Hønsen Meieri: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
m (Robot: Endrer mal: Folketelling bosted land)
 
(7 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Hønsen Meieri interiør.jpg|Interiørfoto fra Hønsimeieriet (1933). På bildet er Olaf Ask.|Edvin Grøndahl}}
'''[[Hønsen Meieri]]''', ''Hønsimeieriet'', lå ved tettstedet [[Ask (Gjerdrum)|Ask]] i [[Gjerdrum]]. Det ble etablert i 1901 og var det største av de fem meieria som starta opp i Gjerdrum rundt 1900.  
'''[[Hønsen Meieri]]''', ''Hønsimeieriet'', lå ved tettstedet [[Ask (Gjerdrum)|Ask]] i [[Gjerdrum]]. Det ble etablert i 1901 og var det største av de fem meieria som starta opp i Gjerdrum rundt 1900.  


Hønsimeieriet erstatta det vesle meieriet i Fjælstaddalen, som hadde vært i drift siden 1872. Det nye meieriet på Hønsi hadde fra starten 72 aksjeeiere som til sammen eide 432 kuer. Fra 1910 leverte de mesteparten av mjølka til grosserer [[Ole Glæserud]] i [[Kristiania]], landets klart største marked for konsummjølk. Den første tida gikk Hønsi-mjølka med tog fra [[Kløfta]] til byen, men i 1920 begynte de med lastebiltransport direkte til Kristiania, som, lå bare 30 kilometer fra Gjerdrum.
Hønsimeieriet erstatta det vesle meieriet i Fjælstaddalen, som hadde vært i drift siden 1872. Det nye meieriet på Hønsi hadde fra starten 72 aksjeeiere som til sammen eide 432 kuer. Meierist rundt 1910 var Peder Vamsæter, opprinnelig fra [[Lom kommune|Lom]], som i 1913 ble tildelt et meieristipend.
 
Fra 1910 leverte de mesteparten av mjølka til grosserer [[Ole Glæserud]] i [[Kristiania]], landets klart største marked for konsummjølk. Den første tida gikk Hønsi-mjølka med tog fra [[Kløfta]] til byen, men i 1920 begynte de med lastebiltransport direkte til Kristiania, som lå bare 30 kilometer fra Gjerdrum.</onlyinclude>


Meieriet i Gjerdrum hadde lenge et godt samarbeid med Glæserud, som fulgte med på hva kundene etterspurte. I 1929 spurte han leverandørene i Gjerdrum om de ikke kunne levere noe av mjølka på flasker, da dette var noe som flere ville ha. Året etter ga han gjerdrumsbøndene beskjed om at han ikke kunne ta imot mjølk fra kuer som hadde fått ei fôrblanding med sildemjøl, for kundene ville ikke kjøpe mjølk med sildesmak.  
Meieriet i Gjerdrum hadde lenge et godt samarbeid med Glæserud, som fulgte med på hva kundene etterspurte. I 1929 spurte han leverandørene i Gjerdrum om de ikke kunne levere noe av mjølka på flasker, da dette var noe som flere ville ha. Året etter ga han gjerdrumsbøndene beskjed om at han ikke kunne ta imot mjølk fra kuer som hadde fått ei fôrblanding med sildemjøl, for kundene ville ikke kjøpe mjølk med sildesmak.  


Tidlig på 1930-tallet kom systemet med mjølkesentraler, men aksjonærene i Hønsen Meieri holdt på kontrakta med Glæserud helt til 1937, da de begynte å levere til [[Kristiania Meieribolag]]. Det er usikkert hvor lenge meieriet på Hønsi var i drift.
Tidlig på 1930-tallet kom systemet med mjølkesentraler, men aksjonærene i Hønsen Meieri holdt på kontrakta med Glæserud helt til 1937, da de begynte å levere til [[Kristiania Meieribolag]]. Det er usikkert hvor lenge meieriet på Hønsi var i drift, men i 1957 ble bygningene avertert til salgs i ''[[Aftenposten]]''. Bygningsmassen besto da av «meieribygning i mur, ca. 280 m2 grunnflate, lagerbygning ca. 200 m2.»


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
*''Aftenposten'', 3. september 1913: «Meieristipendierne».
*''Aftenposten'', 6. mars 1957: «Hønsen Meieri».
*[[Christophersen, Tom]]: ''[[Gjerdrum bygdebok|Gjerdrum bygdebok IV. Gjerdrum 1840-1940. I forandringens tegn]]'', Gjerdrum kommune 2010, s. 274-294.
*[[Christophersen, Tom]]: ''[[Gjerdrum bygdebok|Gjerdrum bygdebok IV. Gjerdrum 1840-1940. I forandringens tegn]]'', Gjerdrum kommune 2010, s. 274-294.
*{{folketelling bosted land|bf01036385001323|Hønsen meieri|1910|Gjerdrum herred}}
*{{Folketelling|bf01036385001323|Hønsen meieri|1910|Gjerdrum herred}}
*{{Matrikkel Akershus amt 1904}}, s. 375.
 
== Videre lesing ==
 
*[https://www.gjerdrumhistorielag.no/wp-content/uploads/Files/Artikler/H%C3%B8nsen_Meieri.pdf Gjerdrum historielag: Hønsen Meieri.]


[[Kategori:Etableringer i 1901]]
[[Kategori:Etableringer i 1901]]
[[Kategori:Næringsliv]]
 
[[Kategori:Meieri]]
[[Kategori:Meieri]]
[[Kategori:Gjerdrum kommune]]
[[Kategori:Gjerdrum kommune]]
[[Kategori:Opphørsår ukjent]]
[[Kategori:Opphørsår ukjent]]
{{bm}}
{{F1}}

Nåværende revisjon fra 7. mar. 2024 kl. 10:22

Interiørfoto fra Hønsimeieriet (1933). På bildet er Olaf Ask.
Foto: Edvin Grøndahl

Hønsen Meieri, Hønsimeieriet, lå ved tettstedet Ask i Gjerdrum. Det ble etablert i 1901 og var det største av de fem meieria som starta opp i Gjerdrum rundt 1900.

Hønsimeieriet erstatta det vesle meieriet i Fjælstaddalen, som hadde vært i drift siden 1872. Det nye meieriet på Hønsi hadde fra starten 72 aksjeeiere som til sammen eide 432 kuer. Meierist rundt 1910 var Peder Vamsæter, opprinnelig fra Lom, som i 1913 ble tildelt et meieristipend.

Fra 1910 leverte de mesteparten av mjølka til grosserer Ole Glæserud i Kristiania, landets klart største marked for konsummjølk. Den første tida gikk Hønsi-mjølka med tog fra Kløfta til byen, men i 1920 begynte de med lastebiltransport direkte til Kristiania, som lå bare 30 kilometer fra Gjerdrum.

Meieriet i Gjerdrum hadde lenge et godt samarbeid med Glæserud, som fulgte med på hva kundene etterspurte. I 1929 spurte han leverandørene i Gjerdrum om de ikke kunne levere noe av mjølka på flasker, da dette var noe som flere ville ha. Året etter ga han gjerdrumsbøndene beskjed om at han ikke kunne ta imot mjølk fra kuer som hadde fått ei fôrblanding med sildemjøl, for kundene ville ikke kjøpe mjølk med sildesmak.

Tidlig på 1930-tallet kom systemet med mjølkesentraler, men aksjonærene i Hønsen Meieri holdt på kontrakta med Glæserud helt til 1937, da de begynte å levere til Kristiania Meieribolag. Det er usikkert hvor lenge meieriet på Hønsi var i drift, men i 1957 ble bygningene avertert til salgs i Aftenposten. Bygningsmassen besto da av «meieribygning i mur, ca. 280 m2 grunnflate, lagerbygning ca. 200 m2.»

Kilder og litteratur

Videre lesing