Hans Skarphagen

Hans Skarphagen (opprinnelig Hansen) (født 8. august 1888 i Larvik, død 1971 i Bærum bar ingeniør, professor og minister i Vidkun Quislings andre regjering fra februar 1944 og resten av okkupasjonen. I 1946 ble han dømt til 20 års tvangsarbeid. Skarphagen var sønn av

Liv

Han var utdannet fra mekanisk linje ved daværende Skiensfjordens tekniske fagskole i Porsgrunn 1905-1907 (per 2010 var den en del av Høgskolen i Telemark). Så jobbet Skarphagen til 1911 som verksmester ved Drammens Armaturfabrikk.

Ved hjelp av et bedriftsstipend reiste han til Karlsruhe, fullførte videregående skole samme år og deretter studerte han ved den tekniske høyskolen i Karlsruhe, hvor han tok diplomeksamen i 1916.

Da Skarphagen kom tilbake til Norge arbeidet han først ved A/S Watt i Oslo som overingeniør 1916-1921 og så ved Vardal kommunale elektrisitetsverk som driftsbestyrer før han i 1926 reiste til Irland for å arbeide som senior- og kontrollingeniør ved utbyggingen og reguleringen av Shannonelven, Shannon Power Development, for det tyske firmaet Siemens-Schuckert og den irske regjeringen. Da Skarphagen flyttet tilbake til Norge i 1930 ble han ansatt som overingeniør ved Elektrisk Bureau og bosatte seg i Mellomveien 5 i Høvik.

I 1936 ble Skarphagen professor i maskinteknisk fabrikkdrift og verktøymaskiner ved Norges Tekniske Høyskole.

Nasjonal Samling

Den tyske hustruen til Skarphagen meldte både seg selv og mannen inn i Nasjonal Samling i 1933, men han var ikke politisk aktiv før 1940.

Under den tyske okkupasjonen hadde han en rekke sentrale verv. Så var Skarphagen ekspedisjonssjef i Kirke- og undervisningsdepartementet februar-juli 1941 og han var såkalt kommisarisk leder av NRK 1. juli 1942-1944.

Han arbeidet også i energisektoren, blant annet med vassdrags- og energispørsmål i Arbeidsdepartementet november 1941-februar 1942 og var deretter konstituert generaldirektør for Norges Vassdrags- og elektrisitetsvesen.

Skarphagen var utpreget tyskvennlig og gikk langt i å ville gi konsesjon

---