Skribenter
95 344
redigeringer
→Opprettelsen
m (→Sjef Hæren) |
|||
| (8 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Underoffiserer.jpg|Underoffiserer i Hæren fra perioden 1807–1814. Tegna av Andreas Bloch.}} | <onlyinclude>{{thumb|Underoffiserer.jpg|Underoffiserer i Hæren fra perioden 1807–1814. Tegna av Andreas Bloch.}} | ||
'''Hæren''' er fellesbetegnelsen på landstridsstyrkene i [[Forsvaret]], og den største forsvarsgrenen. Til forskjell fra den danske hæren som i stor grad var basert på verving ble den norske etablert i [[1628]] av [[Christian IV]] som en nasjonal styrke bygd på [[Leksikon:Utskrivningsvesen|utskriving]] som hovedmetode for styrkerekruttering. | '''[[Hæren]]''' er fellesbetegnelsen på landstridsstyrkene i [[Forsvaret]], og den største forsvarsgrenen. Til forskjell fra den danske hæren som i stor grad var basert på verving ble den norske etablert i [[1628]] av [[Christian IV]] som en nasjonal styrke bygd på [[Leksikon:Utskrivningsvesen|utskriving]] som hovedmetode for styrkerekruttering.</onlyinclude> | ||
==Opprettelsen== | ==Opprettelsen== | ||
<onlyinclude> | |||
Før opprettelsen av Hæren hadde Norge bare styrker som ble kalt inn i krigstid. Den [[18. januar]] 1628 kom Christian IVs ''krigsordinants'', som altså organiserte en utskrevet hær med fem [[ | Før opprettelsen av Hæren hadde Norge bare styrker som ble kalt inn i krigstid. Den [[18. januar]] 1628 kom Christian IVs ''krigsordinants'', som altså organiserte en utskrevet hær med fem [[regimenter]] med tre eller fire [[kompanier]] hver. Årsaken til at kongen gjorde dette var at den norske bondehæren hadde nektet å kjempe i [[Kalmarkrigen]]. Samtidig var det frykt for ny krig med [[Tyskland]] etter den danske-tyske krigen i [[1627]]. Regimentene og kompaniene ble organisert etter regioner og satt opp med en [[Leksikon:Kaptein|kaptein]] som sjef og en [[løytnant]] som nestkommanderende. I tillegg fikk hvert kompani normalt to [[Sersjant|sersjanter]], fire [[Korporal|korporaler]], en [[Leksikon:Tambur|tambur]], en [[Leksikon:Piper|piper]] og en [[Leksikon:Profoss|profoss]]. Soldatene ble utskrevet fra [[Leksikon:Soldatlegdene|soldatlegder]].</onlyinclude><ref>Holm 2000 s. 195.</ref> | ||
De opprinnelige regimentene var: | De opprinnelige regimentene var: | ||
| Linje 120: | Linje 120: | ||
Brigadeinndelinga ble opprettholdt som i 1818, men hver brigade skulle nå ha fire korps., og hvert korps fikk en linjebataljon, en landvernbataljon og en landstormbataljon.<ref>Berg 2001 s. 222f</ref> | Brigadeinndelinga ble opprettholdt som i 1818, men hver brigade skulle nå ha fire korps., og hvert korps fikk en linjebataljon, en landvernbataljon og en landstormbataljon.<ref>Berg 2001 s. 222f</ref> | ||
Denne hærordningen | Denne hærordningen var et resultat av de politiske motsetningene som lenge satte sitt preg på unionen med Sverige, der flertallet på Stortinget ville ha en organisasjon som kunne representere «folket under våpen», en militshær uten verva avdelinger, bygd på vanlig verne- og tjenesteplikt og med plass for alle vernedyktige nordmenn det ikke var plass for i Sjøforsvaret. Det navnet som ordningen fikk på folkemunne er etter de fremste talsmenn, statsminister [[Johan Sverdrup]] og oberstløytnant [[A. D. S. Hjorth]]. Med denne organiseringen talte Hæren nærmere 80 000 mann.<ref>Bragstad 1996 s. 134f.</ref> | ||
===Hærordningen av 1911=== | ===Hærordningen av 1911=== | ||
| Linje 184: | Linje 184: | ||
Dette var en reorganisering av alle Forsvarets våpengrener og ble vedtatt av [[Stortinget]] 12. juni 2015. Denne bestemte at det fra 1. januar 2016 ble det innført ny karrierevei for militært befal i Forsvaret, kalt [[spesialistbefal]]. I praksis medførte den nye ordningen at [[Underoffiser|underoffiserskorpset]] ble gjeninnført etter at dette hadde blitt avviklet i 1930. Bakgrunnen var både den store utskiftningen som var av personell i Forsvaret, den teknologiske utviklingen og behov for å standardisere befalstrukturen på linje med de øvrige NATO-landene. Det ble derfor innført to parallelle karriereløp i Forsvaret som også medførte bedrede ansettelsesvilkår for yngre befal og vervede. | Dette var en reorganisering av alle Forsvarets våpengrener og ble vedtatt av [[Stortinget]] 12. juni 2015. Denne bestemte at det fra 1. januar 2016 ble det innført ny karrierevei for militært befal i Forsvaret, kalt [[spesialistbefal]]. I praksis medførte den nye ordningen at [[Underoffiser|underoffiserskorpset]] ble gjeninnført etter at dette hadde blitt avviklet i 1930. Bakgrunnen var både den store utskiftningen som var av personell i Forsvaret, den teknologiske utviklingen og behov for å standardisere befalstrukturen på linje med de øvrige NATO-landene. Det ble derfor innført to parallelle karriereløp i Forsvaret som også medførte bedrede ansettelsesvilkår for yngre befal og vervede. | ||
For Hærens del medførte dette gjeninnføring | For Hærens del medførte dette gjeninnføring av de tradisjonelle gradene over-, stabs- og kommandersersjantsgradene som ble fjernet i 1977, men samtidig presisert at disse rang- og lønnmessig tilsvarte de tilsvarende offisersgradene. I tillegg ble det innført en ny sersjantgrad som [[sersjantmajor]], rangsmessig på nivå med oberstløyntant. De tradisjonelle offisersgradene krevet fra da av [[Krigsskolen|Krigsskoleutdanning]] eller annen relevant akademisk utdannelse og med et påbyggende kvalifiseringskurs. | ||
I denne ordningen ble også de ulike korporalgradene forbeholdt utelukkende vervede mannskaper, | I denne ordningen ble også de ulike korporalgradene forbeholdt utelukkende vervede mannskaper, mens vernepliktige kun har gradene menig og ledende menig. | ||
== Hærens flyvåpen 1912–1944 == | == Hærens flyvåpen 1912–1944 == | ||
| Linje 263: | Linje 263: | ||
== Referanser== | == Referanser== | ||
{{ | <references /> | ||
{{F1}}{{ikke koord}} | |||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Hæren| ]] | [[Kategori:Hæren| ]] | ||