Høgevarde: Forskjell mellom sideversjoner
m (Koordinater) |
m (Tillegg) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Høgevarde turisthytte''', ei av hyttene til [[Drammens og Oplands Turistforening]]. Den ligger på Norefjellryggen, 1390 meter over havet, som første hytte på ruta mot [[Hardangervidda]]. Koordinater: {{koor|60|17|35|N|9|27|38|E|}}. | '''Høgevarde turisthytte''', ei av hyttene til [[Drammens og Oplands Turistforening]]. Den ligger på Norefjellryggen, 1390 meter over havet, som første hytte på ruta mot [[Hardangervidda]]. Koordinater: {{koor|60|17|35|N|9|27|38|E|}}. | ||
I 1889 ber styret i DOT om myndighet til "at skride til utbedring af veiene fra Sandumsæter og Skasetsæterene til Augusthaug og Høgevarde samt derfra ned til Gulsviksætrene, i forbindelse med opførelsen af en turisthytte nær toppen af sistnævnte fjeld". Denne utbedringen skulle bestå i oppsetting av flere varder og stumme veivisere. I tillegg skulle det legges kavler eller steiner over enkelte myrdrag. | |||
Styret ønsket til å begynne med å sette opp en enkel tømmerhytte på 5 ganger 5 meter som skulle gi turistene ly under oppholdet på Høgevarde. De ønsket at det i tillegg, men ved en seinere utbygging, skulle bli anledning til å få kjøpt mat og drikke på hytta. Etter¨å ha mottatt tegninger fra DNT og tegninger av [[Skien- Telemark Turistforening]]s hytte på [[Gaustadtoppen]] ble det arbeidet videre med to alternativer. Etter hvert kom styret fram til at det skulle bygges en hytte etter det største alternativet med en gang. Etter flere anbudsrunder ble det vedtatt å sette opp en steinhytte på 11 ganger 7 meter. Styrets vedtak ble godkjent på generalforsamlinen i DOT 12. februar 1891. | |||
Byggearbeidene ble satt igang samme sommer, men gråsteinsmureren som vant anbudsrundene greide ikke å føre opp bygget etter den avtalte prisen på kroner 3150. Han hadde nok forregnet seg på den vanskelige transporten av materialene som skulle brukes utenom selve steinen. På sommeren 1893 sto hytta ferdig. Den besto av et rom som inneholdt kjøkken og stue og to soverom med tilsammen åtte senger. Soverommene, ett for damer og ett for herrer, ble plassert i hver ende av bygningen. Totalt kostet hytta kroner 6500. | |||
Den 2. juli 1893 sto følgende notis i Drammensavisene: "Turisthytten på Høgevarde (Norefjeld) aapnes til mottagelse av turister og reisende onsdag 5. juli. Nattherberg og bevertning til de av bestyrelsen bestemte priser. Faste førere fra Sandum Dampskibsanløbssted er Ole Skaset, Engebret Rudningen, Gunnar Hagen eller Snersrud og Bjørn Haugan, alle pr. Sandum. Ønskes hest med herre eller damesadel bør tilsigelse skje til en av førerene en dags tid i forveien, under adresse hr. Truls Sandum". | |||
[[Norefjell]] er en fin blanding av høyfjell, skog og seterområder, og det er mye interessant å se for en vandrer. | |||
Ved [[Høgevardetjern]] ved hytta er det en dyregrav (brukt til å fange reinsdyr i), og ved stien nordvestover mot [[Toveseter]] er det flere dyregraver og en buestilling. Disse er avmerket på turkart Norefjell-[[Eggedal]]. | Ved [[Høgevardetjern]] ved hytta er det en dyregrav (brukt til å fange reinsdyr i), og ved stien nordvestover mot [[Toveseter]] er det flere dyregraver og en buestilling. Disse er avmerket på turkart Norefjell-[[Eggedal]]. | ||
På [[Høgevardetoppen]] ved hytta, 1459 meter over havet, er det en sikteplate som forteller hvilke fjell man ser i alle himmelretninger. Fra toppen er det den videste utsikten i [[Norge]] nest etter | På [[Høgevardetoppen]] ved hytta, 1459 meter over havet, er det en sikteplate som forteller hvilke fjell man ser i alle himmelretninger. Denne siktetavla ble satt opp i forbindelse med turisthyttas 100-års jubileum. Den første siktetavla ble satt opp av DOT i 1901, men måtte restaureres etter få år på grunn av at turister skrev navnene sine på plata. Fra toppen er det den videste utsikten i [[Norge]] nest etter Gaustatoppen. Man ser drøyt 40 000 kvadratkilometer på en klar dag! | ||
[[Gråfjell]] noen kilometer lenger nordvest rager imidlertid høyere med 1466 meter over havet, men utsikten derfra er ikke like vid, men det er absolutt verdt å ta turen oppom. Sagnet sier det skal finnes sølv der... | [[Gråfjell]] noen kilometer lenger nordvest rager imidlertid høyere med 1466 meter over havet, men utsikten derfra er ikke like vid, men det er absolutt verdt å ta turen oppom. Sagnet sier det skal finnes sølv der... | ||
Norefjellryggen er en høytliggene og smal fjellrygg, og dermed vær- og skredutsatt. Om vinteren bør man derfor holde seg til de permanent staka løypene. | Norefjellryggen er en høytliggene og smal fjellrygg, og dermed vær- og skredutsatt. Om vinteren bør man derfor holde seg til de permanent staka løypene. | ||
Sideversjonen fra 16. mai 2010 kl. 11:03
Høgevarde turisthytte, ei av hyttene til Drammens og Oplands Turistforening. Den ligger på Norefjellryggen, 1390 meter over havet, som første hytte på ruta mot Hardangervidda. Koordinater: Mal:Koor.
I 1889 ber styret i DOT om myndighet til "at skride til utbedring af veiene fra Sandumsæter og Skasetsæterene til Augusthaug og Høgevarde samt derfra ned til Gulsviksætrene, i forbindelse med opførelsen af en turisthytte nær toppen af sistnævnte fjeld". Denne utbedringen skulle bestå i oppsetting av flere varder og stumme veivisere. I tillegg skulle det legges kavler eller steiner over enkelte myrdrag. Styret ønsket til å begynne med å sette opp en enkel tømmerhytte på 5 ganger 5 meter som skulle gi turistene ly under oppholdet på Høgevarde. De ønsket at det i tillegg, men ved en seinere utbygging, skulle bli anledning til å få kjøpt mat og drikke på hytta. Etter¨å ha mottatt tegninger fra DNT og tegninger av Skien- Telemark Turistforenings hytte på Gaustadtoppen ble det arbeidet videre med to alternativer. Etter hvert kom styret fram til at det skulle bygges en hytte etter det største alternativet med en gang. Etter flere anbudsrunder ble det vedtatt å sette opp en steinhytte på 11 ganger 7 meter. Styrets vedtak ble godkjent på generalforsamlinen i DOT 12. februar 1891. Byggearbeidene ble satt igang samme sommer, men gråsteinsmureren som vant anbudsrundene greide ikke å føre opp bygget etter den avtalte prisen på kroner 3150. Han hadde nok forregnet seg på den vanskelige transporten av materialene som skulle brukes utenom selve steinen. På sommeren 1893 sto hytta ferdig. Den besto av et rom som inneholdt kjøkken og stue og to soverom med tilsammen åtte senger. Soverommene, ett for damer og ett for herrer, ble plassert i hver ende av bygningen. Totalt kostet hytta kroner 6500. Den 2. juli 1893 sto følgende notis i Drammensavisene: "Turisthytten på Høgevarde (Norefjeld) aapnes til mottagelse av turister og reisende onsdag 5. juli. Nattherberg og bevertning til de av bestyrelsen bestemte priser. Faste førere fra Sandum Dampskibsanløbssted er Ole Skaset, Engebret Rudningen, Gunnar Hagen eller Snersrud og Bjørn Haugan, alle pr. Sandum. Ønskes hest med herre eller damesadel bør tilsigelse skje til en av førerene en dags tid i forveien, under adresse hr. Truls Sandum".
Norefjell er en fin blanding av høyfjell, skog og seterområder, og det er mye interessant å se for en vandrer.
Ved Høgevardetjern ved hytta er det en dyregrav (brukt til å fange reinsdyr i), og ved stien nordvestover mot Toveseter er det flere dyregraver og en buestilling. Disse er avmerket på turkart Norefjell-Eggedal.
På Høgevardetoppen ved hytta, 1459 meter over havet, er det en sikteplate som forteller hvilke fjell man ser i alle himmelretninger. Denne siktetavla ble satt opp i forbindelse med turisthyttas 100-års jubileum. Den første siktetavla ble satt opp av DOT i 1901, men måtte restaureres etter få år på grunn av at turister skrev navnene sine på plata. Fra toppen er det den videste utsikten i Norge nest etter Gaustatoppen. Man ser drøyt 40 000 kvadratkilometer på en klar dag!
Gråfjell noen kilometer lenger nordvest rager imidlertid høyere med 1466 meter over havet, men utsikten derfra er ikke like vid, men det er absolutt verdt å ta turen oppom. Sagnet sier det skal finnes sølv der...
Norefjellryggen er en høytliggene og smal fjellrygg, og dermed vær- og skredutsatt. Om vinteren bør man derfor holde seg til de permanent staka løypene.