Halvard Lange (1902–1970)

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 1. des. 2012 kl. 00:41 av Stigrp (samtale | bidrag) (NY om utenriksminister Halvard Lange)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Halvard Manthey Lange (født 16. september 1902 i Kristiania, død 19. mai 1970 i Oslo), var politiker (Ap.) Han var sønn av fredsprisvinneren Christian Lous Lange og (1869–1938) og lærer Bertha Manthey (1867–1947), og oldebarn av Norges andre riksarkivar Christian Lange. Han var far til historikeren Even Lange (1946-), og var selv utdannet historiker. Halvard Lange er landets lengstsittende utenriksminister (ca. 19 år).

Faren var generalsekretær i Den interparlamentariske union 1909–33, og Lange tilbrakte derfor mye av barndom og ungdom utenlands, i Brussel og Genève. Etter examen artium i 1920 studerte Halvard Lange filologi ved universitetet i Kristiania/Oslo, med avbrudd for studieopphold i Genève og London, og ble cand.philol. med hovedfag i historie i 1929. Hovedoppgaven handlet om Arbeiderpartiets etablering, og ble senere utgitt med tittelen Fra sekt til parti.

I 1927 gikk han inn i Arbeiderpartiet etter å ha vært medlem av Norges sosialdemokratiske Arbeiderparti . På 1930-tallet arbeidet Lange med undervisning, forskning og politikk. Han var lærer ved Oslo Handelsgymnasium 1930-35, sekretær i Arbeidernes Opplysningsforbund 1935-36. 1938 ble han den første bestyreren på LOs folkehøgskole i Sørmarka i Aker. I 1933 ble han med i Arbeiderpartiets sentralstyre, hvor han satt i 36 år. Han var medlem av Oslo bystyre 1931–36 og Oslo skolestyre 1932–39.

Under krigen kom Lange tidlig med i sivilt motstandsarbeid. Han satt først i fangenskap i Norge 1940-41, ble sluppet fri, men senere fengslet igjen og satt i tysk fangenskap 1942-45, blant annet i Sachsenhausen.

Lange etterfulgte Trygve Lie som utenriksminister i 1946, og med unntak av Lyng-regjeringens mellomspill i 1963, satt han som utenriksminister helt til 1965, den lengstsittende utenriksminister i Norge. Lange var valgt inn på Stortinget 1949-69, og satt i Arbeiderpartiets sentralstyre 1945-67.

Halvard Lange ble bisatt på Statens bekostning fra Vestre krematorium 28. mai 1970 med kronprins Harald og det offisielle Norge til stede. Minnetalen ble holdt av Einar Gerhardsen. Lange er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo. Han ligger nær en annen utenriksminister, Knut Frydenlund.

I Stortinget ble Lange minnet 20. mai 1970, og Aftenposten refererte fra stortingspresident Leif Granlis tale i sin morgenutgave dagen etter (utdrag):

- Halvard Lange står som den fremste eksponent for omsvinget i vårt lands utenrikspolitiske tenkning. Han var en av dem som førte Norge inn i en sikkerhetspolitisk allianse, og han holdt hele tiden fast ved den linje som ble valgt i 1948. Som utenriksminister trodde Halvard Lange at det skulle være mulig å føre videre en brobyggerpolitikk mellom øst og vest, og han så i NATO mer enn en militær allianse. … Han hadde et optimistisk syn på mennesket som fornuftsvesen, tross de erfaringer han hadde fra krig og konsentrasjonsleire.

Kilder og referanser