Hans Holmen (1878–1958): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Rool flyttet siden Hans Holmen til Hans Holmen (1878-1958))
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''[[Hans Holmen (1878-1958)|Hans Holmen]]''', født [[1878]] på gården [[Holmen (Larvik gnr 2070/29)|Holmen]], [[Hedrum|Østre Hedrum]], død [[1958]], var kunstmaler og skulptør.
'''[[Hans Holmen (1878-1958)|Hans Holmen]]''' (1878–1958), født på gården [[Holmen (Larvik gnr. 2070/29)|Holmen]] i [[Hedrum|Østre Hedrum]], var kunstmaler og skulptør.


== Karriere ==
== Karriere ==
Linje 6: Linje 6:
Et portrettopdrag førte ham til England og Frankrike, hvor han særlig studerte skulpturer i muséene. Holmen gikk mer og mer over til denne uttrykksformen uten å oppgi malingen. Etter [[den første verdenskrig]] flyttet han til [[Sandefjord]], hvor hans skulptur av [[Magnus Brostrup Landstad]] fikk plass i [[1928]], noe som var første gang en offentlig statue var hugget i hardstein.
Et portrettopdrag førte ham til England og Frankrike, hvor han særlig studerte skulpturer i muséene. Holmen gikk mer og mer over til denne uttrykksformen uten å oppgi malingen. Etter [[den første verdenskrig]] flyttet han til [[Sandefjord]], hvor hans skulptur av [[Magnus Brostrup Landstad]] fikk plass i [[1928]], noe som var første gang en offentlig statue var hugget i hardstein.


Sammen med «[[Myllarguten]]» på [[Nordagutu]], [[Ulabrand]]-monumentet i [[Ula]]  og bysten av [[Harald Sohlberg]] på [[Røros]] blir den regnet til hans hovedarbeider. Holmen sto også bak minnesmerket over de falne [[1940]]-[[1945]] ved [[Bommestad]] og i [[Stokke]]. Han har laget nærmere 60 gravsteiner, gravplater og relieffer. De fleste er hugget i stein. Noen få er utført som relieffer i bronsje. Det finnes også et par smijernsarbeider etter Holmens tegninger.  
Sammen med «[[Møllarguten]]» på [[Nordagutu]], [[Ulabrand]]-monumentet i [[Ula]]  og bysten av [[Harald Sohlberg]] på [[Røros]] blir den regnet til hans hovedarbeider. Holmen sto også bak minnesmerket over de falne [[1940]]-[[1945]] ved [[Bommestad]] og i [[Stokke]]. Han har laget nærmere 60 gravsteiner, gravplater og relieffer. De fleste er hugget i stein. Noen få er utført som relieffer i bronsje. Det finnes også et par smijernsarbeider etter Holmens tegninger.  


En rekke illustrasjoner til enkelte av [[Lorens Berg]]s bygdebøker (blant annet Bergs bok om Hedrum i [[1913]]) hører til hans tidlige arbeider.
En rekke illustrasjoner til enkelte av [[Lorens Berg]]s bygdebøker (blant annet Bergs bok om Hedrum i [[1913]]) hører til hans tidlige arbeider.

Sideversjonen fra 23. okt. 2017 kl. 22:58

Hans Holmen (1878–1958), født på gården Holmen i Østre Hedrum, var kunstmaler og skulptør.

Karriere

Han hadde sin utdannelse fra Harriet Backers malerskole i Kristiania 1899-1900 og Zaharmanns malerskole i København de to følgende årene. Holmen debuterte på Statens kunstutstilling i 1902 med et maleri fra fløtningen. Sine motiver fant han hovedsakelig i hjembygdas skog- og jordbruk. Holmen fikk etterhvert et godt navn som portrettmaler.

Et portrettopdrag førte ham til England og Frankrike, hvor han særlig studerte skulpturer i muséene. Holmen gikk mer og mer over til denne uttrykksformen uten å oppgi malingen. Etter den første verdenskrig flyttet han til Sandefjord, hvor hans skulptur av Magnus Brostrup Landstad fikk plass i 1928, noe som var første gang en offentlig statue var hugget i hardstein.

Sammen med «Møllarguten» på Nordagutu, Ulabrand-monumentet i Ula og bysten av Harald SohlbergRøros blir den regnet til hans hovedarbeider. Holmen sto også bak minnesmerket over de falne 1940-1945 ved Bommestad og i Stokke. Han har laget nærmere 60 gravsteiner, gravplater og relieffer. De fleste er hugget i stein. Noen få er utført som relieffer i bronsje. Det finnes også et par smijernsarbeider etter Holmens tegninger.

En rekke illustrasjoner til enkelte av Lorens Bergs bygdebøker (blant annet Bergs bok om Hedrum i 1913) hører til hans tidlige arbeider.

En stor del av Holmens kunstverk har vært vist i separate utstillinger i Vestfoldbyer. Han testamenterte sine etterlatte arbeider til Hedrum kommune, som i 1967 ga plass for dem i Hedrum UngdomsskoleHovland. Samlingen ble i 1980 overført til Bøkeskogen Kultursenter.

Kilder

  • Krohn-Holm, Jan W.: Hedrum bygdebok bind I, 1982, s. 545