Hakavik kraftverk: Forskjell mellom sideversjoner

Rettet feil i navn
Ingen redigeringsforklaring
(Rettet feil i navn)
Linje 4: Linje 4:
Begrepene ''kraftverk'' og ''kraftstasjon'' brukes ofte noe om hverandre, men det ''offisielle'' navnet på hele anlegget, inkludert demninger, reguleringsmagasiner, tunneler, rørgater og så videre, er ''Hakavik kraftverk''. ''Hakavik kraftstasjon'' er selve ''bygningen'' som kraften produseres i. I mars [[1927]], fem år etter at det sto ferdig, ble kraftverket utskilt som egen eiendom: [[Hakavik Kraftverk (Øvre Eiker, 115/31)|Hakavik Kraftverk, gnr.115 bnr.31]].   
Begrepene ''kraftverk'' og ''kraftstasjon'' brukes ofte noe om hverandre, men det ''offisielle'' navnet på hele anlegget, inkludert demninger, reguleringsmagasiner, tunneler, rørgater og så videre, er ''Hakavik kraftverk''. ''Hakavik kraftstasjon'' er selve ''bygningen'' som kraften produseres i. I mars [[1927]], fem år etter at det sto ferdig, ble kraftverket utskilt som egen eiendom: [[Hakavik Kraftverk (Øvre Eiker, 115/31)|Hakavik Kraftverk, gnr.115 bnr.31]].   


Kraftverket ble satt i drift for å produsere strøm til elektrifiseringen av [[Drammensbanen]] (Kristiania – Drammen).  Dette var den første statlige elektrifiseringen av jernbanen i Norge. Strøm ble levert første gang 8. mai 1922 via en ledning fra Hakavik til Asker transformatorstasjon. I 1929 ble jernbanestrekningen videre til Kongsberg også elektrifisert, og i den forbindelse ble [[Skollenborg transformatorstasjon]] bygget (fredet).  
Kraftverket ble satt i drift for å produsere strøm til elektrifiseringen av [[Drammenbanen]] (Kristiania – Drammen).  Dette var den første statlige elektrifiseringen av jernbanen i Norge. Strøm ble levert første gang 8. mai 1922 via en ledning fra Hakavik til Asker transformatorstasjon. I 1929 ble jernbanestrekningen videre til Kongsberg også elektrifisert, og i den forbindelse ble [[Skollenborg transformatorstasjon]] bygget (fredet).  


Fra Hakavik går strømmen til Sundet koblingshus ved nordenden av Eikeren. Herfra går ''en'' kraftledning til [[Asker]], og ''en'' til Skollenborg i [[Kongsberg]] / Neslandsvatn i [[Drangedal]].  (Fra 1965 går Asker–ledningen til nye ''Asker omformer'', da Asker transformatorstasjon hadde for liten kapasitet.  I dag benyttes den gamle transformatorbygningen i Asker som kunstgalleri, ''Galleri Trafo'').
Fra Hakavik går strømmen til Sundet koblingshus ved nordenden av Eikeren. Herfra går ''en'' kraftledning til [[Asker]], og ''en'' til Skollenborg i [[Kongsberg]] / Neslandsvatn i [[Drangedal]].  (Fra 1965 går Asker–ledningen til nye ''Asker omformer'', da Asker transformatorstasjon hadde for liten kapasitet.  I dag benyttes den gamle transformatorbygningen i Asker som kunstgalleri, ''Galleri Trafo'').