Haldens Bomuldsspinderi & Væveri

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Haldens Bomuldsspinderi & Væveris fabrikkbygning fra 1907.
Foto: Hans P. Hosar (2012).

Haldens Bomuldsspinderi & Væveri har adresse Fosseveien 8 og ble startet av Mads Wiel i 1813 da han begynte byggingen av fabrikklokalene til Mads Wiels Bomuldsfabrique ved Tistedalsfossen i Tistedalen, rundt tre kilometer øst for byens sentrum.

Fabrikken fikk senere navnene Tistedalens Bomuldsspinderi (fra 1845) Halden Bomuldspinderi og Haldens Bomuldsspinderi & Væveri og ble lagt ned først i 1971.

Mads Wiels Bomuldsfabrique

Tistedalsfossen med fabrikken, den røde bygningen til høyre for midten.

Wiel skal ha blitt inspirert og fått kjennskap til ny tekstilteknologi under et studieopphold i København i 1812, og fikk der kontakter med leverandører og montører av fabrikkutstyr, knyttet til den svenske tekstilpioneren i Danmark, Charles Axel Nordberg (1740–1812) og hans etterfølgere.

Da Wiel kom tilbake til hjembyen, startet han med ullvarer i et lite ullspinneri og kledesfabrikk og hadde tre manuelle strømpevevstoler i sving i ullvarefabrikken fram til rundt 1820.

Vanskelighetene som fulgte av Napoleonskrigene og mangelen på et fungerende bank- og kredtittvesen gjorde det vanskelig å få finansiert både bygging og drift, da også de sikre familieinntektene fra trelasthandelen også hadde blitt borte som følge av krigen.

Men til tross for alle venskelighetene kom spinneriet i gang i 1815 og Wiel organiserte produksjonen etter moderne industrielle prinsipper og er karakterisert som den første moderne industribedrift i Norge, der det blant annet ble tatt i bruk vannkraft til mekanisk drift av maskinene. Dette var flere tiår før den industrielle revolusjon fra midten av 1840-tallet for alvor begynte å forandre Norge. Wiel satt på flere fallrettigheter i fossen som følge av sagbruksvirksomheten som faren hadde vært med i.

Wiels spinneribygning var en trebygning i tre etasjer som sto på solide steinpillarer på nordsiden av fossen. Bygningens grunnflate var rundt 18 X 8 meter. Bygningen hadde store vinduer som skulle gi godt arbeidslys, sju vinduer med 20 glassruter i hver etasje på langsidene.

Spinnerimaskinene sto i første etasje, mens de to øverste etasjene hadde bomullsrenseri og ullspinneri, samt manuelle vevstoler hvor vevere produserte strømper, ullklede og bomullsstoff de første årene på tradisjonelt manufakturvis.

Vannrenner fra fossen førte vann til vannhjulet som sto under gulvet i første etasje og var koblet til spinnemaskinene.

1816 ble det første normale driftsåret, da kom også fargeriet i gang. Alle spinnemaskiner var i sving med 30-40 arbeidere, inkludert vevermester og ulike håndverkere, kvinner og barn som renset bomull.

Imidlertid kom bedriften på et tidspunkt som skulle vise seg å være vanskelig, med store politiske og økonomiske urolighetene i årene rundt 1814, de påfølgende nedgangstidene på 1820-tallet som skapte lavkonjunktur og vanskeligheter selv for etablerte virksomheter. Særlig vanskelig ble det da for en nyetablert råvareimportbasert bomullsindustri.

Da Wiels virksomhet ble rammet av brann, som også rammet råvare- og verdigvarelagre, tapte den uforsikrede Wiel store penger. Fabrikken sto stille i lange perioder etter 1818 og kom ikke i regulær drift før etter 1830.

Wiel døde i 1835 og arvingene forpaktet bort bedriften til den ble solgt i 1845.

Tistedalens Bomuldsspinderi

Galleri

Kilder


Koordinater: 59.12881° N 11.44318° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Haldens_Bomuldsspinderi_%26_Væveri&oldid=1855737»