Hans Simonsen-Sparboe: Forskjell mellom sideversjoner
m (→Kilder: lenkefix) |
m (lenker) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Hans Simonsen-Sparboe.jpg| Hans Simonsen-Sparboe, ordfører i Harstad 1917.}} | {{thumb høyre|Hans Simonsen-Sparboe.jpg| Hans Simonsen-Sparboe, ordfører i Harstad 1917.}} | ||
'''Hans Simonsen-Sparboe''', født [[27. desember]] [[1871]], død [[7. januar]] [[1957]], var agent og byens ordfører [[1917]], innvalgt i bystyret for Arbeiderpartiet. Han var gift med Antona (Kjeldsberg) Sparboe, født [[27. desember]] [[1874]], død [[7. mai]] [[1924]]. | '''Hans Simonsen-Sparboe''', født [[27. desember]] [[1871]], død [[7. januar]] [[1957]], var agent og byens ordfører [[1917]], innvalgt i bystyret for [[Arbeiderpartiet]]. Han var gift med Antona (Kjeldsberg) Sparboe, født [[27. desember]] [[1874]], død [[7. mai]] [[1924]]. | ||
Simonsen-Sparboe var leder av [[Trondenes sosialdemokratiske forening]] og arbeidet blant annet for å få en egen partiavis til byen, og i [[1917]] ble bladet [[Folkeviljen]] flyttet fra [[Sjøvegan]] til [[Harstad]]. | Simonsen-Sparboe var leder av [[Trondenes sosialdemokratiske forening]] og arbeidet blant annet for å få en egen partiavis til byen, og i [[1917]] ble bladet [[Folkeviljen]] flyttet fra [[Sjøvegan]] til [[Harstad]]. | ||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
Ved stortingsvalget i 1918 fikk Simonsen-Sparboe 60% av stemmene i Harstad. | Ved stortingsvalget i 1918 fikk Simonsen-Sparboe 60% av stemmene i Harstad. | ||
DNA fikk etter hvert en klarere revolusjonær holdning og i 1919 meldte partiet seg inn i 3. Internasjonale (Komintern). Her kom blant annet spørsmålet om å fjerne kristendomsundervisningen i skolen opp, en programpost som Simonsen-Sparboe tok sterkt avstand fra. Konsekvensen ble at han meldte overgang til Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti da dette ble stiftet i 1921. Han ble det nye partiets selvskrevne formann i Harstad, og ble også leder av fylkespartiets avdeling. Ved partisamlingen i 1927 gikk han tilbake til «moderpartiet». | DNA fikk etter hvert en klarere revolusjonær holdning og i 1919 meldte partiet seg inn i 3. Internasjonale (Komintern). Her kom blant annet spørsmålet om å fjerne kristendomsundervisningen i skolen opp, en programpost som Simonsen-Sparboe tok sterkt avstand fra. Konsekvensen ble at han meldte overgang til [[Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti]] da dette ble stiftet i 1921. Han ble det nye partiets selvskrevne formann i Harstad, og ble også leder av fylkespartiets avdeling. Ved partisamlingen i 1927 gikk han tilbake til «moderpartiet». | ||
Den store lokale stridssaken i denne tiden var bygging av nytt sykehus i byen. Den saken endte med at amtstinget (fylkestinget) vedtok med knappest mulig flertall at Harstad skulle få nytt sykehus, og her spilte Simonsen-Sparboe en vesentlig rolle. | Den store lokale stridssaken i denne tiden var bygging av nytt sykehus i byen. Den saken endte med at amtstinget (fylkestinget) vedtok med knappest mulig flertall at Harstad skulle få nytt sykehus, og her spilte Simonsen-Sparboe en vesentlig rolle. | ||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*[[Steinnes, Kristian]]: ''Ved egne krefter''. Harstad 2003. | *[[Steinnes, Kristian]]: ''Ved egne krefter''. Harstad 2003. | ||
*Gravstein på Tofta gravlund. | *Gravstein på Tofta gravlund. | ||
| Linje 29: | Linje 28: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1871]] | [[Kategori:Fødsler i 1871]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1957]] | [[Kategori:Dødsfall i 1957]] | ||
[[Kategori:Avholdsrørsla]] | |||
Sideversjonen fra 26. okt. 2010 kl. 10:57
Hans Simonsen-Sparboe, født 27. desember 1871, død 7. januar 1957, var agent og byens ordfører 1917, innvalgt i bystyret for Arbeiderpartiet. Han var gift med Antona (Kjeldsberg) Sparboe, født 27. desember 1874, død 7. mai 1924.
Simonsen-Sparboe var leder av Trondenes sosialdemokratiske forening og arbeidet blant annet for å få en egen partiavis til byen, og i 1917 ble bladet Folkeviljen flyttet fra Sjøvegan til Harstad.
En av kampsakene ved ordførervalget i 1917, var avholdssaken. En annen sak for partiet var motstand mot Forsvaret, og i 1913 var Simonsen-Sparboe sentral i et stort folkemøte på Harstad Arbeidersamfund som endte med å protestere mot et forslag til utvidelse av verneplikten fra 72 til 96 dager.
Ved stortingsvalget i 1918 fikk Simonsen-Sparboe 60% av stemmene i Harstad.
DNA fikk etter hvert en klarere revolusjonær holdning og i 1919 meldte partiet seg inn i 3. Internasjonale (Komintern). Her kom blant annet spørsmålet om å fjerne kristendomsundervisningen i skolen opp, en programpost som Simonsen-Sparboe tok sterkt avstand fra. Konsekvensen ble at han meldte overgang til Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti da dette ble stiftet i 1921. Han ble det nye partiets selvskrevne formann i Harstad, og ble også leder av fylkespartiets avdeling. Ved partisamlingen i 1927 gikk han tilbake til «moderpartiet».
Den store lokale stridssaken i denne tiden var bygging av nytt sykehus i byen. Den saken endte med at amtstinget (fylkestinget) vedtok med knappest mulig flertall at Harstad skulle få nytt sykehus, og her spilte Simonsen-Sparboe en vesentlig rolle.
Hans Simonsen-Sparboe er gravlagt på Tofta gravlund.
Kilder
- Steinnes, Kristian: Ved egne krefter. Harstad 2003.
- Gravstein på Tofta gravlund.
- Kristiansen, Gunnar E.:Sigurd Simensen kommunist og pressemann: [1] Master i historie UiTø 2006