Hallvard Gunleikson Heggtveit: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk

Hallvard Gunleikson Heggtveit (vis kilde)

Sideversjonen fra 2. jan. 2022 kl. 17:48

4 133 byte lagt til ,  2. jan. 2022
→‎Lærer, klokker, redaktør
Ingen redigeringsforklaring
 
(11 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|No-nb digibok 2014091106036 0055 1.jpg|H.G. Heggtveit og faren Gunleik Heggtveit, en kjent historieforteller.|Fra Ljos over Telemark : eit attersyn. Olav Stranna, 1937}}
{{thumb|No-nb digibok 2014091106036 0055 1.jpg|H.G. Heggtveit og faren Gunleik Heggtveit, en kjent historieforteller.|Fra Ljos over Telemark : eit attersyn. Olav Stranna, 1937}}
{{thumb|Heggtveit.jpg|H.G.Heggtveit med sin kone.}}'''Hallvard Gunleikson Heggtveit''', kjent som '''H.G. Heggtveit''', (født 1850 i [[Brunkeberg]], død [1924 i [[Kristiania]]) var [[lærer]], [[kirkehistoriker]] og [[lokalhistoriker]] fra [[Kviteseid]]. Foreldra var Gunleik Heggtveit og Dagny Thorleifsdotter.
{{thumb|Heggtveit.jpg|H.G.Heggtveits foreldre (?).}}'''Hallvard Gunleikson Heggtveit''', kjent som '''H.G. Heggtveit''', (født 22. juli 1850 i [[Brunkeberg]], død 16. november 1924 i [[Kristiania]]) var [[lærer]], [[kirkehistoriker]] og [[lokalhistoriker]] fra [[Kviteseid]]. Han er mest kjent for sitt trebindsverk om norsk kirkehistorie på 1800-tallet, der særlig hans omfattende og detaljerte beskrivelser av [[Haugianisme|haugianske]] aktivister og deres virksomhet har hatt stor innflytelse på seinere framstillinger av haugianismens historie. Heggtveit var selv sterkt kristelig engasjert, og i følge [[Norsk biografisk leksikon]] (1931) i så henseende kjent for «sit moderat-kirkelige og lægmandsvenlige standpunkt». Særlig under de politiske og kulturelle stridighetene i 1880-åra stod han for markant konservative holdninger, blant annet som sterkt delaktig i utsendelsen av «[[Opraab til Christendommens Venner i vort Land]]» i 1883. Han var en aktet mann i sin samtid og kjent for sin store private boksamling.
 
== Familie ==
Foreldra var Gunleik Halvorsson og hustru Dagny Thorleifsdotter. De drev garden Heggtveit i Brunkeberg anneks til Kviteseid.
 
H.G. Heggtveit var gift to ganger. Det første ekteskapet ble inngått 12.7. 1876 i [[Søndre Land]] med Karen Hansdatter Aschim (19.5. 1844–13.1. 1883). Hun var født Dysteie i [[Vestre Toten]], datter av skomaker Hans Evensen Snedkerhaugen og Helene Olsdatter. Heggtveit ble enkemann og giftet seg på nytt i [[Fåberg]] 11.10. 1884 med Mina Gustava Bleken (2.12. 1859–14.8. 1826). Hun var datter av gardbrukerparet Torger Johnsen Bleken og Mari Hansdatter Formo.
 
== Utdanning ==
Etter vanlig [[allmueskole]] gikk Heggtveit ett års [[fortsettelsesskole]] i heimbygda. Han tok eksamen ved [[Kviteseid lærarskule|Kviteseid lærerskole]] i 1869, og gikk vinteren 1871–1872 på [[Holt seminar]] (lærerskole).
 
== Lærer, klokker, redaktør ==
Heggtveits første stilling etter endt lærerutdannelse i 1872 var ved barnehjemmet [[Hans Cappelens Minde]] ved [[Skien]]. De etterfølgende ansettelsene var som følger:
*1874–1877: Annenlærer ved [[Porsgrunn]] allmueskole.
*1877: Kirkesanger i [[Sauherad]].
*1878–1886: Kristiania allmueskole.
Sin varigste yrkesgjerning fikk Heggtveit som klokker i [[Trefoldighet menighet (Oslo)|Trefoldighet menighet]] i Kristiania, i mye over en mannsalder fra 1886 til 1922.
 
Heggtveit gjorde også en betydelig innsats som redaktør for kristelige blad og tidsskrift. Det gjaldt ukebladet [[''Hjemmet'']] 1881–1886, [[''Børnebibliotheket'']] 1882–1893, og som medredaktør av [[For Fattig og Rig]] 1883–1890.
 
H.G. Heggtveit var styremedlem i [[Lutherstiftelsen]] i en 30-årsperiode.
 
== Kirkehistoriker og folkeminnesamler ==
Heggtveit er mest kjent for sine kirkehistoriske granskninger, blant annet: ''Illustreret kirkehistorie'' (1891-95) og særlig ''Den norske kirke i det 19. aarhundrede'', 3 bd. (1905-1920). Han samlet folkeminner og medvirket til at [[Olea Crøger]]s håndskrevne  [[folkeviser]] ble berget for ettertiden. Han samarbeidet med flere betydelige folkeminnesamlere og kulturpersonligheter i sin samtid, så som [[Moltke Moe]], [[Knut Loupedalen]] og [[Rikard Berge]].
 
Heggtveitsamlingen ved [[Menighetsfakultetet|Menighetsfakultetet (MF Vitenskapelig høyskole)]] i Oslo  innholder blant annet en omfattende korrespondanse, særlig knyttet til Hans Nielsen Hauge og haugianismen.<ref>[https://www.arkivportalen.no/entity/no-MF_arkiv000000000074 Heggtveitsamlingen på [[Arkivportalen]].]</ref>
 
== Konservativ i tro og politikk==
Heggtveit var sekretær i komiteen som under ledelse av teologiprofessor [[Gisle Johnson]] stod bak ''Opraab til Christendommens Venner'' i 1883. Oppropet var et kirkelig og politisk angrep på venstrebevegelsen under forfatningsstriden som var på sitt mest intense på det tidspunktet. Hovedmannen bak oppropet var utvilsomt professor Johnsen, men i [[Norsk biografisk leksikon]] (1931) blir det hevdet at Heggtveit «hadde en væsentlig del i utformningen av opropet», og at «hans anseelse blandt lægfolket bidrog til den tilslutning opropet fik fra dette.»


Han flyttet til Oslo og ble klokker i [[Trefoldighets menighet (Oslo)|Trefoldighets menighet]] i Oslo. Han var en aktet mann i sin samtid og kjent for sin store private boksamling. Han samlet folkeminne og medvirket til at  [[Olea Crøger]]s håndskrevne  [[folkeviser]] ble berget for ettertiden. Han samarbeidet med flere betydelige folkeminnesamlere og kulturpersonligheter i sin samtid, så som [[Moltke Moe]], [[Knut Loupedalen]] og [[Rikard Berge]].
I 1885 var Heggtveit valgmann for [[Høyre]], men han deltok ikke seinere aktivt i det politiske liv.


Heggtveit er mest kjent for sine kirkehistoriske granskninger, blant annet: ''Illustreret kirkehistorie'' (1891-95), ''Den norske kirke i det 19. aarhundrede'', 3 bd. (1905-1920).
== Bibliografi ==
*''Den norske Kirke i det nittende Aarhundrede:''
**Bind 1: ''Haugianismens Tid – Første Halvdel 1796–1820''. Utg. Cammermeyer. Christiania. 1905–1911. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016051829001}}.
**Bind 2 (1. halvbind): ''Haugianismens Tid – Anden Halvdel 1821–1850''. Utg. Cammermeyer. Christiania. 1912–1920. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016101948050}}.
**Bind 2 (2. halvbind): Utg. Cammermeyer. Christiania. 1912–1920. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008040400005}}.  
 
== Referanser ==
<references/>


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
* «Til Christendommens Venner i vort Land». [http://www.fagsider.org/kirkehistorie/dokument/1883_Christendommens_venner.htm Artikkel på nettstedet til Kirkehistorisk arkiv ved Norsk Lærerakademi]
* Welle, Ivar: artikkel i ''Norsk biografisk leksikon'' bind V. Oslo 1931.
* Welle, Ivar: artikkel i ''Norsk biografisk leksikon'' bind V. Oslo 1931.
* Wergeland, Håkon: artikkel i ''Norsk allkunnebok'' band V. Oslo 1954.
* Wergeland, Håkon: artikkel i ''Norsk allkunnebok'' band V. Oslo 1954.
 
* {{hbr1-1|pf01053257022542|Hallvard Gunleikson Heggtveit}}.
 
 


{{DEFAULTSORT:Heggtveit, Hallvard Gunleikson}}
{{DEFAULTSORT:Heggtveit, Hallvard Gunleikson}}
Linje 21: Linje 55:
[[Kategori:Fødsler i 1850]]
[[Kategori:Fødsler i 1850]]
[[Kategori:Dødsfall i 1924]]
[[Kategori:Dødsfall i 1924]]
{{bm}}
[[Kategori:Folkeminnesamlere]]
Pål Giørtz (PaulVIF)
Skribenter
95 188

redigeringer

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/866829...1698007»

Navigasjonsmeny