Harald Hårdrådes plass: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(→‎Galleri: setter inn ubrukt bilde etc.)
 
(4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Harald Hårdrådes plass Oslo 2012.jpg | Harald Hårdrådes plass i bydel Gamle Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}  
{{thumb|Harald Hårdrådes plass Oslo 2012.jpg | Harald Hårdrådes plass i bydel Gamle Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}  
'''[[Harald Hårdrådes plass]]''' ligger i [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]] i [[Oslo]] ([[Bydel Gamle Oslo]]), ved krysset [[Schweigaards gate]]/[[Klostergata (Oslo)|Klostergata]]. Plassen ble navngitt i 1886 etter kong [[Harald III Hårdråde|Harald Hårdråde]] (1015-66), som i følge Snorre grunnla Oslo ca. 1050. Harald ble drept under ''Slaget ved Stamford Bridge'' utenfor York i Nord-England i år 1066.
'''[[Harald Hårdrådes plass]]''' ligger i [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]] i [[Oslo]] ([[Bydel Gamle Oslo]]), ved krysset [[Schweigaards gate (Oslo)|Schweigaards gate]]/[[Klostergata (Oslo)|Klostergata]]. Plassen ble navngitt i 1886 etter kong [[Harald Hardråde]] (1015-66), som i følge Snorre grunnla Oslo ca. 1050. Harald ble drept under ''Slaget ved Stamford Bridge'' utenfor York i Nord-England i år 1066.


Tomten til plassen ble gitt til kommunen av eieren, overrettssakfører G. Henriksen, på betingelse at det skulle settes opp en bautastein av kong Harald Hårdråde her. Plassen fikk deretter navnet sitt. Tanken om en bautastein over kongen hadde tidligere vært diskutert, første gang rundt 1880, og en pengeinnsamling hadde blitt startet. En plassering på [[St. Halvards plass]] var blitt foreslått, men forkastet av kommunen, som hadde etablert en fontene der.  Tanken om en bauta kom altså ''før'' tanken om en Harald Hårdrådes plass.
Tomten til plassen ble gitt til kommunen av eieren, overrettssakfører G. Henriksen, på betingelse at det skulle settes opp en bautastein av kong Harald Hårdråde her. Plassen fikk deretter navnet sitt. Tanken om en bautastein over kongen hadde tidligere vært diskutert, første gang rundt 1880, og en pengeinnsamling hadde blitt startet. En plassering på [[St. Halvards plass]] var blitt foreslått, men forkastet av kommunen, som hadde etablert en fontene der.  Tanken om en bauta kom altså ''før'' tanken om en Harald Hårdrådes plass.


== Bautaen over Harald Hårdråde ==
== Bautaen over Harald Hårdråde ==
{{thumb høyre|Harald Hårdrådes plass avdukning av bauta 1905.jpg|Foto fra avdukningen av Harald Hårdråde-bautaen 25. oktober 1905. |Severin Worm-Petersen/Teknisk Museum.}}  
{{thumb|Harald Hårdrådes plass avdukning av bauta 1905.jpg|Foto fra avdukningen av Harald Hårdråde-bautaen 25. oktober 1905. |Severin Worm-Petersen/Teknisk Museum.}}  
En granittbauta, smykket med bronserelieff av kong Harald Hårdråde utført av [[Lars Utne]], ble avduket på plassen 25. oktober 1905, forøvrig dagen før den svenske Riksdagen formelt anerkjente den norske selvstendigheten.  I sin aftenutgave dagen etter refererte Aftenposten fra professor [[Yngvar Nielsen]]s tale ved avdukningen (utdrag):
En granittbauta, smykket med bronserelieff av kong Harald Hårdråde utført av [[Lars Utne]], ble avduket på plassen 25. oktober 1905, forøvrig dagen før den svenske Riksdagen formelt anerkjente den norske selvstendigheten.  I sin aftenutgave dagen etter refererte Aftenposten fra professor [[Yngvar Nielsen]]s tale ved avdukningen (utdrag):


Linje 20: Linje 20:
== Galleri ==
== Galleri ==
<gallery>
<gallery>
Fil: Harald Hårdrådes plass Oslo 2012 skilt.jpg|Skilt ved Harald Hårdrådes plass. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Harald Hårdrådes plass Oslo 2012 skilt.jpg|Skilt ved Harald Hårdrådes plass. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil: Harald Hårdrådes plass Oslo 2012 bauta.jpg|Harald Hårdråde-bautaen på Harald Hårdrådes plass, med relieff  av [[Lars Utne]], ble avduket i 1905. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Harald Hårdrådes plass Oslo 2012 bauta.jpg|Harald Hårdråde-bautaen på Harald Hårdrådes plass, med relieff  av [[Lars Utne]], ble avduket i 1905. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil: Nedstigningstårn Harald Hårdrådes plass Oslo 2012.jpg|Nedstigningstårn ved Harald Hårdrådes plass {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Nedstigningstårn Harald Hårdrådes plass Oslo 2012.jpg|Nedstigningstårn ved Harald Hårdrådes plass. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil: Faksimile Aftenposten 1948 Harald Hårdrådes plass Oslo.JPG|Faksimile fra Aftenposten 15. juli 1948: Notis om Harald Hårdrådes plass.
Fil:Faksimile Aftenposten 1948 Harald Hårdrådes plass Oslo.JPG|Faksimile fra Aftenposten 15. juli 1948: Notis om Harald Hårdrådes plass.
Fil:1 Oslo. Parti fra Harald Haarraades Plass - no-nb digifoto 20151106 00115 bldsa PK07979.jpg|Parti fra Harald Hårdrådes plass. {{byline|[[Johan Henrik Küenholdt|J.H. Küenholdt]]}}
Fil:1213 Oslo. Harald Haarraades plass - no-nb digifoto 20151106 00118 bldsa PK07983.jpg|Motiv fra plassen. {{Byline|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}
</gallery>
</gallery>


Linje 36: Linje 38:
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Gamlebyen (Oslo)]]
[[Kategori:Gamlebyen (Oslo)]]
{{bm}}
{{artikkelkoord|59.907544|N|10.772687|Ø}}
{{artikkelkoord|59.907544|N|10.772687|Ø}}

Nåværende revisjon fra 2. feb. 2024 kl. 08:44

Harald Hårdrådes plass i bydel Gamle Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Harald Hårdrådes plass ligger i Gamlebyen i Oslo (Bydel Gamle Oslo), ved krysset Schweigaards gate/Klostergata. Plassen ble navngitt i 1886 etter kong Harald Hardråde (1015-66), som i følge Snorre grunnla Oslo ca. 1050. Harald ble drept under Slaget ved Stamford Bridge utenfor York i Nord-England i år 1066.

Tomten til plassen ble gitt til kommunen av eieren, overrettssakfører G. Henriksen, på betingelse at det skulle settes opp en bautastein av kong Harald Hårdråde her. Plassen fikk deretter navnet sitt. Tanken om en bautastein over kongen hadde tidligere vært diskutert, første gang rundt 1880, og en pengeinnsamling hadde blitt startet. En plassering på St. Halvards plass var blitt foreslått, men forkastet av kommunen, som hadde etablert en fontene der. Tanken om en bauta kom altså før tanken om en Harald Hårdrådes plass.

Bautaen over Harald Hårdråde

Foto fra avdukningen av Harald Hårdråde-bautaen 25. oktober 1905.
Foto: Severin Worm-Petersen/Teknisk Museum.

En granittbauta, smykket med bronserelieff av kong Harald Hårdråde utført av Lars Utne, ble avduket på plassen 25. oktober 1905, forøvrig dagen før den svenske Riksdagen formelt anerkjente den norske selvstendigheten. I sin aftenutgave dagen etter refererte Aftenposten fra professor Yngvar Nielsens tale ved avdukningen (utdrag):

Oslos grundlægger, Norges konge Harald Sigurdsøn, kaldet Haardraade, staar i historien som en af de mænd, der ikke kan maales med vanlige maal. ... Naar der i dag paa samme grund, hvor han selv anlagde en af Norges ældste kjøbstæder, bringes en hyldest til den store herskers minde, - naar der i Oslo for kong Harald reises et monument, som for kommende slegter skal forkynde hans omfattende gjerning, da staar han for os, først og fremst som den ordnende og værnende fyrste. ... I disse, for Norges fremtid afgjørende dage skal vi i ham se et exempel paa vort folks evne til at gribe de store tidens tanker. ... Lad saa det slør falde, som endnu dækker for mindesmerket over Oslos langtskuende grundlægger. Leve kong Haralds store minde!

Rundt bautaen sto det opprinnelig 15 granittblokker som «runesteiner». Disse ble senere erstattet med et grøntanlegg.

Tanta til Beate

Det var i området ved Harald Hårdrådes plass at visesangeren Lillebjørn Nilsens Tanta til Beate holdt til. De første linjene i sangen lyder slik (fra albumet Original Nilsen fra 1982):

Tanta til Beate, hun bor i ei gate i Gamleby'n. / Og med hatt og fjær er hun et vakkert syn! / På vei ned Schweigaards gate for å gå og mate duene / Mellom røyk og gass på Harald Hårdrådes plass.

Galleri

Kilder og referanser

Koordinater: 59.907544° N 10.772687° Ø