Hallvard i Levang
Hallvard Arnsson var jordeiende bonde og lagrettemann på Ytter-Levang i daværende Leirfjord, Nordland.
Hallvard i Levang nevnes i 1544 i to skinnbrev da han solgte sin kones jord i Grøva i Vefsn. Hans kone var søster av Ole, Lars og Per Sjursson, datter av Sjur og en kvinne fra Grøva og søsterdatter av Per Olssons kone.[1]
Hallvard i Levang satt selv med odelsjord.[2] Med andre ord var Ytter-Levang trolig nedarvet. Slekten var ikke bare jordeiende bønder, men giftet seg også med andre jordeiende bønder, også langt utenfor Leirfjord. Dette tyder på at Hallvards slekt tilhørte et særskilt samfunnslag mellom bønder og lavadel.[3]
Skulle dette stemme, så bør opphavet til Ytter-Levang fortrinnsvis søkes i et lokalt godskompleks. Nærmest i tid og sted er Sandnes. I 1520- og 1530-årene bodde Arne Kusse, setesvein Olav Kusse og setesvein Torsten Kusse der. I tilslutning til Sandnes hadde de et godskompleks som stammet fra Torsten Kusse og Anngjerd Arnsdotter på Sandnes.[4] Det er selvsagt mulig, men aller helst usannsynlig at Levang skulle ha ligget som enslig bondejord midt i Torsten Kusses kjerneområde. Man kan tenke seg at Hallvard Arnsson var sønn av hypotetiske Arn Hallvardsson eller liknende, som på sin side var sønn av NN Arnsdotter Kusse.[5] Dette er likevel bare spekulasjoner.
Hallvard i Levang må rimeligvis ha vært farfar til Hallvard [Arnsson], som i 1610 betalte odelsskatt for det ene av to bruk på Ytter-Levang.[6] Unge Hallvard var på sin side sikkert farfar til Hallvard Arnsson (f. om. 1649), som i manntallet 1701 nevnes som leilending på Ytter-Levang.[7]
Referanser
- ↑ Skorpen 2012:401.
- ↑ Jenssen 1996:220.
- ↑ Kiil 1993:25.
- ↑ Jakobsen 1922:49.
- ↑ Bemerkning: Det er et dristig stykke å trekke forbindelser fra odelsbønder på Ytter-Levang til lavadelsslekten Kusse, ikke minst på grunn av de uklare forbindelsene innad i nevnt adelsslekt. Men det er samtidig den minst vanskelige forklaringen. Hallvard Arnssons nærhet i tid, sted og ikke minst navn (Arn) gjør dette i til en enklere forklaring enn at Levang som en enslig enklave i tyngden av et adelig godskompleks skulle ha vært bondeodel gjennom middelalderen. Derfor er det hensiktsmessig å nevne og drøfte muligheten for at Hallvard kan ha tilkommet Ytter-Levang som dattersønns sønn eller liknende av en Kusse, selv om dette forblir ubeviselig.
- ↑ Jenssen 1996:220.
- ↑ Halward Arnes i folketelling 1701 for Helgeland fogderi fra Digitalarkivet
Litteratur
- Jenssen, Øyvind 1996. Nesna sogn fram til år 1800 Nesna: Nesna kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Kiil, Alf 1993. Da bøndene seilte : Bygdefarsbrukets historie i Nordlandene [Uangitt sted]: Messel Forlag. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Skorpen, Knut 2012. Gardshistorie for Vefsn : Gnr. 1 – 32 med fjordbygdene, Vefsndalen og Eiterådalen Mosjøen: Vefsn bygdeboknemnd.