Veiledere, Administratorer, Skribenter
7 187
redigeringer
→Hærordningen av 1887: supplement
(→Hærordningen av 1887: supplement) |
|||
| Linje 106: | Linje 106: | ||
Ordninga varte i grove trekk til 1877. I 1866 ble begrepet korps bytta med bataljon. I 1877 bytta Trondhjemske og Kristiansandske bridage nummer.<ref>Kart Holm 2007 s. 42.</ref> | Ordninga varte i grove trekk til 1877. I 1866 ble begrepet korps bytta med bataljon. I 1877 bytta Trondhjemske og Kristiansandske bridage nummer.<ref>Kart Holm 2007 s. 42.</ref> | ||
===Hærordningen av 1887=== | ===Hærordningen av 1887 («den Sverdrup-Hjorthske hærordning»)=== | ||
Med vernepliktsloven av 1885 ble hæren omorganisert fra to til tre oppbud: linjen, landvernet og landstormen. Landvernet ble nå integrert i hæren, og ble sammensatt av erfarne soldater som hadde fullført tjenestetida i linjen. Begge de bakre oppbudene skulle nå settes opp med alle våpenarter, og tjenestetida skulle være 6 år i linjeavdeling, 6 i landvernet og 4 i landstormen. Bare linjeavdelinger skulle fremdeles kunne sendes utenlands, og det ble styrketaket satt til 18 000 (i 1866). | Med vernepliktsloven av 1885 ble hæren omorganisert fra to til tre oppbud: linjen, landvernet og landstormen. Landvernet ble nå integrert i hæren, og ble sammensatt av erfarne soldater som hadde fullført tjenestetida i linjen. Begge de bakre oppbudene skulle nå settes opp med alle våpenarter, og tjenestetida skulle være 6 år i linjeavdeling, 6 i landvernet og 4 i landstormen. Bare linjeavdelinger skulle fremdeles kunne sendes utenlands, og det ble styrketaket satt til 18 000 (i 1866). | ||
Brigadeinndelinga ble opprettholdt som i 1818, men hver brigade skulle nå ha fire korps., og hvert korps fikk en linjebataljon, en landvernbataljon og en | Brigadeinndelinga ble opprettholdt som i 1818, men hver brigade skulle nå ha fire korps., og hvert korps fikk en linjebataljon, en landvernbataljon og en landstormbataljon.<ref>Berg 2001 s. 222f</ref> | ||
Denne hærordningen er er resultat av de politiske motsetningene som lenge satte sitt preg på unionen med Sverige, der flertallet på Stortinget ville ha en organisasjon som kunne representere «folket under våpen», en militshær uten verva avdelinger, bygd på vanlig verne- og tjenesteplikt og med plass for alle vernedyktige nordmenn det ikke var plass for i Sjøforsvaret. Det navnet som rodningen fikk på folkemunne er etter de fremste talsmenn, statsminister [[Johan Sverdrup]] og oberstløytnant [[A. D. S. Hjorth]]. Med denne organiseringen talte Hæren nærmere 80 000 mann.<ref>Bragstad 1996 s. 134f.</ref> | |||
===Hærordningen av 1911=== | ===Hærordningen av 1911=== | ||