Hans Ross
Hans Matthias Elisæus Ross (født 1833 i Holum i Vest-Agder, død 1914 i Kristiania) var folkeminnesamler og språkforsker, den første som gikk i Ivar Aasens fotspor ved å granske norske dialekter vitenskapelig.
Ross var sønn av sogneprest Hans Christian Ross (1797-1872) og Magdalene Cathrine Edle Meyer (1798–1867). Hans bror var lærer, filolog og arkeolog Immanuel Ross.
Liv og virke
Ross gikk på katedralskolen i Kristiansand, og ble deretter student i 1849, bare 16 år gammel. I 1855 ble han teologisk kandidat.
I 1880 ble det fremsatt et forslag om at Ross skulle få et professorat i norsk folkemål. Forslaget ble nedstemt da flere ved universitetet og Stortinget var imot Ross fordi han brukte landsmål.
Medstifter av «Forening for norske dialekter og folketraditioner» (1881), sammen med Peter Christen Asbjørnsen, Ivar Aasen, Sophus Bugge, Johan Fritzner, Moltke Moe, Johan Storm og Carl Richard Unger.
Folkeminnesamleren
Norsk Folkeminnesamling har 32 arkivmapper materiale etter Ross (brev, målprøver og tradisjonsmateriale som sagn, eventyr, viser).