Hans Geelmuyden (1780–1850): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Cnyborg flyttet siden Hans Geelmuyden (1780–1851) til Hans Geelmuyden (1780–1850)) |
||
| (Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Hans Geelmuyden ( | '''[[Hans Geelmuyden (1780–1850)|Hans Geelmuyden]]''' (født 1780 på [[Fana]], død 13. juni 1850 i [[Trondheim]]) var skipsmegler i Trondheim, musikkdirektør og sto for orkesteret i teatret som den gang het [[Det forenede dramatiske Selskab]]. Han var med i finansieringen og opprettelsen av teatret i byen. Han spilte selv rollen som Benjamin i forestillingen ''Krigsretten'' i 1820. Konen Christence Henriette Sommerschild spilte frøken Trine i forestillingen ''Feiltagelserne'' samme år. | ||
== Slekt og familie == | == Slekt og familie == | ||
Nåværende revisjon fra 17. apr. 2023 kl. 07:52
Hans Geelmuyden (født 1780 på Fana, død 13. juni 1850 i Trondheim) var skipsmegler i Trondheim, musikkdirektør og sto for orkesteret i teatret som den gang het Det forenede dramatiske Selskab. Han var med i finansieringen og opprettelsen av teatret i byen. Han spilte selv rollen som Benjamin i forestillingen Krigsretten i 1820. Konen Christence Henriette Sommerschild spilte frøken Trine i forestillingen Feiltagelserne samme år.
Slekt og familie
Han var sønn av Bernhardus Christopher Geelmuyden (1748–1812) og Anna Catharina Helleman.
I 1809 ble han gift for første gang med Elsebeth Cathrina Hegge (d. 1812). De fikk ett barn sammen.
Han ble gift for andre gang i 1814 med Christense Henriette Sommerchild (1790–1832). De fikk seks barn.
Liv og virke
Geelmuyden gikk i 1814 i kompaniskap med den velkjente Matthias Conrad Peterson og stiftet grosserer virksomheten Peterson & Geelmuyden. Han var en periode direktør i Klubselskapet Harmonien. Hans sønn Christian Torber Hegge Geelmuyden (1816-1885), som var født i Trondheim, ble krigskommissær og kommandør i marinen, og i tillegg stortingsmann. Geelmuydens gate i Trondheim er oppkalt etter sønnen. En annen sønn var ingeniør Bernhard Fredrik Geelmuyden som bodde sine barndomsår i gården faren bodde i ved sin bortgang. Det var i en gård som ble kalt Geelmuydengården da Arbeiderforeningen leide her i 1851. Adressen var Strandgaden og tilsvarer dagens Olav Tryggvasons gate 3.
I et dikt etter hans død blir Hans Geelmuyden beskrevet som en brav (modig) hedersmann.
Litteratur og kilder
- Hans Geelmuyden i Historisk befolkningsregister.
- Bull, Ida. De trondhjemske handelshusene på 1700-tallet : slekt, hushold og forretning. Utg. Historisk institutt, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. 1998. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Dødsannonse i Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger 1850.06.18. 18500618. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Jensson, Liv. Teaterliv i Trondhjem, 1800-1835 : de dramatiske selskapers tid. Utg. Gyldendal. 1965. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Schmidt, Olaus. Trondhjems børs 3. januar 1820-3. januar 1920. Utg. Johan Christiansens boktrykkeri. 1919. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Thaulow, Chr.. Personalhistorie for Trondhjems by og omegn i et tidsrum af circa 1 1/2 aarhundrede (omfattende ca. 1300 Personer) : afsluttet omkring 1876. Utg. I kommission hos Holbæk Eriksen. 1919. Digital versjon på Nettbiblioteket.