Hans Simonsen-Sparboe: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| (5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{Thumb|Hans Simonsen-Sparboe.jpg| Hans Simonsen-Sparboe, ordfører i Harstad 1917.}} | ||
'''Hans Simonsen-Sparboe''', født [[27. desember]] [[1871]] på Rensaa i det som den gang var [[Ibestad kommune|Ibestad herred]], død [[7. januar]] [[1957]], var agent og | '''Hans Simonsen-Sparboe''', født [[27. desember]] [[1871]] på [[Renså|Rensaa]] i det som den gang var [[Ibestad kommune|Ibestad herred]], død [[7. januar]] [[1957]] i Harstad, var agent og ordfører i Harstad [[1917]], innvalgt i bystyret for [[Arbeiderpartiet]]. Han var gift med Antona (Kjeldsberg) Sparboe, født [[27. desember]] [[1874]], død [[7. mai]] [[1924]]. Foreldrene hans kom fra Sandstrand. | ||
Simonsen-Sparboe kom til Harstad i 1898 hvor han ble leder av [[Trondenes sosialdemokratiske forening]] og arbeidet blant annet for å få en egen partiavis til byen, og i [[1917]] ble bladet [[Folkeviljen]] flyttet fra [[Sjøvegan]] til [[Harstad]]. | Simonsen-Sparboe kom til Harstad i 1898 hvor han ble leder av [[Trondenes sosialdemokratiske forening]] og arbeidet blant annet for å få en egen partiavis til byen, og i [[1917]] ble bladet [[Folkeviljen]] flyttet fra [[Sjøvegan]] til [[Harstad]]. | ||
<gallery> | |||
Valglisteforslag til første kommunestyrevalg i Harstad i Haalogaland 28.10.1903.jpg|Simonsen-Sparboe ble foreslått som uavhengig kandidat til det første bystyret i Harstad. [[Haalogaland]] 28. oktober 1903 | |||
</gallery> | |||
En av kampsakene ved ordførervalget i 1917, var avholdssaken. En annen sak for partiet var motstand mot Forsvaret, og i [[1913]] var Simonsen-Sparboe sentral i et stort folkemøte på [[Harstad Arbeidersamfund]] som endte med å vedta en protest mot et forslag til utvidelse av verneplikten fra 72 til 96 dager. | En av kampsakene ved ordførervalget i 1917, var avholdssaken. En annen sak for partiet var motstand mot Forsvaret, og i [[1913]] var Simonsen-Sparboe sentral i et stort folkemøte på [[Harstad Arbeidersamfund]] som endte med å vedta en protest mot et forslag til utvidelse av verneplikten fra 72 til 96 dager. | ||
| Linje 23: | Linje 25: | ||
*Gravstein på Tofta gravlund. | *Gravstein på Tofta gravlund. | ||
*[[Kristiansen, Gunnar E]].:''Sigurd Simensen kommunist og pressemann'': [http://www.ub.uit.no/munin/bitstream/10037/27/1/thesis.pdf] Master i historie UiTø 2006 | *[[Kristiansen, Gunnar E]].:''Sigurd Simensen kommunist og pressemann'': [http://www.ub.uit.no/munin/bitstream/10037/27/1/thesis.pdf] Master i historie UiTø 2006 | ||
*''[[Folkeviljen]]'' 23. november og 14. desember 1922 | *''[[Folkeviljen]]'' 23. november og 14. desember 1922. | ||
* {{hbr1-1|pf01036944002388|Hans Simonsen-Sparboe}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Simonsen-Sparboe, Hans }} | {{DEFAULTSORT:Simonsen-Sparboe, Hans}} | ||
[[Kategori:Handelsfolk]] | [[Kategori:Handelsfolk]] | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Tjeldsund kommune]] | |||
[[Kategori:Skånland]] | |||
[[Kategori:Sandstrand]] | |||
[[Kategori:Harstad kommune]] | [[Kategori:Harstad kommune]] | ||
[[Kategori:Ordførere]] | [[Kategori:Ordførere]] | ||
[[ | [[Kategori:Ap-politikere]] | ||
[[Kategori:NSA-politikere]] | [[Kategori:NSA-politikere]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1871]] | [[Kategori:Fødsler i 1871]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1957]] | [[Kategori:Dødsfall i 1957]] | ||
[[Kategori:Avholdsfolk]] | [[Kategori:Avholdsfolk]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 14:45
Hans Simonsen-Sparboe, født 27. desember 1871 på Rensaa i det som den gang var Ibestad herred, død 7. januar 1957 i Harstad, var agent og ordfører i Harstad 1917, innvalgt i bystyret for Arbeiderpartiet. Han var gift med Antona (Kjeldsberg) Sparboe, født 27. desember 1874, død 7. mai 1924. Foreldrene hans kom fra Sandstrand.
Simonsen-Sparboe kom til Harstad i 1898 hvor han ble leder av Trondenes sosialdemokratiske forening og arbeidet blant annet for å få en egen partiavis til byen, og i 1917 ble bladet Folkeviljen flyttet fra Sjøvegan til Harstad.
Simonsen-Sparboe ble foreslått som uavhengig kandidat til det første bystyret i Harstad. Haalogaland 28. oktober 1903
En av kampsakene ved ordførervalget i 1917, var avholdssaken. En annen sak for partiet var motstand mot Forsvaret, og i 1913 var Simonsen-Sparboe sentral i et stort folkemøte på Harstad Arbeidersamfund som endte med å vedta en protest mot et forslag til utvidelse av verneplikten fra 72 til 96 dager.
Ved stortingsvalget i 1918 fikk Simonsen-Sparboe 60% av stemmene i Harstad.
DNA fikk etter hvert en klarere revolusjonær holdning og i 1919 meldte partiet seg inn i 3. Internasjonale (Komintern). Her kom blant annet spørsmålet om å fjerne kristendomsundervisningen i skolen opp, en programpost som Simonsen-Sparboe tok sterkt avstand fra. Konsekvensen ble at han meldte overgang til Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti da dette ble stiftet i 1921. Han ble det nye partiets selvskrevne formann i Harstad, og ble også leder av fylkespartiets avdeling.
Da «det socialdemokratiske parti» stilte liste til kommunevalget i Harstad i 1922 sto Simonsen-Sparboe på en beskjeden 10. plass, men ble partiets eneste representant i bystyret.
Ved partisamlingen i 1927 gikk han tilbake til «moderpartiet».
Den store lokale stridssaken i denne tiden var bygging av nytt sykehus i byen. Den saken endte med at amtstinget (fylkestinget) vedtok med knappest mulig flertall at Harstad skulle få nytt sykehus, og her spilte Simonsen-Sparboe en vesentlig rolle.
Hans Simonsen-Sparboe er gravlagt på Tofta gravlund.
Kilder
- Steinnes, Kristian: Ved egne krefter. Harstad 2003.
- Gravstein på Tofta gravlund.
- Kristiansen, Gunnar E.:Sigurd Simensen kommunist og pressemann: [1] Master i historie UiTø 2006
- Folkeviljen 23. november og 14. desember 1922.
- Hans Simonsen-Sparboe i Historisk befolkningsregister.