Hakon Guttormsen (1905–1945): Forskjell mellom sideversjoner
(noe rensing, men trenger mer, se diskusjonsside) |
|||
| (16 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Guttormsen, Håkon Gunnleif - fra Lærerne som falt utg 1949.jpg|Hakon Gunleif Guttormsen.|''Lærerne som falt''|1949}} | |||
Hakon Guttormsen | '''[[Hakon Guttormsen (1905–1945)|Hakon Guttormsen]]''' (født 2. september 1905 i [[Fjære]], død 13. april 1945 i Tyskland) var lærer og motstandsmann. | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Foreldrene var jernarbeider Gustav Bernhard Guttormsen<ref>I dåpsnotis 1905 står "Olsen"</ref>, f. 1867 i Laksevåg, og Elisabeth f. Terkelsen, f. 1868 i [[Øyestad kommune|Øyestad]]. Gustav Guttormsen døde 3/10 1942, 75 år gammel. | |||
Foreldrene var Gustav | |||
Gustav og Elisabeth hadde, Hakons søsken: | |||
*Guttorm gm Borghild Solberg | |||
*Hakon gm Berti Josefsen | |||
*Erling gm Lilly Onestad | |||
Hakon Guttormsen ble gift med Berit Josefsen, født 1910 i Øyestad. | Hakon Guttormsen ble gift med Berit Josefsen, født 1910 i Øyestad. | ||
| Linje 15: | Linje 19: | ||
Hakon Gunleif Guttormsen var hjemmelshaver til festetomten gnr/bnr 59:18 i Fjære. Etter krigen ble dette overdratt til døtrene Hanne Bjørg (f 1935) og Marit (f 1939). | Hakon Gunleif Guttormsen var hjemmelshaver til festetomten gnr/bnr 59:18 i Fjære. Etter krigen ble dette overdratt til døtrene Hanne Bjørg (f 1935) og Marit (f 1939). | ||
Guttormsen døde i tysk krigsfangenskap - i Dreibergen - 13/4 1945. | Guttormsen døde i tysk krigsfangenskap - i Dreibergen - 13/4 1945. I dødsannonse <ref>GAT 25/4/1945</ref> oppgis dødsdato til 7/4. | ||
Berit Guttormsen giftet seg senere med Nils Nilsen. | Berit Guttormsen giftet seg senere med Nils Nilsen. | ||
| Linje 24: | Linje 28: | ||
Det er notert at han var lærer ved [[Barbu skole]]. | Det er notert at han var lærer ved [[Barbu skole]]. | ||
I | I ''Norske skulefolk'' (1952) heter det: | ||
<blockquote> | <blockquote> | ||
"Guttormsen, Hakon Gunnleif, f. 2. september 1905 i Fjære. Eks. Kristiansand lærerskole 1926. Vikar i Arendal 1926-27, lærer i Øyestad fra 1927, senere Barbu. Formann i Øyestad lærerlag. Skapte den første heimefront-organisasjon i Aust-Agder, med to radiotelegrafister og sender. Angitt i aug. 1940 og satt i Møllergt. 19 og Åkebergveien 11 | "Guttormsen, Hakon Gunnleif, f. 2. september 1905 i Fjære. Eks. Kristiansand lærerskole 1926. Vikar i Arendal 1926-27, lærer i Øyestad fra 1927, senere Barbu. Formann i Øyestad lærerlag. Skapte den første heimefront-organisasjon i Aust-Agder, med to radiotelegrafister og sender. Angitt i aug. 1940 og satt i Møllergt. 19 og Åkebergveien 11 til 19. februar 1942. Sendt til Tyskland, var i Berlin i 5 mnd., fikk dødsdom, men ble senere benådet til 10 års tukthus. Ferden gikk til torvmyrene på Schulp, så til Kettenwerke (til sommeren 1943), [[Rendsburg]] (til mars 1944) Dreibergen. Døde der av tuberkulose 13. april 1945, dagen før de andre fangene slapp ut av fengslet." | ||
til 19. februar 1942. Sendt til Tyskland, var i Berlin i 5 mnd., fikk dødsdom, men ble senere benådet til 10 års tukthus. Ferden gikk til torvmyrene på Schulp, så til Kettenwerke (til sommeren 1943), Rendsburg (til mars 1944) Dreibergen. Døde der av tuberkulose 13. april 1945, dagen før de andre fangene slapp ut av fengslet." | |||
</blockquote> | </blockquote> | ||
== Interesser == | == Interesser == | ||
Speiderarbeid: "Men Leewy kjente også til at det enda tidligere, i 1919-20, hadde vært speidere på Fevik. I kretsprotokollen forteller kretssjef Johannes | |||
Leewy i 1925 følgende: «Under kretsleiren tok vi onsdag 8-7 en marsj til Fevig. Det var mitt ønske at denne form for propaganda vilde virke slik at der påny blev opprettet | Leewy i 1925 følgende: «Under kretsleiren tok vi onsdag 8-7 en marsj til Fevig. Det var mitt ønske at denne form for propaganda vilde virke slik at der påny blev opprettet en speidertrop på stedet. Der har nemlig for nogle år siden (mens Heistein var kr chf) været en trop ved Fevig, ledet av Haakon Guttormsen som i 1919-1920 stod i 2. Arendal trop., og som jeg søkte å støtte ved å sende «Speideren» derhen. Ved lederens reise til lærerskolen gik troppen igjen overstyr." | ||
en speidertrop på stedet. Der har nemlig for nogle år siden (mens Heistein var kr chf) været en trop ved Fevig, ledet av Haakon Guttormsen som i 1919-1920 stod i 2. | |||
Arendal trop., og som jeg søkte å støtte ved å sende «Speideren» derhen. Ved lederens reise til lærerskolen gik troppen igjen overstyr." | |||
Sangkor: Haakon Guttormsen dirigerte et sangkor på bedehuset Fredheim i Øyestad. | |||
Organist: I 1931 søker han stillingen som organist i [[Fjære kirke]]. Han bli opprinnelig innstilt, men så stillingen går senere til [[Lulli Johansen]].<ref>GAT 27/10/1931</ref> | |||
Avholdsarbeid: I 1935 finner vi ham som medlem av landsrådet for [[Den konsoliderte godtemplarorden]].<ref>Arbeiderbladet 1/8/1935</ref> | |||
[[Sørlandets arbeidersangerforbund]]: I 1936 dirigerer han koret ved en konsert i [[Ravnedalen]].<ref>1ste Mai 30/5/1936</ref> | |||
== Motstandskamp 1940-45 == | == Motstandskamp 1940-45 == | ||
Var med i kampene i Norge 1940. Opprettet etter hjemkomsten en fullstendig senderstasjon med flere sendere og to telegrafister. Ble arrestert 14. august 1940 og satt i tysk fangenskap i Norge 1 | Var med i kampene i Norge 1940. Opprettet etter hjemkomsten en fullstendig senderstasjon med flere sendere og to telegrafister. Ble arrestert 14. august 1940 og satt i tysk fangenskap i Norge 1 ½ år. Dømt til døden i Berlin, men ble senere benådet til 10 års tukthus. Døde 10. april 1945 på fengselssykehus i Dreibergen-Bützow og ble gravlagt på fengselskirkegården der. | ||
[[Tore Pryser]] skriver i "Klassen og nasjonen (1935-1946)", utg. 1988: | [[Tore Pryser]] skriver i "Klassen og nasjonen (1935-1946)", utg. 1988: | ||
| Linje 57: | Linje 58: | ||
<blockquote> | <blockquote> | ||
"Mens vi står på spranget ut i friheten minnes vi mer enn noen gang før kameratene våre som ikke fikk oppleve det store øyeblikk — de som bukket under for sult og kulde. Vi har sett dem dø med et smil på leppen. Tross jerngittere og fangevoktere følte de seg ikke som utsultede fanger, men som falne soldater der falt for en sak som det var og er verd å dø for. Den siste som falt var kamerat Hakon Guttormsen fra Arendal. I mange måneder har tuberkulosen tæret på den engang så staute idrettsmann, og dagen | "Mens vi står på spranget ut i friheten minnes vi mer enn noen gang før kameratene våre som ikke fikk oppleve det store øyeblikk — de som bukket under for sult og kulde. Vi har sett dem dø med et smil på leppen. Tross jerngittere og fangevoktere følte de seg ikke som utsultede fanger, men som falne soldater der falt for en sak som det var og er verd å dø for. Den siste som falt var kamerat Hakon Guttormsen fra Arendal. I mange måneder har tuberkulosen tæret på den engang så staute idrettsmann, og dagen | ||
før befrielsen sloknet den siste gnist av liv. Før avreisen arrangeres det en liten begravelseshøytidelighet. Sjømannsprest Vogt Svendsen forretter begravelsen, og | før befrielsen sloknet den siste gnist av liv. Før avreisen arrangeres det en liten begravelseshøytidelighet. Sjømannsprest Vogt Svendsen forretter begravelsen, og en liten flokk av den døde kamerats fengsels venner står rundt båren. | ||
en liten flokk av den døde kamerats fengsels venner står rundt båren. | |||
Gjennom tre år har vi båret den samme uniformen og tråkket i de samme tunge tresko. Nå har vi skiftet uniform. Han ligger i kisten svøpt i norsk flagg, mens vi står i våre sivilklær. | Gjennom tre år har vi båret den samme uniformen og tråkket i de samme tunge tresko. Nå har vi skiftet uniform. Han ligger i kisten svøpt i norsk flagg, mens vi står i våre sivilklær. | ||
| Linje 64: | Linje 64: | ||
"Ja, vi elsker" toner med en eiendommelig klang ut over fengselsgården, mens det glinser i tåreblanke øyne." | "Ja, vi elsker" toner med en eiendommelig klang ut over fengselsgården, mens det glinser i tåreblanke øyne." | ||
</blockquote> | </blockquote> | ||
{{Falne fra Fjære 2VK}} | |||
== Referanser == | == Referanser == | ||
<references /> | <references /> | ||
==Litteratur og kilder== | |||
*[https://www.fanger.no/persons/42908] | |||
*{{hbr1-1|pf01036557005337|Hakon Guttormsen}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Guttormsen, Hakon Gunnleif}} | |||
[[Kategori:Grimstad kommune]] | [[Kategori:Grimstad kommune]] | ||
[[Kategori:Personer]] | |||
[[Kategori:Lærere]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1905]] | |||
[[Kategori:Dødsfall i 1945]] | |||
[[Kategori:Motstandsfolk]] | |||
[[Kategori:Tysklandsfanger]] | |||
[[Kategori:Falne under andre verdenskrig]] | |||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 31. aug. 2021 kl. 08:57
Hakon Guttormsen (født 2. september 1905 i Fjære, død 13. april 1945 i Tyskland) var lærer og motstandsmann.
Familie
Foreldrene var jernarbeider Gustav Bernhard Guttormsen[1], f. 1867 i Laksevåg, og Elisabeth f. Terkelsen, f. 1868 i Øyestad. Gustav Guttormsen døde 3/10 1942, 75 år gammel.
Gustav og Elisabeth hadde, Hakons søsken:
- Guttorm gm Borghild Solberg
- Hakon gm Berti Josefsen
- Erling gm Lilly Onestad
Hakon Guttormsen ble gift med Berit Josefsen, født 1910 i Øyestad.
Berit og Hakon fikk:
- Hanne Bjørg f 1935
- Marit f 1939
Hakon Gunleif Guttormsen var hjemmelshaver til festetomten gnr/bnr 59:18 i Fjære. Etter krigen ble dette overdratt til døtrene Hanne Bjørg (f 1935) og Marit (f 1939).
Guttormsen døde i tysk krigsfangenskap - i Dreibergen - 13/4 1945. I dødsannonse [2] oppgis dødsdato til 7/4.
Berit Guttormsen giftet seg senere med Nils Nilsen.
Arbeid
Utdannelse: Middelskole, lærerskole. Spesialutdannet i sløyd og gymnastikk.
Det er notert at han var lærer ved Barbu skole.
I Norske skulefolk (1952) heter det:
"Guttormsen, Hakon Gunnleif, f. 2. september 1905 i Fjære. Eks. Kristiansand lærerskole 1926. Vikar i Arendal 1926-27, lærer i Øyestad fra 1927, senere Barbu. Formann i Øyestad lærerlag. Skapte den første heimefront-organisasjon i Aust-Agder, med to radiotelegrafister og sender. Angitt i aug. 1940 og satt i Møllergt. 19 og Åkebergveien 11 til 19. februar 1942. Sendt til Tyskland, var i Berlin i 5 mnd., fikk dødsdom, men ble senere benådet til 10 års tukthus. Ferden gikk til torvmyrene på Schulp, så til Kettenwerke (til sommeren 1943), Rendsburg (til mars 1944) Dreibergen. Døde der av tuberkulose 13. april 1945, dagen før de andre fangene slapp ut av fengslet."
Interesser
Speiderarbeid: "Men Leewy kjente også til at det enda tidligere, i 1919-20, hadde vært speidere på Fevik. I kretsprotokollen forteller kretssjef Johannes Leewy i 1925 følgende: «Under kretsleiren tok vi onsdag 8-7 en marsj til Fevig. Det var mitt ønske at denne form for propaganda vilde virke slik at der påny blev opprettet en speidertrop på stedet. Der har nemlig for nogle år siden (mens Heistein var kr chf) været en trop ved Fevig, ledet av Haakon Guttormsen som i 1919-1920 stod i 2. Arendal trop., og som jeg søkte å støtte ved å sende «Speideren» derhen. Ved lederens reise til lærerskolen gik troppen igjen overstyr."
Sangkor: Haakon Guttormsen dirigerte et sangkor på bedehuset Fredheim i Øyestad.
Organist: I 1931 søker han stillingen som organist i Fjære kirke. Han bli opprinnelig innstilt, men så stillingen går senere til Lulli Johansen.[3]
Avholdsarbeid: I 1935 finner vi ham som medlem av landsrådet for Den konsoliderte godtemplarorden.[4]
Sørlandets arbeidersangerforbund: I 1936 dirigerer han koret ved en konsert i Ravnedalen.[5]
Motstandskamp 1940-45
Var med i kampene i Norge 1940. Opprettet etter hjemkomsten en fullstendig senderstasjon med flere sendere og to telegrafister. Ble arrestert 14. august 1940 og satt i tysk fangenskap i Norge 1 ½ år. Dømt til døden i Berlin, men ble senere benådet til 10 års tukthus. Døde 10. april 1945 på fengselssykehus i Dreibergen-Bützow og ble gravlagt på fengselskirkegården der.
Tore Pryser skriver i "Klassen og nasjonen (1935-1946)", utg. 1988:
"Ofte gis det inntrykk av at arbeiderbevegelsens illegale motstand, i den forstand at folk risikerte sine liv, begynte på det sentrale plan. Det er ikke riktig. Den første organiserte illegale motstanden med alvorlige konsekvenser for deltakerne, startet i Arendal alt sommeren 1940.
Utgangspunktet for motstanden var Aust-Agder faglige samorganisasjon, ledet av formeren Oscar Olsen. En nær medarbeider hadde han i revisor Per Pettersen, tidligere formann i Aust-Agder Arbeiderparti, og læreren Haakon Guttormsen. Sammen fikk de aktivisert fagforeningsfolk og AUFere til illegalt pressearbeid. Forbindelser ble også knyttet til Kristiansand og Skien, på sistnevnte sted med typografen Sverre Løberg. Den beskjedne illegale avisen de fikk ut, var trolig den første i landet. Avisen ble skrevet av Paul Hovding. Gruppen organiserte også en sjøtransport over til England i juli. Etter angiveri ble omkring 100 personer arrestert i august. Fem ble dømt til døden og andre til lange tukthusstraffer i Tyskland. Dødsdommene ble senere omgjort til 10 års tukthus."
Olav Brunvand skrev minner fra tiden i fangenskap. Om Håkon Guttormsen skriver han:
"Mens vi står på spranget ut i friheten minnes vi mer enn noen gang før kameratene våre som ikke fikk oppleve det store øyeblikk — de som bukket under for sult og kulde. Vi har sett dem dø med et smil på leppen. Tross jerngittere og fangevoktere følte de seg ikke som utsultede fanger, men som falne soldater der falt for en sak som det var og er verd å dø for. Den siste som falt var kamerat Hakon Guttormsen fra Arendal. I mange måneder har tuberkulosen tæret på den engang så staute idrettsmann, og dagen før befrielsen sloknet den siste gnist av liv. Før avreisen arrangeres det en liten begravelseshøytidelighet. Sjømannsprest Vogt Svendsen forretter begravelsen, og en liten flokk av den døde kamerats fengsels venner står rundt båren.
Gjennom tre år har vi båret den samme uniformen og tråkket i de samme tunge tresko. Nå har vi skiftet uniform. Han ligger i kisten svøpt i norsk flagg, mens vi står i våre sivilklær.
"Ja, vi elsker" toner med en eiendommelig klang ut over fengselsgården, mens det glinser i tåreblanke øyne."
Falne fra Fjære under andre verdenskrig:
Ansgar Andersen (Fjære) | Sverre Egeland (1913-1944) | Torgeir Egeland (1903-1944) | Einar Andreas Eriksen (1912-1941) | Marius Eriksen (1890-1940) | Hakon Guttormsen (1905-1945) | Hans Gundersen (1902-1943) | Knut Huseland (1918-1943) | Ingart M. Jacobsen (1913-1942) | Gerhard Johnsen (1923-1942) | Knut Th. Knutsen (1922-1940) | Ole Kristian Knutsen (1904-1941) | Gunleif Midtbø (1904-1942) | Eivind Müller (1913–1940) | Arnor Nilsen (1916-1941) | Robert Nilsen (1919-1942) | Hagbert Nilsen (1912-1944) | Arne Olsen (Fjære) | Frank Olsen (1916-1943) | Harald Langfeldt Reinhardsen (1919-1942) | Knut Røed (1915-1945) | Olav Bernhard Sander (1916-1942) | Sigurd Stahl (Fjære) | Thoralf Torbjørnsen (1909-1942) | Bjarne Thygesen (1912-1940) | Schrøder Tønnesen (1914-1943) | Alfhild Ugland (1903-1940) | Se også Falne fra Fjære under andre verdenskrig