå med oberstløyntant. De tradisjonelle offisersgradene krevet fra da av [[Krigsskolen|Krigsskoleutdanning]] eller annen relevant akademisk utdannelse og med et påbyggende kvalifiseringskurs. | |||
I denne ordningen ble også de ulike korporalgradene forbeholdt utelukkende vervede mannskaper, mens vernepliktige kun har gradene menig og ledende menig. | |||
== Hærens flyvåpen 1912–1944 == | |||
{{utdypende artikkel|Hærens flyvåpen}} | |||
[[Hærens flyvåpen]] ble opprettet i 1912 som '''Hærens Flyvevæsen''' med [[Kjeller flyplass]] som hovedbase, hvor også [[Hærens Flyvemaskinfabrik]] ble etablert i 1914. Flyvirksomheten i Hæren ble godt hjulpet igang ved etableringen av [[Norsk Luftseiladsforening]] i 1909. | |||
Bakgrunnen for at det ble opprettet egne flyvåpen innen de to våpengrenene var at det den gang ble tenkt at flystyrken var en støttefunksjon til henholdsvis land- og sjøoperasjoner, og ikke være en egen operativ, selvstendig styrke som kunne utføre selvstendige flyoperasjoner. | |||
Etter flere forslag om sammenslåing med [[Marinens flyvåpen]] fra fagmilitært hold gjennom [[mellomkrigstiden]], skjedde dette ved en kongelig resolusjon av 10. november 1944 hvor de to flyvåpen ble slått sammen til en egen forsvarsgren som [[Luftforsvaret]] under ledelse av [[Hjalmar Riiser-Larsen]]. | |||
==Innsats== | ==Innsats== | ||
| Linje 188: | Linje 212: | ||
Allerede i [[1947]] begynte Norge å delta i [[FNs fredsbevarende styrker]]. Soldatene i disse styrkene ble hentet først og fremst fra Hæren. I [[1990-årene]] begynte man også å sende styrker under Hærens kommando til NATO-oppdrag i krigssoner. Norske soldater har siden vært plassert i [[Bosnia]], [[Irak]] og [[Afghanistan]]. | Allerede i [[1947]] begynte Norge å delta i [[FNs fredsbevarende styrker]]. Soldatene i disse styrkene ble hentet først og fremst fra Hæren. I [[1990-årene]] begynte man også å sende styrker under Hærens kommando til NATO-oppdrag i krigssoner. Norske soldater har siden vært plassert i [[Bosnia]], [[Irak]] og [[Afghanistan]]. | ||
== Sjefer Hærens Overkommando == | == Hærsjefer == | ||
=== Sjefer Hærens Overkommando === | |||
*1942–1945: [[Johan Didrik Schlømer Beichmann]] | *1942–1945: [[Johan Didrik Schlømer Beichmann]] | ||
*1945–1946: [[Ole Berg (1890-1968)|Ole Berg]] | *1945–1946: [[Ole Berg (1890-1968)|Ole Berg]] | ||
| Linje 197: | Linje 222: | ||
*1966–1971: [[Harald Løken]] (Generalinspektør fra 1970) | *1966–1971: [[Harald Løken]] (Generalinspektør fra 1970) | ||
== Generalinspektører for Hæren == | === Generalinspektører for Hæren === | ||
*1971–1979: [[Ole Jacob Bangstad]] | *1971–1979: [[Ole Jacob Bangstad]] | ||
*1979–1982: [[Rolv Eios]] | *1979–1982: [[Rolv Eios]] | ||
| Linje 210: | Linje 235: | ||
*2005–2009: [[Robert Mood]] | *2005–2009: [[Robert Mood]] | ||
*2009–2013: [[Per Sverre Opedal]] | *2009–2013: [[Per Sverre Opedal]] | ||
* | *2013–2015: [[Rune Jakobsen]] | ||
*2015–2016: [[Odin Johannessen]] | |||
=== Sjef Hæren === | |||
*2017–2019: [[Odin Johannessen]] | |||
*2019–2020: [[Eirik Johan Kristoffersen]] | |||
*2020-: [[Lars Sivert Lervik]] | |||
==Kjelder== | ==Kjelder== | ||
| Linje 232: | Linje 263: | ||
== Referanser== | == Referanser== | ||
{{ | <references /> | ||
{{F1}}{{ikke koord}} | |||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Hæren| ]] | [[Kategori:Hæren| ]] | ||