Skribenter
95 233
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
I 1698 er Angells arvinger eiere av gården. Fra 1708 er tollinspektør [[Henrik Brun]] eier. Det har dette året vært en brann ([[Lars With-brannen]]) og gården måtte bygges opp igjen. Da Brun dør i 1732 blir gården auksjonert til kjøpmann [[Valentin Wegner]] som drev krambodhandel her. I 1736 er kjøpmann og konsul [[James Brown]] eier. Han er gift med [[Kirsten Thaysen|Christina Thaysen]]. Han drev i større skala og hadde en egen brygge og var medeier i flere båter. Han pantsatte gården til [[Lorentz Angell (1692–1751)|Lorentz Angell]] i 1749 og i 1760 ble pantet innløst og kammerråd [[Broder Brodersen Lysholm (1734–1772)|Broder B. Lysholm]] blir ny eier. I 1769 tar grosserer [[Ditlev Gadebusch]] over gården. Han eide den til sin død i 1817. Gården ble av dødsboet solgt til kjøpmann [[Nicolay Schmidt]]. Etter hans død i 1826 kjøpes gården av innlandshandler Ole H. Dahl. | I 1698 er Angells arvinger eiere av gården. Fra 1708 er tollinspektør [[Henrik Brun]] eier. Det har dette året vært en brann ([[Lars With-brannen]]) og gården måtte bygges opp igjen. Da Brun dør i 1732 blir gården auksjonert til kjøpmann [[Valentin Wegner]] som drev krambodhandel her. I 1736 er kjøpmann og konsul [[James Brown]] eier. Han er gift med [[Kirsten Thaysen|Christina Thaysen]]. Han drev i større skala og hadde en egen brygge og var medeier i flere båter. Han pantsatte gården til [[Lorentz Angell (1692–1751)|Lorentz Angell]] i 1749 og i 1760 ble pantet innløst og kammerråd [[Broder Brodersen Lysholm (1734–1772)|Broder B. Lysholm]] blir ny eier. I 1769 tar grosserer [[Ditlev Gadebusch]] over gården. Han eide den til sin død i 1817. Gården ble av dødsboet solgt til kjøpmann [[Nicolay Schmidt]]. Etter hans død i 1826 kjøpes gården av innlandshandler Ole H. Dahl. | ||
Ved bybrannen i 1841 blir gården igjen rammet. Kjøpmennene var klar over brannfaren og hadde anlagt brannkjellere som stod igjen etter brannen. Naboen [[Bertram Engelsen]] tok over tomten med forsikringssum etter brannen men solgte det straks videre til [[Caspar Christian Piene]] som oppførte de bygninger som stod frem til det nye Handelsstandens Hus kom. Piene utvidet eiendommen i 1855 og drev selv produksjon og handel herfra med tekstiler, såkalt possement. Etter hans bortgang i 1885 solgte sønnene eiendommen til [[Karl Helenus Dons (1857–1913)|Karl Dons]]. Han solgte den videre i 1895 til premierløytnant [[Olaf Sivertsen]]. I 1901 er [[Trondhjems Adresseavis Interessentskap]] eiere før endelig Handelsforeningen har huset fra 1910 til nytt bygg tas i bruk i 1934. Fra Dons tid og fremover ble bygget også benyttet til skoleformål. | Ved bybrannen i 1841 blir gården igjen rammet. Kjøpmennene var klar over brannfaren og hadde anlagt brannkjellere som stod igjen etter brannen. Naboen [[Bertram Engelsen]] tok over tomten med forsikringssum etter brannen men solgte det straks videre til [[Caspar Christian Piene]] som oppførte de bygninger som stod frem til det nye Handelsstandens Hus kom. Piene utvidet eiendommen i 1855 og drev selv produksjon og handel herfra med tekstiler, såkalt [[possement]]. Etter hans bortgang i 1885 solgte sønnene eiendommen til [[Karl Helenus Dons (1857–1913)|Karl Dons]]. Han solgte den videre i 1895 til premierløytnant [[Olaf Sivertsen]]. I 1901 er [[Trondhjems Adresseavis Interessentskap]] eiere før endelig Handelsforeningen har huset fra 1910 til nytt bygg tas i bruk i 1934. Fra Dons tid og fremover ble bygget også benyttet til skoleformål. | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||