Veiledere, Administratorer, Skribenter
7 184
redigeringer
m
→Hærordningen av 1887 («den Sverdrup-Hjorthske hærordning»): skrivefeil
({{ikke koord}}) |
m (→Hærordningen av 1887 («den Sverdrup-Hjorthske hærordning»): skrivefeil) |
||
| Linje 107: | Linje 107: | ||
===Hærordningen av 1887 («den Sverdrup-Hjorthske hærordning»)=== | ===Hærordningen av 1887 («den Sverdrup-Hjorthske hærordning»)=== | ||
Med vernepliktsloven av 1885 ble hæren omorganisert fra to til tre oppbud: linjen, landvernet og landstormen. Landvernet ble nå integrert i hæren, og ble sammensatt av erfarne soldater som hadde fullført tjenestetida i linjen. Begge de bakre oppbudene skulle nå settes opp med alle våpenarter, og tjenestetida skulle være 6 år i linjeavdeling, 6 i landvernet og 4 i landstormen. Bare linjeavdelinger skulle fremdeles kunne sendes utenlands, og | Med vernepliktsloven av 1885 ble hæren omorganisert fra to til tre oppbud: linjen, landvernet og landstormen. Landvernet ble nå integrert i hæren, og ble sammensatt av erfarne soldater som hadde fullført tjenestetida i linjen. Begge de bakre oppbudene skulle nå settes opp med alle våpenarter, og tjenestetida skulle være 6 år i linjeavdeling, 6 i landvernet og 4 i landstormen. Bare linjeavdelinger skulle fremdeles kunne sendes utenlands, og styrketaket ble satt til 18 000 (i 1866). | ||
Brigadeinndelinga ble opprettholdt som i 1818, men hver brigade skulle nå ha fire korps., og hvert korps fikk en linjebataljon, en landvernbataljon og en landstormbataljon.<ref>Berg 2001 s. 222f</ref> | Brigadeinndelinga ble opprettholdt som i 1818, men hver brigade skulle nå ha fire korps., og hvert korps fikk en linjebataljon, en landvernbataljon og en landstormbataljon.<ref>Berg 2001 s. 222f</ref> | ||
Denne hærordningen er er resultat av de politiske motsetningene som lenge satte sitt preg på unionen med Sverige, der flertallet på Stortinget ville ha en organisasjon som kunne representere «folket under våpen», en militshær uten verva avdelinger, bygd på vanlig verne- og tjenesteplikt og med plass for alle vernedyktige nordmenn det ikke var plass for i Sjøforsvaret. Det navnet som | Denne hærordningen er er resultat av de politiske motsetningene som lenge satte sitt preg på unionen med Sverige, der flertallet på Stortinget ville ha en organisasjon som kunne representere «folket under våpen», en militshær uten verva avdelinger, bygd på vanlig verne- og tjenesteplikt og med plass for alle vernedyktige nordmenn det ikke var plass for i Sjøforsvaret. Det navnet som ordningen fikk på folkemunne er etter de fremste talsmenn, statsminister [[Johan Sverdrup]] og oberstløytnant [[A. D. S. Hjorth]]. Med denne organiseringen talte Hæren nærmere 80 000 mann.<ref>Bragstad 1996 s. 134f.</ref> | ||
===Hærordningen av 1911=== | ===Hærordningen av 1911=== | ||