Skribenter
95 257
redigeringer
→Lærer, klokker, redaktør
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|No-nb digibok 2014091106036 0055 1.jpg|H.G. Heggtveit og faren Gunleik Heggtveit, en kjent historieforteller.|Fra Ljos over Telemark : eit attersyn. Olav Stranna, 1937}} | {{thumb|No-nb digibok 2014091106036 0055 1.jpg|H.G. Heggtveit og faren Gunleik Heggtveit, en kjent historieforteller.|Fra Ljos over Telemark : eit attersyn. Olav Stranna, 1937}} | ||
{{thumb|Heggtveit.jpg|H.G.Heggtveits foreldre (?).}}'''Hallvard Gunleikson Heggtveit''', kjent som '''H.G. Heggtveit''', (født 22. juli 1850 i [[Brunkeberg]], død 16. november 1924 i [[Kristiania]]) var [[lærer]], [[kirkehistoriker]] og [[lokalhistoriker]] fra [[Kviteseid]]. Han er mest kjent for sitt trebindsverk om norsk kirkehistorie på 1800-tallet, der særlig hans omfattende og detaljerte beskrivelser av [[Haugianisme|haugianske]] | {{thumb|Heggtveit.jpg|H.G.Heggtveits foreldre (?).}}'''Hallvard Gunleikson Heggtveit''', kjent som '''H.G. Heggtveit''', (født 22. juli 1850 i [[Brunkeberg]], død 16. november 1924 i [[Kristiania]]) var [[lærer]], [[kirkehistoriker]] og [[lokalhistoriker]] fra [[Kviteseid]]. Han er mest kjent for sitt trebindsverk om norsk kirkehistorie på 1800-tallet, der særlig hans omfattende og detaljerte beskrivelser av [[Haugianisme|haugianske]] aktivister og deres virksomhet har hatt stor innflytelse på seinere framstillinger av haugianismens historie. Heggtveit var selv sterkt kristelig engasjert, og i følge [[Norsk biografisk leksikon]] (1931) i så henseende kjent for «sit moderat-kirkelige og lægmandsvenlige standpunkt». Særlig under de politiske og kulturelle stridighetene i 1880-åra stod han for markant konservative holdninger, blant annet som sterkt delaktig i utsendelsen av «[[Opraab til Christendommens Venner i vort Land]]» i 1883. Han var en aktet mann i sin samtid og kjent for sin store private boksamling. | ||
== Familie == | == Familie == | ||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
*1877: Kirkesanger i [[Sauherad]]. | *1877: Kirkesanger i [[Sauherad]]. | ||
*1878–1886: Kristiania allmueskole. | *1878–1886: Kristiania allmueskole. | ||
Sin varigste yrkesgjerning fikk Heggtveit som klokker i [[ | Sin varigste yrkesgjerning fikk Heggtveit som klokker i [[Trefoldighet menighet (Oslo)|Trefoldighet menighet]] i Kristiania, i mye over en mannsalder fra 1886 til 1922. | ||
Heggtveit gjorde også en betydelig innsats som redaktør for kristelige blad og tidsskrift. Det gjaldt ukebladet [[''Hjemmet'']] 1881–1886, [[''Børnebibliotheket'']] 1882–1893, og som medredaktør av [[For Fattig og Rig]] 1883–1890. | Heggtveit gjorde også en betydelig innsats som redaktør for kristelige blad og tidsskrift. Det gjaldt ukebladet [[''Hjemmet'']] 1881–1886, [[''Børnebibliotheket'']] 1882–1893, og som medredaktør av [[For Fattig og Rig]] 1883–1890. | ||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
== Kirkehistoriker og folkeminnesamler == | == Kirkehistoriker og folkeminnesamler == | ||
Heggtveit er mest kjent for sine kirkehistoriske granskninger, blant annet: ''Illustreret kirkehistorie'' (1891-95) | Heggtveit er mest kjent for sine kirkehistoriske granskninger, blant annet: ''Illustreret kirkehistorie'' (1891-95) og særlig ''Den norske kirke i det 19. aarhundrede'', 3 bd. (1905-1920). Han samlet folkeminner og medvirket til at [[Olea Crøger]]s håndskrevne [[folkeviser]] ble berget for ettertiden. Han samarbeidet med flere betydelige folkeminnesamlere og kulturpersonligheter i sin samtid, så som [[Moltke Moe]], [[Knut Loupedalen]] og [[Rikard Berge]]. | ||
Heggtveitsamlingen ved [[Menighetsfakultetet|Menighetsfakultetet (MF Vitenskapelig høyskole)]] i Oslo | Heggtveitsamlingen ved [[Menighetsfakultetet|Menighetsfakultetet (MF Vitenskapelig høyskole)]] i Oslo innholder blant annet en omfattende korrespondanse, særlig knyttet til Hans Nielsen Hauge og haugianismen.<ref>[https://www.arkivportalen.no/entity/no-MF_arkiv000000000074 Heggtveitsamlingen på [[Arkivportalen]].]</ref> | ||
== Konservativ i tro og politikk== | == Konservativ i tro og politikk== | ||
Heggtveit var sekretær i komiteen som under ledelse av teologiprofessor [[Gisle Johnson]] stod bak ''Opraab til Christendommens Venner'' i 1883. Oppropet var et kirkelig og politisk angrep på venstrebevegelsen under forfatningsstriden som var på sitt mest intense på det tidspunktet. Hovedmannen bak oppropet var utvilsomt professor Johnsen, men i Norsk biografisk leksikon blir det hevdet at Heggtveit «hadde en væsentlig del i | Heggtveit var sekretær i komiteen som under ledelse av teologiprofessor [[Gisle Johnson]] stod bak ''Opraab til Christendommens Venner'' i 1883. Oppropet var et kirkelig og politisk angrep på venstrebevegelsen under forfatningsstriden som var på sitt mest intense på det tidspunktet. Hovedmannen bak oppropet var utvilsomt professor Johnsen, men i [[Norsk biografisk leksikon]] (1931) blir det hevdet at Heggtveit «hadde en væsentlig del i utformningen av opropet», og at «hans anseelse blandt lægfolket bidrog til den tilslutning opropet fik fra dette.» | ||
I 1885 var Heggtveit valgmann for [[Høyre]], men han deltok ikke seinere aktivt i det politiske liv. | I 1885 var Heggtveit valgmann for [[Høyre]], men han deltok ikke seinere aktivt i det politiske liv. | ||
| Linje 56: | Linje 56: | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1924]] | [[Kategori:Dødsfall i 1924]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||
[[Kategori:Folkeminnesamlere]] | |||