Hans Cato Aall (1876–1961): Forskjell mellom sideversjoner
m (→Familie) |
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:») Tagger: Mobilredigering Mobilwebredigering |
||
| (10 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Hans Cato Aall 1876–1961.jpg|Hans Cato Aall.|Faksimile fra ''Studenterne fra 1893'' (1918)}} | |||
'''[[Hans Cato Aall (1876–1961)|Hans Cato Aall]]''' (født 4. januar 1876 i Moss, død 23. mars 1961) var lege, idrettsleder, politiker og motstandsmann. | '''[[Hans Cato Aall (1876–1961)|Hans Cato Aall]]''' (født 4. januar 1876 i Moss, død 23. mars 1961) var lege, idrettsleder, politiker og motstandsmann. | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Hans Cato Aall - gjerne kalt bare ''Cato Aall'' - var sønn av overlege [[Ludvig Christian Lauritz Aall]] (1847-1921) og Elise Caroline Olivia Onsum (1850-1934), datter av verkseier [[Oluf Onsum]] (1820-1899). Han ble gift i 1903 med Ida, født Hiorth (1881-1941). | Hans Cato Aall - gjerne kalt bare ''Cato Aall'' - var sønn av overlege [[Ludvig Christian Lauritz Aall]] (1847-1921) og [[Elise Caroline Olivia Onsum (1850–1934)|Elise Caroline Olivia Onsum]] (1850-1934), datter av verkseier [[Oluf Onsum]] (1820-1899). Han ble gift i 1903 med [[Ida Aall (1881–1941)|Ida, født Hiorth]] (1881-1941). | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
Hans Cato Aall vokste opp i Kristiania, der faren var bylege, overlege ved sinnsykeasylet og ved [[Botsfengselet]]. Han tok examen artium ved [[Oslo katedralskole|Kristiania katedralskole]] i 1893 og gikk deretter ett år på [[Krigsskolen]]. Han studerte så medisin, og ble cand. med. i 1900. | Hans Cato Aall vokste opp i Kristiania, der faren var bylege, overlege ved sinnsykeasylet og ved [[Botsfengselet]]. Han tok examen artium ved [[Oslo katedralskole|Kristiania katedralskole]] i 1893 og gikk deretter ett år på [[Krigsskolen]]. Han studerte så medisin, og ble cand. med. i 1900. | ||
Fram til 1905 arbeidet Aall ved [[Rikshospitalet]], Kristianias kommunale sykehus, Fødselsstiftelsen, [[Grefsen tuberkulosesanatorium]] og Sandefjord bad. I 1905 etablerte han seg i Kristiania som privatpraktiserende lege. Han var også lege for flere sykekasser, garnisonslege, bylege, fengselslege og asyllege. | Fram til 1905 arbeidet Aall ved [[Rikshospitalet]], Kristianias kommunale sykehus, Fødselsstiftelsen, [[Grefsen Folkesanatorium|Grefsen tuberkulosesanatorium]] og Sandefjord bad. I 1905 etablerte han seg i Kristiania som privatpraktiserende lege. Han var også lege for flere sykekasser, garnisonslege, bylege, fengselslege og asyllege. | ||
Aall hadde en rekke verv innen næringsliv, politikk og idrett. Blant annet var han medlem av representantskapet ved A/S Lilleborg og Store Norske Spitsbergen Kulkompani, formann i Grünerløkken Høyre og medlem av Kristianias bystyre 1917-25. Han var formann i Norges | Aall hadde en rekke verv innen næringsliv, politikk og idrett. Blant annet var han medlem av representantskapet ved A/S Lilleborg og Store Norske Spitsbergen Kulkompani, formann i Grünerløkken Høyre og medlem av Kristianias bystyre 1917-25. Han var formann i Norges Badeforbund, Norges Svømmeforbund (1913-1918), Norges Tennisforbund, og var medlem av Norges OL-komite (1927-1932). | ||
Aall deltok som frivillig lege i den finske vinterkrigen, og i 1940 var han i aktiv tjeneste som sanitetsoffiser for norske tropper. Senere var han aktivt med i motstandsarbeid, og måtte flykte til Sverige mot slutten av krigen. Han mottok [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull i 1926 og ble ridder av [[St. Olavs Orden]] i 1947. | Aall deltok som frivillig lege i den finske vinterkrigen, og i 1940 var han i aktiv tjeneste som sanitetsoffiser for norske tropper. Senere var han aktivt med i motstandsarbeid, og måtte flykte til Sverige mot slutten av krigen. Han mottok [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull i 1926 og ble ridder av [[St. Olavs Orden]] i 1947. | ||
Fra 1917 og livet ut var Aall bosatt i [[Tidemands gate (Oslo)|Tidemands gate]] 11 i | Fra 1917 og livet ut var Aall bosatt i [[Tidemands gate (Oslo)|Tidemands gate]] 11 i hovedstaden (bygningen huser i dag Bulgarias ambassade). | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
| Linje 25: | Linje 26: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*''Studenterne fra 1893''. 1918. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011041305070}}. | *''Studenterne fra 1893''. 1918. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011041305070}}. | ||
*''Studentene fra 1893''. 1933. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014040708084}}. | |||
*''Norges leger''. Utg. Den norske lægeforening. 1996. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010120708105}}. | *''Norges leger''. Utg. Den norske lægeforening. 1996. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010120708105}}. | ||
*«Cato Aall er død.» ''Dagbladet 1961.03.24''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19610324_93_71_3}}. | *«Cato Aall er død.» ''Dagbladet 1961.03.24''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19610324_93_71_3}}. | ||
{{DEFAULTSORT: | |||
{{DEFAULTSORT:Åll,Hans Cato}} | |||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1876]] | [[Kategori:Fødsler i 1876]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1961]] | [[Kategori:Dødsfall i 1961]] | ||
[[ | [[Kategori:Moss kommune]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Leger]] | [[Kategori:Leger]] | ||
| Linje 40: | Linje 43: | ||
[[Kategori:St. Olavs Orden]] | [[Kategori:St. Olavs Orden]] | ||
[[Kategori:Høyrepolitikere]] | [[Kategori:Høyrepolitikere]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 16. nov. 2023 kl. 13:05
Hans Cato Aall (født 4. januar 1876 i Moss, død 23. mars 1961) var lege, idrettsleder, politiker og motstandsmann.
Familie
Hans Cato Aall - gjerne kalt bare Cato Aall - var sønn av overlege Ludvig Christian Lauritz Aall (1847-1921) og Elise Caroline Olivia Onsum (1850-1934), datter av verkseier Oluf Onsum (1820-1899). Han ble gift i 1903 med Ida, født Hiorth (1881-1941).
Liv og virke
Hans Cato Aall vokste opp i Kristiania, der faren var bylege, overlege ved sinnsykeasylet og ved Botsfengselet. Han tok examen artium ved Kristiania katedralskole i 1893 og gikk deretter ett år på Krigsskolen. Han studerte så medisin, og ble cand. med. i 1900.
Fram til 1905 arbeidet Aall ved Rikshospitalet, Kristianias kommunale sykehus, Fødselsstiftelsen, Grefsen tuberkulosesanatorium og Sandefjord bad. I 1905 etablerte han seg i Kristiania som privatpraktiserende lege. Han var også lege for flere sykekasser, garnisonslege, bylege, fengselslege og asyllege.
Aall hadde en rekke verv innen næringsliv, politikk og idrett. Blant annet var han medlem av representantskapet ved A/S Lilleborg og Store Norske Spitsbergen Kulkompani, formann i Grünerløkken Høyre og medlem av Kristianias bystyre 1917-25. Han var formann i Norges Badeforbund, Norges Svømmeforbund (1913-1918), Norges Tennisforbund, og var medlem av Norges OL-komite (1927-1932).
Aall deltok som frivillig lege i den finske vinterkrigen, og i 1940 var han i aktiv tjeneste som sanitetsoffiser for norske tropper. Senere var han aktivt med i motstandsarbeid, og måtte flykte til Sverige mot slutten av krigen. Han mottok Kongens fortjenstmedalje i gull i 1926 og ble ridder av St. Olavs Orden i 1947.
Fra 1917 og livet ut var Aall bosatt i Tidemands gate 11 i hovedstaden (bygningen huser i dag Bulgarias ambassade).
Ettermæle
_gravminne.jpg)
I en nekrolog over Aall i Dagbladet 24. mars 1961 (redaksjonell, usignert), ble han beskrevet slik (utdrag):
| Det er ikke lenge siden Dagbladet intervjuet dr. Cato Aall i anledning av 85-års dagen. I dag kommer meldingen om at han er død som en overraskelse, han virket så opplagt og drev oss omkring i sine deilige stuer hvor han hadde samlet så mangt som fortalte om et rikt liv. Han sa det også: - jeg har hatt mye moro, jeg har opplevd atskillig norsk historie og kulturliv. Det ble først og fremst idretten som preget hans liv, og han kjente den norske idrettsungdommen ut og inn ... I personlig omgang var han med sin store erfaring et naturlig sentrum, det var alltid øverst ved bordet der han satt. Og han tok lett til smilet. | ||
Hans Cato Aall er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo.
Kilder
- Studenterne fra 1893. 1918. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Studentene fra 1893. 1933. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Norges leger. Utg. Den norske lægeforening. 1996. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- «Cato Aall er død.» Dagbladet 1961.03.24. Digital versjon på Nettbiblioteket.