Hans Hagerup Krag (1829–1907): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(→‎Familie: Lul Krag)
Ingen redigeringsforklaring
 
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Hans Hagerup Krag foto ca 1870.jpg|Hans Hagerup Krag fotografert rundt 1870|[[Carl Christian Wischmann]]/Oslo Museum.}}
<onlyinclude>{{thumb|Hans Hagerup Krag foto ca 1870.jpg|Hans Hagerup Krag fotografert rundt 1870|[[Carl Christian Wischmann]]/Oslo Museum.}}
'''[[Hans Hagerup Krag (1829–1907)|Hans Hagerup Krag]]''' (født 9. august 1829 i [[Grong kommune|Grong]], død 8. mai 1907 i [[Kristiania]]) var militærutdannet veiingeniør, tilknyttet veivesenet fra 1852. Mellom 1874 og 1903 var han en markant veidirektør, landets andre, og sto bak den første fullstendige norske veiplanen. Blant  prosjektene i hans tid kan nevnes  fullføring av Haukeliveien (1880-1896), Geirangerveien (1885) og Strynefjellsveien (1895), og veianleggene på Holmenkollen og Voksenkollen i Aker. Han var også med på å grunnlegge [[Den Norske Turistforening]].
'''[[Hans Hagerup Krag (1829–1907)|Hans Hagerup Krag]]''' (født 9. august 1829 i [[Grong kommune|Grong]], død 8. mai 1907 i [[Kristiania]]) var militærutdannet veiingeniør, tilknyttet veivesenet fra 1852. Mellom 1874 og 1903 var han en markant veidirektør, landets andre, og sto bak den første fullstendige norske veiplanen. Blant  prosjektene i hans tid kan nevnes  fullføring av Haukeliveien (1880-1896), Geirangerveien (1885) og Strynefjellsveien (1895), og veianleggene på Holmenkollen og Voksenkollen i Aker. Han var også med på å grunnlegge [[Den Norske Turistforening]].</onlyinclude>


== Familie ==
== Familie ==
Linje 8: Linje 8:
{{thumb|Kragstøtten Voksenkollveien Oslo.jpg|Kragstøtten ved Voksenkollen i dagens Oslo kommune ble oppført i 1909 (utført av Gustav Lærum), med Krag skuende utover området han var med på å utvikle. |Stig Rune Pedersen (2008)}}
{{thumb|Kragstøtten Voksenkollveien Oslo.jpg|Kragstøtten ved Voksenkollen i dagens Oslo kommune ble oppført i 1909 (utført av Gustav Lærum), med Krag skuende utover området han var med på å utvikle. |Stig Rune Pedersen (2008)}}
Hans Hagerup Krag vokste opp i Gudbrandsdalen og i Halden, og ble utdannet som offiser. Etter fullført [[Krigsskolen|krigsskole]] og eksamen i ingeniørfag fra [[Den militære høyskole]] i 1852,  begynte han i  Statens vegvesen. Her var han med å på byggingen av veier over hele landet, blant annet  Haukeliveien fra Telemark til Røldal, Odda og Suldal.
Hans Hagerup Krag vokste opp i Gudbrandsdalen og i Halden, og ble utdannet som offiser. Etter fullført [[Krigsskolen|krigsskole]] og eksamen i ingeniørfag fra [[Den militære høyskole]] i 1852,  begynte han i  Statens vegvesen. Her var han med å på byggingen av veier over hele landet, blant annet  Haukeliveien fra Telemark til Røldal, Odda og Suldal.
{{thumb|No-nb digibok 2010120606059 0024 1.jpg|Kragstøtten mellom snøfonnene på 1950-tallet|Ranheim: Norske skiløpere : Østlandet sør, 1956}}
{{thumb|No-nb digibok 2010120606059 0024 1.jpg|Kragstøtten mellom snøfonnene på 1950-tallet|Ranheim: Norske skiløpere : Østlandet sør, 1956}}<onlyinclude>
I 1865 ble Krag ansatt som kontorsjef i veidirektoratet, som nylig hadde blitt opprettet. Han ble samtidig stedfortreder for veidirektør [[Christian Vilhelm Bergh]] (1814-1873). I tiden under Bergh arbeidet Krag særlig med de påtenkte veiene fra Gudbrandsdalen til Sunnmøre, Nordfjord og Sogn.  
I 1865 ble Krag ansatt som kontorsjef i veidirektoratet, som nylig hadde blitt opprettet. Han ble samtidig stedfortreder for veidirektør [[Christian Vilhelm Bergh]] (1814-1873). I tiden under Bergh arbeidet Krag særlig med de påtenkte veiene fra Gudbrandsdalen til Sunnmøre, Nordfjord og Sogn.  


Linje 14: Linje 14:


I budsjettet for 1879 skisserte Krag den første fullstendige norske veiplan. Hovedtyngden av utbyggingsprosjektene i planen var lagt til Vestlandet, fjellveiene mellom Østlandet og Vestlandet og Nord-Norge. I hans tid ble arbeidene fullført på Haukeliveien (1880-1896), Geirangerveien (1885) og Strynefjellsveien (1895).   
I budsjettet for 1879 skisserte Krag den første fullstendige norske veiplan. Hovedtyngden av utbyggingsprosjektene i planen var lagt til Vestlandet, fjellveiene mellom Østlandet og Vestlandet og Nord-Norge. I hans tid ble arbeidene fullført på Haukeliveien (1880-1896), Geirangerveien (1885) og Strynefjellsveien (1895).   
 
</onlyinclude>
Krag var også med på å åpne områdene [[Holmenkollen]] og [[Voksenkollen]] i [[Aker herred|Aker]] for befolkningen, både gjennom veiutbygging, gjennom [[Holmenkol-Voxenkol-Selskabet]] og som medinteressent  i selskapene som sto for utbyggingen av forstadsbanen [[Holmenkollbanen]] og boliger langs denne.  Hans partnere var blant annet  ingeniørkollegaene [[Albert Fenger-Krog]] og [[Halvor Emil Heyerdahl]].
Krag var også med på å åpne områdene [[Holmenkollen]] og [[Voksenkollen]] i [[Aker herred|Aker]] for befolkningen, både gjennom veiutbygging, gjennom [[Holmenkol-Voxenkol-Selskabet]] og som medinteressent  i selskapene som sto for utbyggingen av forstadsbanen [[Holmenkollbanen]] og boliger langs denne.  Hans partnere var blant annet  ingeniørkollegaene [[Albert Fenger-Krog]] og [[Halvor Emil Heyerdahl]].


Linje 62: Linje 62:
[[Kategori:Fødsler i 1829]]
[[Kategori:Fødsler i 1829]]
[[Kategori:Dødsfall i 1907]]
[[Kategori:Dødsfall i 1907]]
{{bm}}
{{bm}}{{F1}}