Hallvard i Levang: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny.)
 
m (Robot: Erstatter mal: Reflist)
 
(13 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Hallvard i Levang|Hallvard Arnsson]]''' var [[Selveier|jordeiende]] [[bonde]] og [[lagrettemann]] på [[Ytter-Levang (Nesna gnr. 87)|Ytter-Levang]] i daværende [[Leirfjord kommune|Leirfjord]], [[Nordland]].
'''[[Hallvard i Levang|Hallvard Arnsson]]''' var [[Selveier|jordeiende]] [[bonde]] og [[lagrettemann]] på [[Ytter-Levang (Nesna gnr. 87)|Ytter-Levang]] i daværende [[Leirfjord kommune|Leirfjord]], [[Helgelands len]].


Hallvard i Levang nevnes i [[1544]] i [[Skinnbrevene fra Grøva|to skinnbrev]] da han solgte sin kones jord i [[Grøva (Vefsn gnr. 21)|Grøva]] i [[Vefsn kommune|Vefsn]]. Hans kone var søster av Ole, Lars og Per Sjursson, datter av Sjur og en kvinne fra Grøva og søsterdatter av [[Per Olsson (fl. 1544)|Per Olsson]]s kone.<ref>Skorpen 2012:401.</ref>
Hallvard i Levang nevnes i [[1544]] i [[Skinnbrevene fra Grøva|to skinnbrev]] da han solgte sin kones jord i [[Grøva (Vefsn gnr. 21)|Grøva]] i [[Vefsn kommune|Vefsn]]. Hans kone var søster av Ole, Lars og Per Sjursson, datter av Sjur og en kvinne fra Grøva og søsterdatter av [[Per Olsson (fl. 1544)|Per Olsson]]s kone på Grøva.<ref>Skorpen 2012:401.</ref>


Hallvard i Levang satt selv med [[odel]]sjord.<ref>Jenssen 1996:220.</ref> Med andre ord var Ytter-Levang trolig nedarvet. Slekten var ikke bare jordeiende bønder, men giftet seg også med andre jordeiende bønder, også langt utenfor Leirfjord. Dette tyder på at Hallvards slekt tilhørte et særskilt samfunnslag mellom bønder og [[lavadel]].<ref>Kiil 1993:25.</ref>
Hallvard i Levang satt selv med [[odel]]sjord.<ref>Jenssen 1996:220.</ref> Med andre ord var Ytter-Levang trolig nedarvet. Slekten var ikke bare jordeiende bønder, men giftet seg også med andre jordeiende bønder, også langt utenfor Leirfjord. Med jordeiende menes det at disse slektene ikke bare eiet bruket som de selv bebodde, men også jord i andre gårder. Hallvards egen kone hadde i alle fall jord i to gårder, herunder i nevnte Grøva.<ref>Svare & Edvardsen 1974:382.</ref> Man snakker her om slekter som hadde mer jord enn de fysisk klarte å drive. Dette tyder på at Hallvards slekt tilhørte et særskilt samfunnslag mellom bønder og [[lavadel]].<ref>Kiil 1993:25.</ref>


Skulle dette stemme, så bør opphavet til Ytter-Levang fortrinnsvis søkes i et lokalt [[gods]]kompleks. Nærmest i tid og sted er [[Sandnes (Alstahaug gnr. 38)|Sandnes]]. I [[1520-årene|1520-]] og [[1530-årene]] bodde Arne Kusse, [[setesvein]] Olav Kusse og setesvein Torsten Kusse der. I tilslutning til Sandnes hadde de et godskompleks som stammet fra Torsten Kusse og Anngjerd Arnsdotter på Sandnes.<ref>Jakobsen 1922:49.</ref> Det er selvsagt mulig, men aller helst usannsynlig at Levang skulle ha ligget som enslig bondejord midt i Torsten Kusses kjerneområde. Man kan tenke seg at Hallvard Arnsson var sønn av hypotetiske Arn Hallvardsson eller liknende, som på sin side var sønn av NN Arnsdotter Kusse.<ref>Bemerkning: Det er et dristig stykke å trekke forbindelser fra odelsbønder på Ytter-Levang til lavadelsslekten Kusse, ikke minst på grunn av de uklare forbindelsene innad i nevnt adelsslekt. Men det er samtidig den minst vanskelige forklaringen. Hallvard Arnssons nærhet i tid, sted og ikke minst navn (Arn) gjør dette i til en enklere forklaring enn at Levang som en enslig enklave i tyngden av et adelig godskompleks skulle ha vært bondeodel gjennom middelalderen. Derfor er det hensiktsmessig å nevne og drøfte muligheten for at Hallvard kan ha tilkommet Ytter-Levang som dattersønns sønn eller liknende av en Kusse, selv om dette forblir ubeviselig.</ref> Dette er likevel bare spekulasjoner.
Skulle dette stemme, så bør opphavet til Ytter-Levang fortrinnsvis søkes i et lokalt [[gods]]kompleks. Nærmest i tid og sted er [[Sandnes (Alstahaug gnr. 38)|Sandnes]]. I [[1520-årene|1520-]] og [[1530-årene]] bodde Arne Kusse, [[setesvein]] Olav Kusse og setesvein Torsten Kusse der. I tilslutning til Sandnes hadde de et godskompleks som stammet fra Torsten Kusse og Anngjerd Arnsdotter på Sandnes vel hundre år tidligere.<ref>Jakobsen 1922:49.</ref><ref>Bemerkning: Det kan tenkes at Hallvard Arnsson var sønn av hypotetiske Arn Hallvardsson eller liknende, som på sin side var sønn av NN Arnsdotter Kusse. Det er vel å merke et dristig stykke å trekke forbindelser fra odelsbønder på Ytter-Levang til lavadelsslekten Kusse, ikke minst på grunn av de uklare forbindelsene innad i nevnt adelsslekt. Men det er samtidig den minst vanskelige forklaringen. Hallvard Arnssons nærhet i tid, sted og ikke minst navn (Arn) gjør dette i til en enklere forklaring enn at Levang som en enslig enklave i tyngden av et adelig godskompleks skulle ha vært bondeodel gjennom middelalderen. Derfor er det hensiktsmessig å nevne og drøfte muligheten for at Hallvard kan ha tilkommet Ytter-Levang som dattersønns sønn eller liknende av en Kusse, selv om dette forblir ubeviselig.</ref> Men Hallvard i Levang kan også ha vært etterkommer av Hallvard som i [[Aslak Bolt]] [[Aslak Bolts jordebok|jordebok]] av [[1430-årene]] nevnes som jordeier i Tormodsvoll i Alstahaug. Det eneste som er sikkert, er at det i Hallvards slekt fantes to fornavn – Hallvard og Arn – som begge tilhørte fremtredende adelsslekter i området.


Hallvard i Levang må rimeligvis ha vært farfar til Hallvard [Arnsson], som i [[1610]] betalte [[odelsskatt]] for det ene av to bruk på Ytter-Levang.<ref>Jenssen 1996:220.</ref> Unge Hallvard var på sin side sikkert farfar til Hallvard Arnsson (f. om. [[1649]]), som i [[manntallet 1701]] nevnes som [[leilending]] på Ytter-Levang.<ref>{{Folketelling|pc00000000660734|Halward Arnes |1701|Helgeland fogderi}}</ref>
Hallvard i Levang må rimeligvis ha vært farfar til Hallvard [Arnsson], som i [[1610]] betalte [[odelsskatt]] for det ene av to bruk på Ytter-Levang.<ref>Jenssen 1996:220.</ref> Unge Hallvard var på sin side sikkert farfar til Hallvard Arnsson (f. om. [[1649]]), som i [[manntallet 1701]] nevnes som [[leilending]] på Ytter-Levang.<ref>{{Folketelling|pc00000000660734|Halward Arnes|1701|Helgeland fogderi}}</ref>


== Referanser ==
== Referanser ==
<small>{{Reflist}}</small>
<small><references /></small>


== Litteratur ==
== Litteratur ==
* {{Jakobsen 1922}}
* {{Jenssen 1996}}
* {{Jenssen 1996}}
* {{Jørgensen 1997}}
* {{Kiil 1993}}
* {{Kiil 1993}}
* {{Skorpen 2012}}
* {{Skorpen 2012}}
* {{Svare/Edvardsen 1974}}


{{DEFAULTSORT:Hallvard i Levang}}
{{DEFAULTSORT:Hallvard i Levang}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Fødselsår ukjent]]
[[Kategori:Fødselsår ukjent]]
[[Kategori:Dødsår ukjent]]
[[Kategori:Dødsår ukjent]]

Nåværende revisjon fra 8. mar. 2024 kl. 10:10

Hallvard Arnsson var jordeiende bonde og lagrettemann på Ytter-Levang i daværende Leirfjord, Helgelands len.

Hallvard i Levang nevnes i 1544 i to skinnbrev da han solgte sin kones jord i Grøva i Vefsn. Hans kone var søster av Ole, Lars og Per Sjursson, datter av Sjur og en kvinne fra Grøva og søsterdatter av Per Olssons kone på Grøva.[1]

Hallvard i Levang satt selv med odelsjord.[2] Med andre ord var Ytter-Levang trolig nedarvet. Slekten var ikke bare jordeiende bønder, men giftet seg også med andre jordeiende bønder, også langt utenfor Leirfjord. Med jordeiende menes det at disse slektene ikke bare eiet bruket som de selv bebodde, men også jord i andre gårder. Hallvards egen kone hadde i alle fall jord i to gårder, herunder i nevnte Grøva.[3] Man snakker her om slekter som hadde mer jord enn de fysisk klarte å drive. Dette tyder på at Hallvards slekt tilhørte et særskilt samfunnslag mellom bønder og lavadel.[4]

Skulle dette stemme, så bør opphavet til Ytter-Levang fortrinnsvis søkes i et lokalt godskompleks. Nærmest i tid og sted er Sandnes. I 1520- og 1530-årene bodde Arne Kusse, setesvein Olav Kusse og setesvein Torsten Kusse der. I tilslutning til Sandnes hadde de et godskompleks som stammet fra Torsten Kusse og Anngjerd Arnsdotter på Sandnes vel hundre år tidligere.[5][6] Men Hallvard i Levang kan også ha vært etterkommer av Hallvard som i Aslak Bolt jordebok av 1430-årene nevnes som jordeier i Tormodsvoll i Alstahaug. Det eneste som er sikkert, er at det i Hallvards slekt fantes to fornavn – Hallvard og Arn – som begge tilhørte fremtredende adelsslekter i området.

Hallvard i Levang må rimeligvis ha vært farfar til Hallvard [Arnsson], som i 1610 betalte odelsskatt for det ene av to bruk på Ytter-Levang.[7] Unge Hallvard var på sin side sikkert farfar til Hallvard Arnsson (f. om. 1649), som i manntallet 1701 nevnes som leilending på Ytter-Levang.[8]

Referanser

  1. ↑ Skorpen 2012:401.
  2. ↑ Jenssen 1996:220.
  3. ↑ Svare & Edvardsen 1974:382.
  4. ↑ Kiil 1993:25.
  5. ↑ Jakobsen 1922:49.
  6. ↑ Bemerkning: Det kan tenkes at Hallvard Arnsson var sønn av hypotetiske Arn Hallvardsson eller liknende, som på sin side var sønn av NN Arnsdotter Kusse. Det er vel å merke et dristig stykke å trekke forbindelser fra odelsbønder på Ytter-Levang til lavadelsslekten Kusse, ikke minst på grunn av de uklare forbindelsene innad i nevnt adelsslekt. Men det er samtidig den minst vanskelige forklaringen. Hallvard Arnssons nærhet i tid, sted og ikke minst navn (Arn) gjør dette i til en enklere forklaring enn at Levang som en enslig enklave i tyngden av et adelig godskompleks skulle ha vært bondeodel gjennom middelalderen. Derfor er det hensiktsmessig å nevne og drøfte muligheten for at Hallvard kan ha tilkommet Ytter-Levang som dattersønns sønn eller liknende av en Kusse, selv om dette forblir ubeviselig.
  7. ↑ Jenssen 1996:220.
  8. ↑ Halward Arnes i folketelling 1701 for Helgeland fogderi fra Digitalarkivet

Litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Hallvard_i_Levang&oldid=2116375»